MAUS: en overlevendes fortelling av Art Spiegelman
My father bleeds history (1973-86) og And here mye troubles began (1986-91).
Denne tegneserien er en selvbiografisk historie i to deler om far og sønn. Arts far, Vladek Spiegelman, forteller til sønnen om hvordan han som polsk jøde overlevde 2. verdenskrig og holocaust. Boken handler også om forfatterens problematiske forhold til faren, hvordan morens selvmord påvirket begge og hvordan krigens sår forplanter seg nedover generasjonene. Historien er engasjerende og rørende. Spiegelman framstiller forskjellige grupper mennesker antropomorfisk. Jødene er mus, polakkene er griser og tyskerne katter. I tegneserietradisjonen blir dyrefigurer ofte brukt i ”funny animals”-sjangeren for barn. I denne sammenhengen blir dette uttrykket en ironisk kommentar til den nazistiske propagandaen under krigen, som brukte de samme virkemidlene. Svart-hvitt tegningene er detaljerte, med forholdsvis mye tekst. Teksten kommenterer bildene, viser dialogen og forteller det som må sies med ord. Dette er en klassiker innenfor sjangeren tegneserieroman. I 1992 vant boken Pulitzerprisen og i 1993 den norske Sproingprisen for beste utenlandske tegneserie.

PERSEPOLIS av Marjane Satrapi
Persepolis er en selvbiografisk oppvekstskildring fra Iran. Den starter i 1979 idet sjahen blir styrtet av det fundamentalistiske styret. Fortellingen gir en god innsikt i både Irans historie og hvordan hverdagen endret seg for folk flest etter sjahen. Kvinnene tvinges til å bruke slør, og tusenvis av vanlige folk blir fengslet. Den beskriver på en humoristisk, men samtidig alvorlig måte de absurde motsetningene mellom det private og det offentlige livet. Vi følger Marjanes trassige kamp for å lure moralens voktere. Hun oppdager pønk, Bee Gees og Iron Maiden, men under ligger det en angst for krig og forfølgelse. For å beskytte henne blir Marjane sendt alene til Wien som fjortenåring, for å gå på den franske skolen. Hun blir omsider godtatt, men er ensom, har kjærlighetssorg og hjemlengsel. Etter 4 år flytter hun tilbake til Iran. Nå blir hun konfrontert med hvordan både hjemlandet og hun selv har forandret seg. Hun begynner på kunstskole og gifter seg. 24 år gammel innser hun at Iran ikke er et blivende sted, selv om hun føler seg som iraner. Hun skiller seg og flytter til Paris. En gripende historie om å kjempe for frihet og være tro mot seg selv.

Persepolis er enkelt, men stilsikkert tegnet i svart-hvitt. Bildene utfyller teksten, og forsterker ofte følelser eller hendelser som teksten bare antyder. Tegnefilmen Persepolis er bygd på flere av Satrapis bøker, og hadde premiere ved Cannes-festivalen i 2007, der den vant Juryprisen og ble nominert til Gullpalmen.

PALESTINA
av Joe Sacco

Denne tegneserien om først ut som føljetong i ti deler i USA i 1994. Joe Sacco tilbrakte 2 mnd. i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza i 1991-1992, under den første Intifadaen. Han reiste rundt med båndopptaker, penn, papir og kamera, og gjenga opplevelsene kronologisk. Boka fokuserer på hverdagslivet i de okkuperte områdene og forteller om palestinernes daglige kamp, frustrasjoner og nedverdigelser. Sacco plasserer seg selv bevisst som en vestlig som kommer til Midtøsten for å konfrontere en virkelighet som er ukjent for hans amerikanske publikum. Han innbilder seg ikke at han er en ”nøytral” observatør som kan forbli usynlig og uten påvirkning på hendelsene rundt ham, men deltar i livet deres. Illustrasjonene er detaljerte svart-hvitt tegninger med forholdsvis mye innholdsmettet tekst.

FOTOGRAFEN
Denne boka er opplevd, fotografert og fortalt av Didier Lefèvre, skrevet og tegnet av Emmanuel Guibert, og fargelagt av Frédéric Lemercier (persisk teksting av Marjane Satrapi). Dette er historien til en ung fransk fotograf, Didier Lefèvre, som i slutten av juli 1986 drar på sitt første store oppdrag som fotograf. Han skal følge Leger uten grenser (MSF) til hjertet av Afghanistan for å dokumentere en karavane med MSF-arbeidere som skal til et lite krigssykehus i en avsidesliggende dal, og etterpå opprette et nytt sykehus i en annen dal. Dette foregår under krigen mellom Sovjetunionens invasjonshær og den kommunistiske regjeringshæren i Kabul på den ene siden, og motstandsbevegelsen Mujahedin på den andre. Den forteller historien til enkeltskjebner i en storkonflikt, og om de fascinerende menneskene som er kommet for å reparere skadene som andre har forårsaket. Dette en dramatisk, engasjerende, tankevekkende og rørende fortelling om Didiers strabasiøse opplevelser, og om de livslange vennskapene som dannes. Dette er en tegneserie som kombinerer svart-hvitt fotografier og fargetegninger på en utrolig interessant måte, med spennende kontraster. Det oppstår en forskjell som oppfattes som mer eller mindre ”nåtidig” (foto) eller et mer tilbakeskuende blikk (tegning). Det er ikke mye tekst, den er enkel, men reflektert og viser ofte humor midt i alvoret. Dette er en fantastisk hyllest til hjelpearbeiderne i Leger uten grenser og andre hjelpeorganisasjoner som risikerer sitt eget liv for å hjelpe andre. På slutten av boka får vi en oppsummering av hvordan det gikk med mange av menneskene fotografen ble kjent med, nesten 20 år seinere.

Lån MAUS
Lån PERSEPOLIS
Lån PALESTINA
Lån FOTOGRAFEN

PETER ADOLPHSEN: MACHINE

Den danske forfatteren Peter Adolphsen, født 1972, har gitt ut 6 bøker så langt, etter at han debuterte i 1996 med ”Små historier”. Så kom ”Små historier 2” i 2000, og to kortromaner i 2003 og 2006: ”Brummstein” og ”Machine”. Han har også skrevet to barnebøker. De to kortromanene er oversatt til norsk, ”Machine” i år. Ei tynn bok, 78 sider, men den rommer et langt tidsrom, faktisk helt fra ”Big bang”, da Universet ble født, for ca. 14 milliarder år sia, og fram til dagen i dag. Vi blir introdusert for et individ av arten Eohippus, (”Daggryhest”), som altså er en liten urhest, på størrelse med en hund, som levde for 55 millioner år sia. Den her hesten drukner i en innsjø, og blir iløpet av årmillionene (ufattelige tidsrom !) dekket av kilometertykke sedimentlag, og hestekroppen blir omdanna til olje, og hestehjertet blir til én spesiell dråpe olje, som vi så følger til den omdannes til eksos, kl. 19.59 den 23. juni 1975 i Austin, Texas. Det er rammefortellinga. Og innenfor den her ramma kan forfatteren skrive om mange ting. Om en aserbajdsjaner, Djamolidin Hasanov, som i 1970 flykter til Iran og videre til USA og der skifter navn til Jimmy Nash, her er et par sider om mormonismen, en fem siders beskrivelse av en LSD-rus, litt om Emily Dickinson, og om haiku-dikting, og mye mer ! Og hele tida, og stadig tilbakevendende, er det naturvitenskapelige beskrivelser av forskjellige aspekter ved Universets utvikling. Kort sagt: det er ei rikt sammensatt og mange-fassettert bok, en mellomting mellom roman og natur-historisk essay. Peters brev til verden anbefales.
Noen ord om titlen: Machine. En maskin er jo en innretning som trenger olje, å smøres med olje, men jeg tror nok også at forfatteren kontemplerer over Universet som maskin ? Fra begynnelsen til slutten, en altomfattende maskin. Der fri vilje og tilfeldighet er underorna den umenneskelige, kosmiske (eller skal vi si: komiske ?) mekanikken.

Lån denne