Bokanbefalinger


20 november, 2009:
Torgny Lindgren: Norrlands akvavit


Olof Helmersson, gammel frikirkelig predikant, kommer tilbake til den lille bygda i Västerbotten hvor han praktiserte, 50 år etter at han dro derifra. Han er fortsatt predikant, men nu vil han oppheve omvendelsen som han ledet folk inn i. Nu vil han avkristne folk, fortelle dem at Gud er en illusjon og at det ikke finnes noen mening i tilværelsen.
Han er 83 år, og kommer med klappsykkelen som han skal dra rundt om til gårdene på. Han har tenkt seg å be om losji hos vennen Eberhard. Men Eberhard er død, Asta og Iver bor der nu. De gir Olof husly, mat og en perm. I permen har Eberhard limt inn dødsannonsene til folk i bygda. Olof’s prosjekt er over, de han kom for å ’omvende’, er så godt som alle døde.
Men blandt de som er igjen, er Gerda. Gerda har fortsatt troen, her har Olof en jobb å gjøre. Gerda ligger og skal dø og er halvveis hos Gud. Olof får seg ikke riktig til å begynne å hersje med dette lille frøet av et menneske som snart ikke er her mer. Gerda overtaler Olof til å gi henne den siste nattverd. Det er her han ser sitt snitt: - Akevitt.
Lindgren skriver om døden med et sorgmuntert alvor. Det er ei fornøyelig bok å lese, man småhumrer for seg selv, samtidig som det ømme, det vare og nakne sniker seg inn og beveger. Det er godt å være i selskap med en forfatter som gjennom erfaring og levd liv har visdom og menneskekunnskap å dele. Boka formidler et avklaret forhold til døden som gir ro og gjør boka til ei lun og nydelig fortelling. Boka har noen fotografier og de dokumentariske dryppene gjør at fortellingen oppleves som ei fortelling fra virkeligheten.

Tao

Lån denne



13 november, 2009:
Hallgrimur Helgason: Stormland


Hovedpersonen i boka er Böddi. Han returnerer til heimbygda si etter flere års studieopphold i Tyskland. Han har lært tysk, og oversetter Goethe og Nietzsche til islandsk på fritiden. Han jobber som lærer på den videregående skolen, inntil han blir oppsagt.
Böddi ser Island som har mistet sin kultur til fordel for konsum, lettkjøpt underholdning og åndelig tomgang. Han er opprørt og bruker internett og blogg som ventil for sinnet sitt. Her skriver han om ’dette åndsforlatte varmtvannshelvetet’ bebodd av ’bløtdyr’ og ’sutrende pyser’. Han navngir virkelige personer og henger dem ut. Dette blir selvfølgelig ikke tatt godt imot, og istedet for å vekke folk, får han de imot seg. Böddi er ulykkelig, han vil det gode, men får det ikke til.
Han lever aleina i kjelleren til mora. Han er forelska i Lara Maria, som jobber på bokhandelen og som han er sikker på er hans åndsfrende. Helt til han oppdager at også ho er oppslukt av videoverdenen. Han har en affære med Dagbjört, som blir med barn og med en voksende ømhet for barnet, ser han motstrebende for seg en framtid som familiefar. Helt til han får vite at barnet ikke er hans. Så dør mora, og huset selges.
Han har mistet alt – jobb, kjæreste, barn, mora og huset. Heimlandet, kulturen. Böddi er sint, fortvila. Han skaffer seg pistol og hest, og rir avgårde til Reykjavik. Han vil drepe statsministeren og starte revolusjon.
Boka er lettlest til tross for sitt volum på 574 sider, og kanskje særlig på grunn av det spreke språket. Slentrende og presist på samme tid, og med norske nyord og -sammenstillinger som gjør at man skvetter til innimellom.

Tao

LÅN DENNE



05 november, 2009:
Niels Fredrik Dahl: Herre


En historisk roman som foregår i Oslo, på Eidsvoll og i Nordmarka i årene 1830-1849. Romanen er basert på ei kjent og virkelig historie som det ikke finnes mye dokumentasjon om. Bernhard Herre levde mellom 1812-1849, hans bok ’En jegers erindringer’ ble utgitt etter hans død.
Bernhard kommer til Christiania fra København sammen med sine foreldre og sin søster. Faren er kjøpmann og konkurs, nu ønsker han å starte på nytt i Christiania. Familien blir en del av societeten, og Bernhard møter de to menneskene som skal komme til å bety mest for ham – Camilla som han elsker, og Welhaven som han beundrer, som venn og forfatter.
Men Camilla forelsker seg i Welhaven. Welhaven, lovende forfatter, ser i Camilla en mulighet til kontakt med hennes bror Henrik. Men Henrik liker ikke Welhaven, og ønsker ikke hans besøk. Ei heller at han omgås Camilla. Bernhard får dermed rollen som budbringer og anstand for de to. Camilla tolererer Bernhard som en innpåsliten venn, og Welhaven bruker Bernhard etter sitt forgodtbefinnende - tidvis som venn og innforstått, tidvis hundser og sjikanerer han ham.
Bernhard er utenfor ’det gode selskap’, han er venneløs og uten selvtillit. Foreldrene er skuffa over Bernhard, han duger ikke, er ikke god nok og får ingenting til. Han har ikke klart å skape seg et eget liv, det finnes ingen ’oppdrift’ i ham. Når faren går konkurs også i Christiania, mister familien huset og sin posisjon i sosieteten og det går utforbakke med Bernhard. Men Camilla og Welhaven er fortsatt avhengige av ham, og han av dem, og han lar seg bruke.
Boka ligger nær opp til 18oo-tallets Christiania i måten omgivelser, personer og deres foretagender er beskrevet. Derfor er hverken kjærlighetshistorien eller Bernhards komplekse følelsesliv og sinn beskrevet psykologisk, årsaksforklart eller fortolka. Dette er en styrke ved boka og som leser spør en seg hvordan Bernhard fikk seg til å oppføre seg og gjøre som han gjorde? Boka gir ikke svar, men etterlater leseren i undring. Denne undringen over menneskenes mange måter å leve livet på, sitter i meg lenge etterpå – som en åpenhet mot livet. Det finnes ingen fasit for hvordan livet skal leves.
Det er ikke mye handling i boka, men den er aldri kjedelig. Teksten er brutt opp i korte og lengre passasjer, og veksler mellom fortellerstemmer, tid og sted. Forfatteren tør å være langsom og dvelende, noe som gjør boka til en veldig poetisk roman.

Tao

Lån denne



02 november, 2009:
Colin Tudge og Josh Young: Ida - The link

Jeg elsker dyr. De er behagelige eller skremmende å omgås. Ida var et dyr. En primat. Altså tilhørende den dyregruppen aper og mennesker også tilhører. Hun levde i "dyp tid" (en analogi til "deep space"), dvs. for ca. 47 millioner år sia, i evolusjonsperioden som kalles eocen, i det området som nå kalles Tyskland (var det ikke en idiot og lort der for litt sia som kalte seg Hitler ? han var et udyr). Jørn Hurums oppdagelse har fått relativt stor oppmerksomhet. Ida har nærmest blitt et ikon. Men, som Hurum sier: Ida fortjener denne oppmerksomheten. Forfatterne har, i denne helt nye boka, satt sammen, i populær form, det forskerne mener å vite på nåværende tidspunkt, til stjernebildet Ida, som lyser ufattelig langt borte fra, sett fra vårt ståsted i tida. Selvfølgelig er det divergerende tolkninger av Idas betydning og plassering på menneskets stamtre (eller om hun overhodet hører hjemme der), kanskje om ti års tid (sier Hurum) vil den vitenskapelige drøftingen ha munnet ut i en konklusjon. Boka har fargeillustrasjoner. Dette er vel så langt unna svinepornografi det er mulig å komme, men jeg vil mene at denne boka har interesse også utover fossilenes krets.

Lån denne

ØyE






Adresse:
Tromsø bibliotek og byarkiv
Postboks 6900
9299 Tromsø
E-post:
biblioteket@tromso.kommune.no


Åpningstider på hovedbiblioteket:
Man-tors: 09.00-19.00
Fredag: 09.00-17.00
Lørdag: 11.00-15.00
Søndag: 12-00-16.00 (søndagsåpent kun i vintersesongen)


Arkiv 
Adresse:
Tromsø bibliotek og byarkiv
Postboks 6900
9299 Tromsø
E-post:
biblioteket@
tromso.kommune.no


Åpningstider på hovedbiblioteket:
Man-tors: 09.00-19.00
Fredag: 09.00-17.00
Lørdag: 11.00-15.00
Søndag: 12-00-16.00 (søndagsåpent kun i vintersesongen)