AMIN MAALOUF

er en fransk-libanesisk journalist og forfatter, født i Beirut i en kristen arabisk familie og med arabisk som morsmål.

I 1977 emigrerte han med familien til Paris, hvor han siden har bodd.

Maalouf skriver på fransk og er oversatt til mer enn 20 språk. Det sentrale tema i bøkene hans er møtet mellom religioner og kulturer.

Åtte romaner, en historisk dokumentar og ei essaysamling er så langt oversatt til norsk.


SAMARKAND

Boka handler om den persiske dikteren Omar Khayyam (1048-1131) og det såkalte Samarkand-manuskriptet.

Khayyan var en av de største poetene i arabisk middelalder og en betydningsfull astronom og matematiker. Han var tilhenger av tankens frihet og en uredd talsmann for forsoning og toleranse mellom folkegrupper og muslimske shiaer og sunnier.

Han skrev dikt i verseformen roba`i, og Samarkandmanuskriptet i romanen er ei samling av disse diktene. På norsk finnes det et utvalg på 91 dikt som kom ut i 1997.

Maalouf blander fakta og fiksjon og skaper et fascinerende eventyr fra 1000-tallets Persia, med brutale mord og politiske intriger, for så å skildre det moderne Iran 900 år seinere gjennom øynene til en amerikaner på leting etter det berømte manuskriptet.

Rubaiyaat-manuskriptet påstås forøvrig å ha gått ned med Titanic i 1912.


LEO AFRIKANEREN

Leo Afrikaneren er en roman om den landflyktige Hassan, senere kalt Leo, en av 1500-tallets myteomspunnede oppdagelsesreisende.

I Andalusia i Spania levde jøder, muslimer og kristne fredelig sammen inntil kong Ferdinand og dronning Isabella i 1492 jaget arabere og jøder bort fra den iberiske halvøya.

Hassan var født i Granada, men vokste opp i Marokko. Som handelsmann og diplomat fulgte han de store karavanene gjennom Nord-Afrika.

I fire mektige romandeler – Granada, Fez, Kairo og Roma – får vi høre om reisene hans, og om kriger, kjærlighetseventyr og politiske intriger.
I Roma fikk han sitt latinske navn Leo Africanus – Afrikas løve.

Leo skrev ”Descriptio Africae”, som i lang tid var europeernes viktigste kilde til kunnskap om Afrika.


LYSETS HAGER

Lysets hager forteller livshistorien til Mani (216-274), maler, lege, profet og religionsstifter.
Han ble født i Mesopotamia (i dagens Irak) tidlig i det tredje århundre av vår tidsregning.

Mani prekte ”lysets evangelium”, et religiøst system som var en blanding av gnostisk kristen tro, gammel persisk zoroastrisme (den iranske profeten Zarathustras lære), buddhisme og noen hedenske elementer. Dette kom til å bli kjent under begrepet MANIKEISME og tiltrakk seg mange tilhengere fra forskjellige sosiale lag.

Magiene, zoroastrismens øversteprester, følte seg sterkt truet av denne nye religiøse retninga og fikk Mani fengslet, torturert og drept.

Manis budskap om toleranse og likeverd mellom religionene var kontroversielt den gangen og er høyst aktuell også i dagens verden.


HAVNENE I LEVANTEN

Havnene i Levanten er ei vakker kjærlighetshistorie med verdenshistorien som bakteppe – eller omvendt. Fortellinga begynner og slutter i ei gate i Paris, men hovedscenen er Midt-Østen og tidsrommet er begynnelsen av 1900-tallet og fram til slutten av 1970-årene.

Vi møter en familie med kryssende etniske familieallianser:

Hovedpersonen Ossyanes bestefar, som var lege i det gamle ottomanske rike, gifter seg på sine gamle dager med datter til den styrtede monarken. Ossyanes far, som etter hvert blir en rik forretningsmann, gifter seg med en armensk kvinne. Dette sees på som en politisk ukorrekt forbindelse som tvinger dem til å flytte fra Tyrkia til Libanon. Her vokser Ossyane opp. Selv gifter han seg med en europeisk jøde, altså et blandingsekteskap mellom muslim og jøde i Midt-Østen i 1947-48.

Slike familiekonstellasjoner var slett ikke uvanlig i Levanten. Få andre steder har møtet mellom ulike folkeslag og religioner ført til en så blomstrende kultur. Og få andre steder har konfliktene blitt så fastlåste som historien om forrige århundre (1900-tallet) viser oss.


BALDASSARES RUNDREISE

Hovedpersonen Baldassare Embriaco er en lærd og gudfryktig antikvar med virksomhet i Det nære Østen. Det nærmer seg Dyrets år, 1666, og det går redselsfulle rykter både i muslimske, jødiske og kristne kretser.
Folk tyr til tallmagi og annen overtro i skrekk eller i forventning om at verdens undergang er nært forestående.

Flere lærde er på jakt etter ei bok som angivelig skal inneholde Guds hemmelige hundrede navn. Det navnet som, hvis det blir uttalt, vil kunne avverge enhver fare, også Dommedag.

Baldassare er også besatt av å finne denne boka. Det fører ham på en vidstrakt reise langs Middelhavet – til byer som Konstantinopel og Smyrna, til Afrika-kysten og over til Genova – før ferden går nordover og han må flykte fra et London i flammer.

Under denne reisen skjer det merkelige ting med Baldassare, og om han finner boka får være et spenningsmoment for nye lesere.


TANIOS-KLIPPEN

Boka handler om innbyrdeskrig og stormaktpolitikk i Libanon rundt 1840.
Vi følger spillet mellom en lokal sjeik og landsbyen hans gjennom hele fortellinga.
Tanios er sønn av Lamia, som er gift med sjeikens slottsforvalter.
Siden sjeiken er kjent for sin kjærliget til kvinner, råder det en viss usikkerhet rundt farskapet.

Med denne nagende tvilen vokser Tanios opp. Dette er også noe av årsaken til at han seinere blir gitt en sentral rolle i Storbritannias maktspill i området. Det strammer seg nemlig til når pasjaen i Egypt utfordrer sultanen i Istanbul som regionens hersker, og briter og franskmenn satser på hver sin hest.

Det er fascinerende å lese om mangfoldet og toleransen som hersker i dette landet.
Først når noen vil forrykke den fine balansen og bevisst antenne religiøse og nasjonalistiske kruttønner, går det galt.


OPPHAV

Amin Maalouf kommer fra en libanesisk familie som er spredt over hele verden. I denne siste boka oversatt til norsk forsøker han å gi et innblikk i familiens liv og utallige skjebner.

Vi følger hans detektivarbeid og forsøk på å trenge gjennom familiemytene for å finne ut hva som egentlig skjedde med bestefar Botros og grandonkel Gebrayel. Den ene ble i hjemlandet og stiftet en ny utdanningsinstitusjon mens den andre dro via USA til Cuba.

I et intervju sier Maalouf at skjebnen til de to brødrene er som et bilde av Libanon: en reformator og brobygger og en emigrant.


IDENTITET SOM DREPER

Maaloufs bakgrunn har praktisk talt tvunget ham til å fintenke rundt identitetens vesen fordi han aldri kunne ta den for gitt.

Det har han blant annet gjort i denne essaysamlinga.
Her sier han i forordet:

Altså halvt fransk og halvt libanesisk? Overhodet ikke!
Identitet kan ikke deles opp, verken i halvdeler, tredeler eller adskilte soner.
Jeg har ikke flere identiteter, jeg har en eneste, og den består av alle de elementene som har formet den, ifølge en helt spesiell dosering som aldri er den samme fra person til person.

Han gjør altså krav på det han definerer som en kompleks identitet, og sier videre:

Alle mennesker har et mangfold av tilhørigheter som til tider kommer i konflikt og tvinger dem til å treffe opprivende valg.

Og videre:

…Det er neppe riktig å si at de er ”priviligerte”, men nettopp denne situasjonen gjør at de har en rolle å spille som brobyggere..
………
Deres kall er å være bindestreker, landganger, meglere mellom forskjellige samfunn og forskjellige kulturer.


KORSTOGENE SETT FRA ARABERNES SIDE

Dette er Amin Maaloufs debutbok. Her forteller han om korstogstida sett gjennom øynene til datidas kronikører og skribenter. De forteller om usiviliserte frankere, om voldtekt, drap, kannibalisme og plyndringer.

I etterordet skriver han om hvordan Orienten fremdeles betrakter Vesten som en naturlig fiende:

”Og det kan ikke råde noen tvil om at bruddet mellom disse to verdener oppstod med korstogene”.



FØRSTE ÅRHUNDRE ETTER BEATRICE

Handlinga er lagt noen år inn i framtida, der verden står overfor en demografisk katastrofe fordi det blir født for få jenter. Det er oppfunnet et medisinsk preparat som sikrer at det blir unnfanget flest guttebarn, og etter kort tid oppstår en dramatisk ubalanse.


SF