Et overflødighetshorn av ei bok. Denne boka kunne vært på 100 sider i stedet for 325 sider. Da hadde vi fått historien - selve ’plottet’ er ikke dypere. Men hva er ei elv uten elveleiene, munningene, osene og svingene den tar, for ikke å snakke om sideelvene? Hos Ulitskaja er det nettopp sideelvene som danner historien. De mange personene og deres gjøren og laden, forbindelsene eller mangelen på forbindelse mellom dem. Jo, det kan virke forvirrende. Boka hopper fra person til person, - de har ofte forskjellige navn, og mellom fortid og nåtid. Likevel, når man nærmer seg slutten, trer veven tydelig fram, og bokas historie folder seg helt ut. Kvinnene er dominerende i boka. Mange kvinner. Kvinnene og deres barn, først og fremst, så deres menn. Medea er renningen i veven. Hun er nummer 6 i en søskenflokk på 13. Da hun var 16, i 1916, døde foreldrene og hun hadde 5 mindre søsken å ta seg av, de to andre ble sendt til en tante. Hun ble gift, men fikk ingen barn, og når vi møter henne i bokas nutid – 1970-80-tallet, er hun enke. Hun bor på landet, i en liten landsby på Krim-halvøya. Og hit strømmer hennes nært på 30 tantebarn, etter nøye oppsatt tidstabell. På nabogården huser de også feriegjester. Det utspiller seg et sommerliv fullt av farger og smak, syn, lukter, drømmer og mareritt. Det er særlig 5 personer vi blir nærmre kjent med. Deres historier, innbyrdes møter og forhold til hverandre, også etter at de har reist fra Medeas landssted og tilbake til byene de bor i, får stor plass i boka. Deres møter får direkte innvirkning på Medea og hennes søster Aleksandra, som ikke har hatt kontakt med hverandre på 25 år, av en helt spesiell grunn. Medea og Aleksandra er de siste renrasede grekere igjen av deres familie, som i en fjern fortid slo seg ned på Krim. Medea er den siste som kan snakke den gamle pontiske dialekten. Hennes jevngamle Krim-grekere er enten døde eller deporterte. Medea lever og opprettholder den greske kulturen, mens nye generasjoner bringer nye kulturelementer med seg til sommerstedet. Boka skildrer kvinners liv i hovedsak - deres arbeid i kjøkkenet og med barna, deres tanker, følelser og relasjoner, alt beskrives med detaljer som aldri oppleves pålessede, bare selvfølgelige og integrert i handlingen. Detaljenes rikdom, sideelvene, tilfeldighetene som skaper et liv; boka har et stort blikk på de nære tingene. Men også det sovjetiske storsamfunnet og de historiske begivenhetene får sin plass, gjennom deres inngripen i enkeltmenneskene.
Åpningstider på hovedbiblioteket: Man-tors: 09.00-19.00 Fredag: 09.00-17.00 Lørdag: 11.00-15.00 Søndag: 12-00-16.00 (søndagsåpent kun i vintersesongen)
Åpningstider på hovedbiblioteket: Man-tors: 09.00-19.00 Fredag: 09.00-17.00 Lørdag: 11.00-15.00 Søndag: 12-00-16.00 (søndagsåpent kun i vintersesongen)