Dette er ei rar og vakker lita bok om våre forsøk på å få liv og død til å henge sammen på et vis. Den utspiller seg på og omkring en kirkegård, men er ingen trist bok. Den er alvorlig og varmt humoristisk. Vi møter mennesker som skriver brev til bl.a. kirkevergen og presten. Vi møter også presten gjennom hans dagbok og vi får graverens tanker om arbeidet på kirkegården.
Denne boka har nok av tid. Kanskje er den også en klagesang over den mangelen på tid som mange av oss opplever i dag.