I 1855 inntraff et lyrisk "big bang" og den moderne poesi ble til. Slik det før det kosmiske "big bang" ikke fantes noe, verken tid, rom, ånd eller materie, så fantes det ikke før Whitman noen poesi i moderne forstand (selvom vi som lever i det norske språket kan stoppe opp og tenke på Wergeland ? Men uhellet ved å være født inn i et lite språk skrev han jo selv om i "Følg kaldet".) Whitmans "Leaves of grass" foreligger nå i en fullstendig gjendiktning til norsk, ved Kurt Narvesen: "Gresstrå" i 2 bind. Whitman skrev hele livet på denne diktboka, i stadig nye, utvidete utgaver, "Sangen om meg selv", som et sentralt dikt heter, men det var også ment å være sangen om alle og alt, sprunget ut av en oseanisk, fallisk bevissthet, kunst rimer på brunst ? Var jeg politiker fra LivsFyldePartiet (LFP) og måtte drive valgkamp ville jeg stjele linjer fra Whitman, helt uhemmet. Da mangler vi bare en stor Whitman-biografi på norsk !
Lån denne