PETER ADOLPHSEN: MACHINE

Den danske forfatteren Peter Adolphsen, født 1972, har gitt ut 6 bøker så langt, etter at han debuterte i 1996 med ”Små historier”. Så kom ”Små historier 2” i 2000, og to kortromaner i 2003 og 2006: ”Brummstein” og ”Machine”. Han har også skrevet to barnebøker. De to kortromanene er oversatt til norsk, ”Machine” i år. Ei tynn bok, 78 sider, men den rommer et langt tidsrom, faktisk helt fra ”Big bang”, da Universet ble født, for ca. 14 milliarder år sia, og fram til dagen i dag. Vi blir introdusert for et individ av arten Eohippus, (”Daggryhest”), som altså er en liten urhest, på størrelse med en hund, som levde for 55 millioner år sia. Den her hesten drukner i en innsjø, og blir iløpet av årmillionene (ufattelige tidsrom !) dekket av kilometertykke sedimentlag, og hestekroppen blir omdanna til olje, og hestehjertet blir til én spesiell dråpe olje, som vi så følger til den omdannes til eksos, kl. 19.59 den 23. juni 1975 i Austin, Texas. Det er rammefortellinga. Og innenfor den her ramma kan forfatteren skrive om mange ting. Om en aserbajdsjaner, Djamolidin Hasanov, som i 1970 flykter til Iran og videre til USA og der skifter navn til Jimmy Nash, her er et par sider om mormonismen, en fem siders beskrivelse av en LSD-rus, litt om Emily Dickinson, og om haiku-dikting, og mye mer ! Og hele tida, og stadig tilbakevendende, er det naturvitenskapelige beskrivelser av forskjellige aspekter ved Universets utvikling. Kort sagt: det er ei rikt sammensatt og mange-fassettert bok, en mellomting mellom roman og natur-historisk essay. Peters brev til verden anbefales.
Noen ord om titlen: Machine. En maskin er jo en innretning som trenger olje, å smøres med olje, men jeg tror nok også at forfatteren kontemplerer over Universet som maskin ? Fra begynnelsen til slutten, en altomfattende maskin. Der fri vilje og tilfeldighet er underorna den umenneskelige, kosmiske (eller skal vi si: komiske ?) mekanikken.

Lån denne