Paula bor i Dublin og tilhører byens arbeiderklasse, som de fleste hovedpersonene i Roddy Doyles forfatterskap gjør. Hun traff tidlig den kjekke Charlo Spencer og giftet seg med han. Så følger historien om hvordan årene med mannen tar fra henne alt: helsa, sjølrespekten og muligheten for å være mor for de 4 barna. Charlo slår og holder henne nede på alle vis. Paula drikker. Mye.

Alt dette foregår i den boka som kom i 1996 og som heter Dama som gikk på dører.

I årets bok, som rett og slett heter Paula Spencer, er Charlo død og Paula er tørrlagt på fjerde måneden. Hun er blitt 48 år.
Er det for seint å få et tilnærmet normalt liv for en familie som ikke har noen trening i å leve vanlige liv og gjøre vanlige ting?
Er det mulig å bli mor for barna igjen etter at de har måttet være mor for henne i så mange år?
Går det an å bygge opp selvrespekten igjen etter å ha vært et offer så lenge og ingen tror de kan stole på deg?

Vi følger Paula gjennom et år. Langsomt bygger hun stein på stein. Sett utenfra kan det fortone seg som småstein. Men for henne er det kampesteiner som det koster mye å få på plass.

Forfatteren Levi Henriksen har sagt at for han er det viktigere å skrive om mennesker som er tvunget i kne og prøver å reise seg enn om mennesker som står og blir tvunget i kne.
Paula har begynt å reise seg, og vi får følge henne et stykke på vei og glede oss med henne!

Det er ikke nødvendig å ha lest den første for å kunne lese denne. Men blir du nysgjerrig på forhistoria underveis, går det an å ta den etterpå!


sf

LÅN DENNE