KRYSTALLKLART

Det er faktisk et hus som har hovedrollen i denne boka: en overdådig luksuriøs funkisvilla på 500 kvadratmeter som blir oppført i en liten tsjekkisk landsby på grensa til Østerrike på begynnelsen av 30-tallet.
Huset har to plan, med to enorme yttervegger av glass, et stort åpent innelandskap, arkitekttegnede stoler og en onyxvegg som skifter lød etter lysforholdene. Villaen er et åpent kunstverk, og eieren ønsker at det skal være en påminnelse om å leve i åpenhet, ingenting bør holdes skjult.
Men eieren er den jødiske bilprodusenten Viktor Landauer, vi er i mellomkrigstidas Europa og mørke politiske strømninger bygger seg opp. Kjærlighetslivet roter seg også til i familien, så etter hvert må det meste holdes skjult.
Romanen er ei fortelling om en jødisk families skjebne gjennom trekvart århundre. Men huset er den røde tråden i boka, og vi følger de menneskene og de virksomhetene som var knyttet til huset helt fram til 1990.

Ei fascinerende bok om arkitektur, kunst og historie – og om kjærlighetens mange ansikter.


sifo

Lån denne

FRA USYNLIG TIL SYNLIG

Boka starter i Irland på 1950-tallet og forteller om ei ung jente, Eilis, som emigrerer til USA. Hun drar litt motstrebende, men familien ønsker det fordi hun der kan få seg jobb og det vil gi henne ei framtid hun ikke kan få hvis hun blir. Det blir ei reise mellom to verdener.

Dette er ei stillferdig fortelling om ei stille og forsiktig jente. Eilis er på mange måter usikker og uformet. Et gudsord fra landet kalte man det før i tida. Men i løpet av boka ser vi hvordan hun med trygghet tar viktige valg som får konsekvenser både for henne selv og for andre. Hun framstår som en helstøpt person som andre får respekt for, samtidig som vi som lesere får del i de motstridende følelsene hennes når det gjelder mennesker og hendelser rundt henne.

Tóibín har et enkelt, usentimentalt, nærmest avkjølt språk som er lett å lese. Og innimellom linjene og ordene ligger alle følelsene: savn, sorg, fortvilelse, melankoli, erotisk spenning, uro, tilfredshet, lykke.


sifo

Lån denne

Nicolas Bouvier hadde 3 opphold i Japan: 1955-56 - da var han i midten av 20-årene, så i årene 1964-66 sammen med sønnen og kona, og i 1970. Han lærte å snakke og lese flytende japansk.

Han er tiltrukket av de røffere og fattigere delene av de områdene han besøkte. Han reiser rundt uten penger og er prisgitt de vanlige folkene, bøndene, fiskerne, og det er hos disse han finner de gode historiene.

Han blander egne opplevelser og menneskemøter med japansk historie og nyskriver japans historie fra et vesterlandsk synspunkt. Han berører alle aspekter av Japans historie og kultur: hvordan lytte til musikk, hva zen egentlig er, hvorfor bønder motvillig reiser til Tokyo, hva keiseren av Japan sa til keiseren av Kina, grafittien på veggene, moderne geishaer, skapelsesmyter, den utbredte alkoholismen, prositusjon, ainu-folket, japansk noh-teater.

Han er en langsom reiser, og han begynner å fotografere for å skaffe seg penger. Han er en reisende bohem, men forteller med klar innsikt, masse kunnskap og humor. Språket er vakkert og poetisk og boka har også med noen dikt fra dagboka hans. Hans kjærlighet til Japan er tydelig, men ikke blind. Hans glede over å være på reise, og på reise i Japan smitter og skaper både reiselyst og begeistring for Japan hos leseren.

TAO

Lån denne

Gro Dahles diktsamling fra 2007: Alle fugler, er en rapport fra et lidenskapelig og turbulent samliv. Kontrasten mellom den lille pjusken som ligger med beina i været på forsida og de sterke, vingesterke diktene er slående. Men det er også et sårbart sammenfall. Jeg syns Gro Dahle får fram på en dikterisk sterk måte de ofte smertefulle ambivalenser kjærligheten kan bringe. Fuglene lever jo nettopp i en veldig bevegelig verden, der vinder de ikke kan kontrollere fører dem dit de ikke hadde tenkt seg. Eller til et sted de ikke visste fantes. Ei spennende diktsamling dette, anbefales for alle som er åpne for bevingede ord.

Jeg gir meg ikke. Nei, jeg gir meg ikke
når jeg først er kommmet i gang.
Du kan gjerne kalle meg en kjøttkvern,
for jeg skal kverne deg opp
lår, rumpe og rygg.

Jeg er en helvetes
Braun multifunksjonell kjøkkenmaskin,
og nå kan du bare angre
for at du satte meg på
og skruddde meg opp i full styrke.


Ø.E.

Lån denne

En av årets store biografier er Byes bok om Uppdal, med undertitlen "Ein mot alle". Kristofer Uppdals (1878-1961) liv og verk har lenge ligget i skygge, helt ufortjent ! Han er en av våre største arbeiderdiktere, med den tibinds romansyklusen "Dansen gjennom skuggeheimen" som hovedverket. Også som poet var han banebrytende, som tidlig modernist. En stor mengde dikt er faktisk fortsatt ikke utgitt. Uppdal ble lite forstått i sin samtid og levde i fattigdom, i perioder også hemmet av sykdom. Men i senere tid har interessen og verdsettelsen økt betydelig, og han anses nå som en pioner-skikkelse i norsk litteratur på tidlig 1900-tall. Denne ypperlige biografien er en fin inngang til Uppdals verden. Se også www.uppdal.no for mer stoff om denne spennende forfatteren.

Ø.E.

Lån denne

Ett av årets høydepunkter i biografi-sjangren er Gatlands bok om Ola Raknes (1887-1975),
nettopp utkommet på Samlaget. Den har det vært en fryd og en stor tilfredsstillelse å lese.
De første hundre sidene, den første tredjedelen, omhandler filologen Raknes. ORDboks-
redaktøren og nynorskforkjemperen. Og ekteskapet med Aslaug Vaa. De fikk fem barn
sammen før de gikk hver sin vei. Omkring 1930 ble Raknes oppmerksom på Wilhelm Reich,
Freuds mest begavede elev, som i 1934 kom til Oslo som flyktning fra nazismen og ble
værende i Norge i fem år. Reich utviklet sine egne terapeutiske metoder, som bl.a. la større
vekt på seksualitetens grunnleggende betydning og betraktet sinn og kropp mer som en enhet.
Han hevdet også at psykologer måtte innse de samfunnsmessige/politiske konsekvenser av sin viten om menneskers frigjøringsprosesser. Her i landet ble han fra flere hold sjikanert og omtalt som ”jødepornograf” og ”ORGASMEkonge”. Reich reiste videre til USA og fortsatte sin virksomhet og forskning der. Han døde i fengsel i 1957 etter massiv, stupid trakassering fra amerikanske myndigheter. Han fikk bl.a. sine bøker brent på et bokbål i 1956. Ola Raknes var hele tiden en urokkelig venn av, talsmann for, og forsvarer av Reich. Som norges fremste ”reichianer” og som terapeut høyt elsket av sine pasienter, satte Raknes uutslettelige spor etter seg i norsk psykologi-historie. Hans liv er strålende skildret over 300 sider i et sobert nynorsk.

Ø.E.

Lån denne

Wolfgang Büscher er født i 1951. Han er prisbelønnet journalist og forfatter. På norsk finnes også reiseboka ’Berlin – Moskva’, utgitt i 2004, også den i serien ’Spor’.


Reisen foregår langs Tysklands grenser. Den starter i byen Emmerich i nord-vest, og ender også opp der når reisen er slutt. Videre går reisen gjennom flatland, myrer og øyer i nord og nordøst - langs grensen mot Danmark og Polen, videre gjennom fjellpass og fjellandsbyer i øst og sørøst – langs grensen mot Tjekkia og Østerrike, og over fjell og gjennom skog i sør og sørvest, gjennom Bayern – langs grensen mot Østerrike, Sveits, Frankrike.
Reisen foregår i perioden september/oktober til jul. Det er snø og regn, kaldt og grått. Fordi reisen for det meste foregår til fots, blir været viktig ingrediens i boka. Så også hotellene han tar inn på - vertshusene, kroene, hvor han kommer inn i varmen.

”Den som ikke kjenner sine grenser, kjenner heller ikke sin identitet” sa Büscher i intervju med Klassekampen. Av og til, når veien er sånn, må han krysse grensen til nabolandet. For leseren blir det litt uklart hvilken side av grensen vi er på. Kanskje han ønsker å vise at grenser ikke har så mye å si – folk er like, alle har sine historier å fortelle, byer sine hotell, hotellene sine menyer osv.

Det er flest eldre (50 +) han kommer i prat med: den pensjonerte fotballtreneren, den gamle hippien som er kunstner, spøkelses-samleren, kona som så familien bli drept under krigen. Folk som forteller fra krigen, og om kontakt over landegrensene. Denne kontakten over landegrensene gir inntrykk av et mykere Tyskland - ’bakom’ krigen.

Han løfter også fram noen historiske skikkelser eller bygninger i noen av byene han besøker. Vi får bl.a. historien om Franz Mezmer, født i Iznang i Sør-Tyskland i 1734, helbrederen og forløperen til hypnosen . Det engelske ordet ’mesmerize’ er oppkalt etter ham.

Som type reisende er Büscher en flanør: han som vandrer uten mål, som er åpen for inntrykkene som kommer, tilfeldige møter og opplevelser. Det er ingen sammenheng mellom stedene han besøker og møtene han har. Han kommenterer eller bare refererer et møte og drar videre. Samtidig er Büscher en kunnskapsrik og reflektert vandrer, og hans innsiktsfulle betraktninger over Tysklands mentalitet og identitet gir reiseskildringen en ekstra dimensjon.

Büscher er en poetisk og varsom reisende. Han trår ikke med tunge turstøvler, ønsker ikke å oppsøke, men lar stedene og menneskene selv tre frem og komme ham i møte. Det er i de små, hverdagsenkle og nålevende miljøene han reiser.

LÅN DENNE

ET RIKT FORFATTERSKAP

”Et rikt liv”, 2009
Russiske Dahlia lever et enkelt liv i ensomhet i eksil i Danmark. Plutselig en dag kommer naboen Isak og betror henne at han har kjørt på en kvinne og forlatt åstedet…

”Et rikt liv” er Mirjam Kristensens siste roman og handler om skyld, soning, ensomhet og mye mer. Romanen tar en overraskende vending og hemmeligheter avdekkes. Den anbefales.

Hvem er Mirjam Kristensen?
Mirjam Kirstensen skriver spennende bøker på en stillferdig måte. Hun kan minne om Trude Marstein og Hanne Ørstavik. Hun debuterte i 2000 med romanen ”Dagene er gjennomsiktige” som hun fikk Tarjei Vesaas debuntantpris for. Hun har skrevet tre romaner etter debuten, og hun har fått gode kritikker.

”Dagene er gjennomsiktige”, 2000
Besteforeldrene til ”firfislegutten” passer ikke godt nok på 4-åringen, og han faller i brønnen… Boka handler om foreldrenes store sorg og manglende evne til å ta seg av datteren etter tragedien med brorens død. Perspektivet ligger hos barnet som er igjen.

”De som er ute i regnværet”, 2001
I ”De som er ute i regnværet” ligger også perspektivet hos barnet. Den handler om en 6-årings ensomhet. Tittelen ”De som er ute i regnværet” beskriver godt hva romanen handler om. Den starter med ”I sandkassa sitter en jente helt alene...”

”En ettermiddag om høsten”, 2006
Kan et menneske bare forsvinne? I ”En ettermiddag om høsten” forsvinner mannen til Rakel når de er på Metropolitan Museum of Art i New York på ferie. Han etterlater seg ingen spor.

Jeg anbefaler å begynne med den siste boka til Mirjam Kristensen ”Et rikt liv” eller evt den første boka hennes ”Dagene er gjennomsiktige”. ”De som er ute i regnværet” er kanskje ikke hennes sterkeste roman, men den gir et fint bilde av et barnesinn. De tre andre bøkene hennes er mer spennende.

Anne

I 2010 er det 100 år siden Tolstoj døde, 82 år gammel. Da han var 52 år, gjennomlevde han en åndelig krise. Han ble plaget av uro og tvil om egen livsførsel, sin kulturelle tro og overbevisning (ortodoks kristen), og verdien av eget forfatterskap. Gjennom tvilen kom han fram til at Gud fantes i alle mennesker, og at kristendommen derfor bare var en av mange veier til gudsopplevelsen. Indre gudsopplevelse og streng moral ble svaret for Tolstoj.

Boka ’Oppstandelse’ handler om hvordan kjærligheten kan åpne for innsikt og omdefinering av ens livsverdier.

Hovedpersonen i boka er fyrst Dmitrij Nekhljudov. Jekaterina Maslova var datter av en ugift gårdsjente, mora døde og hun ble tatt vare på og vokste opp hos de to adelsfrøknene som mora hadde jobba hos. Disse to adelsfrøknene var tantene til Dmitrij. Dmitrij var student og soldat, og ved et besøk hos tantene, forelska de to unge seg og hadde en het natt før Dmitrij dro videre i krigen. Maslova ble gravid, og havna etterhvert i prostitusjon.

Flere år senere: Dmitrij blir innkalt som jury i en straffesak. Tre personer var tiltalt for mord, den ene Maslova. Når Maslova blir uskyldig dømt, og han skjønner at han er skyld i at ho havna i uføret, bestemmer Dmitrij seg for å gjøre opp for seg.

Dmitrij prøver å få Maslovas dom omgjort. Han besøker Maslova i fengslet, og treffer flere innsatte som også vil ha prøvd sin sak på nytt. Gjennom dem får han innsyn i mange former for maktmisbruk og regelbrudd. Han blir kjent med den fattige delen av samfunnet og ser hvordan systemet holder de fattige på plass, uten mulighet til selv å skape endringer i sine liv. Han gjennomskuer borgerskapet som han selv er en del av og han vemmes. Han ser en samfunnsorden hvor regler, prestisje og makt er viktigere enn menneskelighet, og hvordan denne makta holder de sosiale klasseskillene på plass. Dmitrij prøver å forstå hva som gjør at regler og systemer kontrollerer menneskene, istedet for omvendt. Han innser at han selv ikke kan leve som jordeier og fyrste lenger, og holde bønder som slaver. Han finner en måte å selge unna og fordele jordeiendommene sine til bøndene på, uten å sette dem i gjeld.

Boka er en krass samfunnskritikk, men Tolstoj viser også hvordan alle er ofre, både de som er innenfor og som opprettholder systemet, og de som faller utenfor. Han er nyansert i personbeskrivelsene, og viser at det gode og det onde er likt fordelt hos alle mennesker, men at forskjellige livsvilkår er med på å bestemme hvem og hvordan vi blir som menneske.

Boka skildrer ei omvendt klassereise, ei reise nedover i systemet. Det kan se ut som om denne klassereisa er frivillig for Dmitrij, men Tolstoj viser at det er like umulig å leve i utakt med sin indre overbevisning som det er å leve under vanskelige vilkår.

Tanmayo

Lån denne

Utgitt på Gyldendal forlag, i Marg-serien, 2000

Vi er i Bourgogne under og etter Napoleonskrigene, boka starter i 1808 og strekker seg over en periode på 50 år. Tidens tumulter buldrer i bakgrunnen og det som skjer i Paris forplanter seg som etterskjelv ut i provinsen. Men for vinbonden og hans familie er det vindruen og den lokale slottsherrens nåde som styrer tilværelsen. Og ingen av delene kan tas for gitt. Livet er å håpe.

For den franske vinbonden Sobran varer livet ei kort natt hver midtsommer. Den tilbringer han sammen med sin elskede, den mannlige engelen Xas. Han er en av de falne englene som er fredet og får vandre fritt omkring på jorda. Xas er mer demonisk og sexy enn engleaktig, og det er en voldsom og ytterst sensuell kjærlighet dette merkelige paret opplever.

Men vinbonden elsker også sin kone og får mange barn og barnebarn. Han gjør alt for å skjule hemmeligheten om sitt årlige stevnemøte, men når begjæret tar overhånd, gjør han feil som får store konsekvenser.

Dette høres nok ut som en magisk-realistisk roman der naturlovene er satt til side, men det er egentlig tvert om: både jord, himmel og helvete er på mange måter underkastet hverdagen.

Romanen har flere parallelle fortellinger, blant annet ei mordhistorie som gir en kriblende krimeffekt.

Stikkord for romanen: vin, lidenskap og spenning! Kos deg!



sf

Lån denne

Olof Helmersson, gammel frikirkelig predikant, kommer tilbake til den lille bygda i Västerbotten hvor han praktiserte, 50 år etter at han dro derifra. Han er fortsatt predikant, men nu vil han oppheve omvendelsen som han ledet folk inn i. Nu vil han avkristne folk, fortelle dem at Gud er en illusjon og at det ikke finnes noen mening i tilværelsen.
Han er 83 år, og kommer med klappsykkelen som han skal dra rundt om til gårdene på. Han har tenkt seg å be om losji hos vennen Eberhard. Men Eberhard er død, Asta og Iver bor der nu. De gir Olof husly, mat og en perm. I permen har Eberhard limt inn dødsannonsene til folk i bygda. Olof’s prosjekt er over, de han kom for å ’omvende’, er så godt som alle døde.
Men blandt de som er igjen, er Gerda. Gerda har fortsatt troen, her har Olof en jobb å gjøre. Gerda ligger og skal dø og er halvveis hos Gud. Olof får seg ikke riktig til å begynne å hersje med dette lille frøet av et menneske som snart ikke er her mer. Gerda overtaler Olof til å gi henne den siste nattverd. Det er her han ser sitt snitt: - Akevitt.
Lindgren skriver om døden med et sorgmuntert alvor. Det er ei fornøyelig bok å lese, man småhumrer for seg selv, samtidig som det ømme, det vare og nakne sniker seg inn og beveger. Det er godt å være i selskap med en forfatter som gjennom erfaring og levd liv har visdom og menneskekunnskap å dele. Boka formidler et avklaret forhold til døden som gir ro og gjør boka til ei lun og nydelig fortelling. Boka har noen fotografier og de dokumentariske dryppene gjør at fortellingen oppleves som ei fortelling fra virkeligheten.

Tao

Lån denne

Hovedpersonen i boka er Böddi. Han returnerer til heimbygda si etter flere års studieopphold i Tyskland. Han har lært tysk, og oversetter Goethe og Nietzsche til islandsk på fritiden. Han jobber som lærer på den videregående skolen, inntil han blir oppsagt.
Böddi ser Island som har mistet sin kultur til fordel for konsum, lettkjøpt underholdning og åndelig tomgang. Han er opprørt og bruker internett og blogg som ventil for sinnet sitt. Her skriver han om ’dette åndsforlatte varmtvannshelvetet’ bebodd av ’bløtdyr’ og ’sutrende pyser’. Han navngir virkelige personer og henger dem ut. Dette blir selvfølgelig ikke tatt godt imot, og istedet for å vekke folk, får han de imot seg. Böddi er ulykkelig, han vil det gode, men får det ikke til.
Han lever aleina i kjelleren til mora. Han er forelska i Lara Maria, som jobber på bokhandelen og som han er sikker på er hans åndsfrende. Helt til han oppdager at også ho er oppslukt av videoverdenen. Han har en affære med Dagbjört, som blir med barn og med en voksende ømhet for barnet, ser han motstrebende for seg en framtid som familiefar. Helt til han får vite at barnet ikke er hans. Så dør mora, og huset selges.
Han har mistet alt – jobb, kjæreste, barn, mora og huset. Heimlandet, kulturen. Böddi er sint, fortvila. Han skaffer seg pistol og hest, og rir avgårde til Reykjavik. Han vil drepe statsministeren og starte revolusjon.
Boka er lettlest til tross for sitt volum på 574 sider, og kanskje særlig på grunn av det spreke språket. Slentrende og presist på samme tid, og med norske nyord og -sammenstillinger som gjør at man skvetter til innimellom.

Tao

LÅN DENNE

En historisk roman som foregår i Oslo, på Eidsvoll og i Nordmarka i årene 1830-1849. Romanen er basert på ei kjent og virkelig historie som det ikke finnes mye dokumentasjon om. Bernhard Herre levde mellom 1812-1849, hans bok ’En jegers erindringer’ ble utgitt etter hans død.
Bernhard kommer til Christiania fra København sammen med sine foreldre og sin søster. Faren er kjøpmann og konkurs, nu ønsker han å starte på nytt i Christiania. Familien blir en del av societeten, og Bernhard møter de to menneskene som skal komme til å bety mest for ham – Camilla som han elsker, og Welhaven som han beundrer, som venn og forfatter.
Men Camilla forelsker seg i Welhaven. Welhaven, lovende forfatter, ser i Camilla en mulighet til kontakt med hennes bror Henrik. Men Henrik liker ikke Welhaven, og ønsker ikke hans besøk. Ei heller at han omgås Camilla. Bernhard får dermed rollen som budbringer og anstand for de to. Camilla tolererer Bernhard som en innpåsliten venn, og Welhaven bruker Bernhard etter sitt forgodtbefinnende - tidvis som venn og innforstått, tidvis hundser og sjikanerer han ham.
Bernhard er utenfor ’det gode selskap’, han er venneløs og uten selvtillit. Foreldrene er skuffa over Bernhard, han duger ikke, er ikke god nok og får ingenting til. Han har ikke klart å skape seg et eget liv, det finnes ingen ’oppdrift’ i ham. Når faren går konkurs også i Christiania, mister familien huset og sin posisjon i sosieteten og det går utforbakke med Bernhard. Men Camilla og Welhaven er fortsatt avhengige av ham, og han av dem, og han lar seg bruke.
Boka ligger nær opp til 18oo-tallets Christiania i måten omgivelser, personer og deres foretagender er beskrevet. Derfor er hverken kjærlighetshistorien eller Bernhards komplekse følelsesliv og sinn beskrevet psykologisk, årsaksforklart eller fortolka. Dette er en styrke ved boka og som leser spør en seg hvordan Bernhard fikk seg til å oppføre seg og gjøre som han gjorde? Boka gir ikke svar, men etterlater leseren i undring. Denne undringen over menneskenes mange måter å leve livet på, sitter i meg lenge etterpå – som en åpenhet mot livet. Det finnes ingen fasit for hvordan livet skal leves.
Det er ikke mye handling i boka, men den er aldri kjedelig. Teksten er brutt opp i korte og lengre passasjer, og veksler mellom fortellerstemmer, tid og sted. Forfatteren tør å være langsom og dvelende, noe som gjør boka til en veldig poetisk roman.

Tao

Lån denne

Jeg elsker dyr. De er behagelige eller skremmende å omgås. Ida var et dyr. En primat. Altså tilhørende den dyregruppen aper og mennesker også tilhører. Hun levde i "dyp tid" (en analogi til "deep space"), dvs. for ca. 47 millioner år sia, i evolusjonsperioden som kalles eocen, i det området som nå kalles Tyskland (var det ikke en idiot og lort der for litt sia som kalte seg Hitler ? han var et udyr). Jørn Hurums oppdagelse har fått relativt stor oppmerksomhet. Ida har nærmest blitt et ikon. Men, som Hurum sier: Ida fortjener denne oppmerksomheten. Forfatterne har, i denne helt nye boka, satt sammen, i populær form, det forskerne mener å vite på nåværende tidspunkt, til stjernebildet Ida, som lyser ufattelig langt borte fra, sett fra vårt ståsted i tida. Selvfølgelig er det divergerende tolkninger av Idas betydning og plassering på menneskets stamtre (eller om hun overhodet hører hjemme der), kanskje om ti års tid (sier Hurum) vil den vitenskapelige drøftingen ha munnet ut i en konklusjon. Boka har fargeillustrasjoner. Dette er vel så langt unna svinepornografi det er mulig å komme, men jeg vil mene at denne boka har interesse også utover fossilenes krets.

Lån denne

ØyE

Haruki Murakami er en av Japans mest populære og fremste samtidsforfattere. Murakami elsker musikk, han har drevet en egen jazzklubb tidligere og i alle bøkene hans finner man referanser til musikk. På hans offisielle hjemmeside hos Random House finner du lister over alle låtene som er nevnt i hans tekster. Han skrev sin første roman da han var 29 år og har siden da skrevet en rekke romaner og noveller som er oversatt til flere språk.

Hvordan er det å lese Murakami?
For meg handler det om å lese med et åpent sinn, for her skjer det fantastiske og mystiske ting rundt hver sving. Av og til kan man bli lei av å lese realistiske romaner om ”havet, døden og kjærligheten”. Murakamis bøker handler om slike temaer de også, men tar oss i tillegg med inn i en ny dimensjon, der katter snakker og der vi beveger oss med, inni og utenfor tiden selv. Tekstene hans gir meg som leser en utfordring, men samtidig er det få forfattere som klarer å fascinere meg på samme måte som han. Nettopp fordi det er så merkelig og rart og fordi jeg ikke forstår alt.

Tre favoritter
After dark er Murakami i konsentrert form. Her er det byen om natta som spiller hovedrollen, og du som leser ser hendelsene gjennom et kamera. Handlingen er konsentrert til en natt i Tokyo – fra kl. 23:56 til 6:52. Vi følger to søstre, Eri, den vakre modellen som ligger og sover, og som har sovet i ukesvis, og Mari, en ung student som sitter og leser i en bok på en anonym kafé. Vi møter også en kinesisk prostituert, en ung jazztrombonist, en voldelig forretningsmann og en TV som skrur seg av og på av seg selv.

Kafka på stranden handler om Kafka Tamura som rømmer hjemmefra på 15-årsdagen sin. Han vil bort fra faren sin som han har et meget dårlig forhold til, og han er på let etter moren og søsteren som forsvant for elleve år siden. I en liten by får han rom i et lite bibliotek, der han blir kjent med bibliotekets sjef og den androgyne figuren Oshima som jobber der. I en parallellhistorie blir vi kjent med Nakata, som etter en mystisk ulykke i barndommen har kunnet snakke med katter. Gradvis veves trådene i Kafkas og Nakatas liv sammen.

Norwegian Wood er boka Murakami slo igjennom med og kanskje hans mest kjente. Toru Watanabe hører Beatlesmelodien ”Norwegian Wood over høytalerene på et fly og kastes tilbake i tid til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det handler om den store kjærligheten, studentliv og venner – og om det å ikke passe helt inn i verden.

Lån Haruki Murakamis bøker på Tromsø bibliotek og byarkiv !

Marit

Jan Erik, søtti år i år, sånn er det bare. Fra debuten i 1965 (mellom speil og speil), og særlig fra gjennombruddet i 1968 (Mor Godhjertas glade versjon. Ja) har Jan Erik Vold vært en tydelig, sterk og lett gjenkjennelig stemme i det norske poesi-huset. I tillegg til sin egen diktning har han med entusiasme og kyndighet trukket andre poeter fram i lyset, norske og utenlandske. Vold er æresdoktor ved Universitetet i Oslo. En levende balanse og aksept, omtanke og vennlighet er kjennetegn ved Volds poesi, tydelig påvirket av bl.a. østlige livssyn: tao og zen. Det uttrykkes i titlen på hans dikt i utvalg som kom i 2000: I Vektens tegn. 777 dikt. (han er dessuten født i Vektens stjernetegn). Et riktig godt sted å begynne hvis man vil gjøre seg kjent med Volds diktning, så langt. En viktig funksjon ved lyrikk er å oppøve egen følsomhet (noe som f.eks. krim-sluking åpenbart aldri vil kunne bidra til), der er Vold (la oss som en hyllest kalle ham ikke-Vold) nærmest uovertruffen. Dette diktet er fra "En som het Abel Ek":

A/S Abel industrier

Ja. At
sorgen
er
rå

materialet. Og gleden
vårt
slutt
produkt.

ØyE

Lån denne

AMIN MAALOUF

er en fransk-libanesisk journalist og forfatter, født i Beirut i en kristen arabisk familie og med arabisk som morsmål.

I 1977 emigrerte han med familien til Paris, hvor han siden har bodd.

Maalouf skriver på fransk og er oversatt til mer enn 20 språk. Det sentrale tema i bøkene hans er møtet mellom religioner og kulturer.

Åtte romaner, en historisk dokumentar og ei essaysamling er så langt oversatt til norsk.


SAMARKAND

Boka handler om den persiske dikteren Omar Khayyam (1048-1131) og det såkalte Samarkand-manuskriptet.

Khayyan var en av de største poetene i arabisk middelalder og en betydningsfull astronom og matematiker. Han var tilhenger av tankens frihet og en uredd talsmann for forsoning og toleranse mellom folkegrupper og muslimske shiaer og sunnier.

Han skrev dikt i verseformen roba`i, og Samarkandmanuskriptet i romanen er ei samling av disse diktene. På norsk finnes det et utvalg på 91 dikt som kom ut i 1997.

Maalouf blander fakta og fiksjon og skaper et fascinerende eventyr fra 1000-tallets Persia, med brutale mord og politiske intriger, for så å skildre det moderne Iran 900 år seinere gjennom øynene til en amerikaner på leting etter det berømte manuskriptet.

Rubaiyaat-manuskriptet påstås forøvrig å ha gått ned med Titanic i 1912.


LEO AFRIKANEREN

Leo Afrikaneren er en roman om den landflyktige Hassan, senere kalt Leo, en av 1500-tallets myteomspunnede oppdagelsesreisende.

I Andalusia i Spania levde jøder, muslimer og kristne fredelig sammen inntil kong Ferdinand og dronning Isabella i 1492 jaget arabere og jøder bort fra den iberiske halvøya.

Hassan var født i Granada, men vokste opp i Marokko. Som handelsmann og diplomat fulgte han de store karavanene gjennom Nord-Afrika.

I fire mektige romandeler – Granada, Fez, Kairo og Roma – får vi høre om reisene hans, og om kriger, kjærlighetseventyr og politiske intriger.
I Roma fikk han sitt latinske navn Leo Africanus – Afrikas løve.

Leo skrev ”Descriptio Africae”, som i lang tid var europeernes viktigste kilde til kunnskap om Afrika.


LYSETS HAGER

Lysets hager forteller livshistorien til Mani (216-274), maler, lege, profet og religionsstifter.
Han ble født i Mesopotamia (i dagens Irak) tidlig i det tredje århundre av vår tidsregning.

Mani prekte ”lysets evangelium”, et religiøst system som var en blanding av gnostisk kristen tro, gammel persisk zoroastrisme (den iranske profeten Zarathustras lære), buddhisme og noen hedenske elementer. Dette kom til å bli kjent under begrepet MANIKEISME og tiltrakk seg mange tilhengere fra forskjellige sosiale lag.

Magiene, zoroastrismens øversteprester, følte seg sterkt truet av denne nye religiøse retninga og fikk Mani fengslet, torturert og drept.

Manis budskap om toleranse og likeverd mellom religionene var kontroversielt den gangen og er høyst aktuell også i dagens verden.


HAVNENE I LEVANTEN

Havnene i Levanten er ei vakker kjærlighetshistorie med verdenshistorien som bakteppe – eller omvendt. Fortellinga begynner og slutter i ei gate i Paris, men hovedscenen er Midt-Østen og tidsrommet er begynnelsen av 1900-tallet og fram til slutten av 1970-årene.

Vi møter en familie med kryssende etniske familieallianser:

Hovedpersonen Ossyanes bestefar, som var lege i det gamle ottomanske rike, gifter seg på sine gamle dager med datter til den styrtede monarken. Ossyanes far, som etter hvert blir en rik forretningsmann, gifter seg med en armensk kvinne. Dette sees på som en politisk ukorrekt forbindelse som tvinger dem til å flytte fra Tyrkia til Libanon. Her vokser Ossyane opp. Selv gifter han seg med en europeisk jøde, altså et blandingsekteskap mellom muslim og jøde i Midt-Østen i 1947-48.

Slike familiekonstellasjoner var slett ikke uvanlig i Levanten. Få andre steder har møtet mellom ulike folkeslag og religioner ført til en så blomstrende kultur. Og få andre steder har konfliktene blitt så fastlåste som historien om forrige århundre (1900-tallet) viser oss.


BALDASSARES RUNDREISE

Hovedpersonen Baldassare Embriaco er en lærd og gudfryktig antikvar med virksomhet i Det nære Østen. Det nærmer seg Dyrets år, 1666, og det går redselsfulle rykter både i muslimske, jødiske og kristne kretser.
Folk tyr til tallmagi og annen overtro i skrekk eller i forventning om at verdens undergang er nært forestående.

Flere lærde er på jakt etter ei bok som angivelig skal inneholde Guds hemmelige hundrede navn. Det navnet som, hvis det blir uttalt, vil kunne avverge enhver fare, også Dommedag.

Baldassare er også besatt av å finne denne boka. Det fører ham på en vidstrakt reise langs Middelhavet – til byer som Konstantinopel og Smyrna, til Afrika-kysten og over til Genova – før ferden går nordover og han må flykte fra et London i flammer.

Under denne reisen skjer det merkelige ting med Baldassare, og om han finner boka får være et spenningsmoment for nye lesere.


TANIOS-KLIPPEN

Boka handler om innbyrdeskrig og stormaktpolitikk i Libanon rundt 1840.
Vi følger spillet mellom en lokal sjeik og landsbyen hans gjennom hele fortellinga.
Tanios er sønn av Lamia, som er gift med sjeikens slottsforvalter.
Siden sjeiken er kjent for sin kjærliget til kvinner, råder det en viss usikkerhet rundt farskapet.

Med denne nagende tvilen vokser Tanios opp. Dette er også noe av årsaken til at han seinere blir gitt en sentral rolle i Storbritannias maktspill i området. Det strammer seg nemlig til når pasjaen i Egypt utfordrer sultanen i Istanbul som regionens hersker, og briter og franskmenn satser på hver sin hest.

Det er fascinerende å lese om mangfoldet og toleransen som hersker i dette landet.
Først når noen vil forrykke den fine balansen og bevisst antenne religiøse og nasjonalistiske kruttønner, går det galt.


OPPHAV

Amin Maalouf kommer fra en libanesisk familie som er spredt over hele verden. I denne siste boka oversatt til norsk forsøker han å gi et innblikk i familiens liv og utallige skjebner.

Vi følger hans detektivarbeid og forsøk på å trenge gjennom familiemytene for å finne ut hva som egentlig skjedde med bestefar Botros og grandonkel Gebrayel. Den ene ble i hjemlandet og stiftet en ny utdanningsinstitusjon mens den andre dro via USA til Cuba.

I et intervju sier Maalouf at skjebnen til de to brødrene er som et bilde av Libanon: en reformator og brobygger og en emigrant.


IDENTITET SOM DREPER

Maaloufs bakgrunn har praktisk talt tvunget ham til å fintenke rundt identitetens vesen fordi han aldri kunne ta den for gitt.

Det har han blant annet gjort i denne essaysamlinga.
Her sier han i forordet:

Altså halvt fransk og halvt libanesisk? Overhodet ikke!
Identitet kan ikke deles opp, verken i halvdeler, tredeler eller adskilte soner.
Jeg har ikke flere identiteter, jeg har en eneste, og den består av alle de elementene som har formet den, ifølge en helt spesiell dosering som aldri er den samme fra person til person.

Han gjør altså krav på det han definerer som en kompleks identitet, og sier videre:

Alle mennesker har et mangfold av tilhørigheter som til tider kommer i konflikt og tvinger dem til å treffe opprivende valg.

Og videre:

…Det er neppe riktig å si at de er ”priviligerte”, men nettopp denne situasjonen gjør at de har en rolle å spille som brobyggere..
………
Deres kall er å være bindestreker, landganger, meglere mellom forskjellige samfunn og forskjellige kulturer.


KORSTOGENE SETT FRA ARABERNES SIDE

Dette er Amin Maaloufs debutbok. Her forteller han om korstogstida sett gjennom øynene til datidas kronikører og skribenter. De forteller om usiviliserte frankere, om voldtekt, drap, kannibalisme og plyndringer.

I etterordet skriver han om hvordan Orienten fremdeles betrakter Vesten som en naturlig fiende:

”Og det kan ikke råde noen tvil om at bruddet mellom disse to verdener oppstod med korstogene”.



FØRSTE ÅRHUNDRE ETTER BEATRICE

Handlinga er lagt noen år inn i framtida, der verden står overfor en demografisk katastrofe fordi det blir født for få jenter. Det er oppfunnet et medisinsk preparat som sikrer at det blir unnfanget flest guttebarn, og etter kort tid oppstår en dramatisk ubalanse.


SF

Arvid Hanssens dikt og visetekster har nå kommet i en samleutgave: "Nordavindsvalsen - Dikt i samling". Seks utgivelser opprinnelig mellom 1977 og 1995. Et gledelig gjensyn er dette ! (man kunne ønsket seg et dikt-register, det mangler). Og for det indre øre: gjenhør, mange av tekstene har jo fått tonefølge fra fjord til fjell. Senja viser seg å være et Ithaca så godt som noe. Og her heter Odyssevs Hænrek, Berner eller Amuinn. Hjemme venter ho Hanna, Klara eller Lotta. Havets bitterhet og sødme kjenner de alle. Disse klassiske tekstene fra nord-norsk fiskerkultur, skapt av en stor dikter, vil uunngåelig, i ei fjern framtid, oppfattes som folkeviser, uttrykk for en kollektiv sjel, videreført i muntlig tradisjon gjennom århundrene.
I et valgår kan det passe å gjengi diktet "Valgstrategi". Nesten noe Berlusconi-aktig over dette.....

Han Ændre skal vælles te ordførar,
vesst farsken !
Kommunen kain trenge en storkjørar.
En barsk en.

Han Ændre e kje dein ferskaste !
Va farsken
med fylkestinge dein hærskaste
på karsken !

(Merk: Biblioteket har inntil videre Arvid Hanssens dikt bare i enkeltutgaver. De er:
Vise i støa (1977)
Godt at gråmåsen song (1978)
Åresang (1979)
Støveldains (1980)
Slipesteinstankar (1983)
Sandkornjubel (1995)

ØyE

Bruken av verden. En langsom og lykkelig reise fra Sveits til Afghanistan av Nicolas Bouvier, med tegninger av Thierry Vernet.

Bruken av verden kom i 1963 og kalles i fransktalende land for ”reiselitteraturens bibel”. Det er nærmest et mirakel at det tok 40 år før den ble oversatt til norsk

”Du tror du skal gjøre en reise. Men snart er det reisen som gjør – eller tilintetgjør – deg.” skriver Nicolas Bouvier. I 1953 satte han seg i en liten Fiat 500 sammen med vennen Thierry Vernet, begge rundt 20 år. De har penger for 4 måneder. Turen tok 18 måneder og ble dramatisk for både dem og bilen. Gjennom Jugoslavia, Tyrkia, Armenia, Iran, Pakistan og Afghanistan er de høyt oppe, men også langt nede. Når de endelig kommer til Khyberpasset på grensen mellom Afghanistan og Pakistan i desember 1954 veier de ett hundre kilo til sammen. De har hatt malaria og andre sykdommer. Noen ganger må de dytte den mer og mer slitne Fiaten fram. Men tross slitet opplever de mye livsglede og humor.

Bruken av verden forteller først og fremst om møter med nye mennesker, om reisens filosofi og har et mylder av detaljer om kultur, historie og politikk. I byen Prilep i Makedonia møter de etniske konflikter mellom makedonere, albanere, bulgarere, grekere og tyrkere. ”Hvis dere vil forstå Prilep”, sier en lokal pastor, ”fins det et lokalt ordspråk”: Alle mistenker alle, men ingen vet hvem som er djevelen. Nicolas Bouvier setter utviklingen i området i perspektiv, og boka har dermed en aktualitet også i dag. Den har et nydelig språk, og er både interessant og fengende. Dette er ei bok om å være på reise som kan leses om igjen og om igjen, selv på litt mindre utfordrende reiser.

LÅN DENNE

Hamsuns siste roman, den kom i 1936. Kanskje hans minst leste ?

Den ble oppfattet som "matt, trett, gammelmannsekkel" av anmelderne i 1936.
(Hamsun var 77 år da boka utkom.)
Hamsuns biograf Ingar Sletten Kolloen sier
at "Ringen sluttet" er Hamsuns mest eksistensielle roman.
Det er den av Hamsuns bøker som jeg personlig føler angår meg mest.
Den mest "moderne" av hans bøker.
Hamsuns språk, hans evne til å kombinere meningsbærende lyder, er helt
på høyden her.

Hovedpersonen heter Abel, et hebraisk navn (dere husker vel Kain og Abel fra GT),
Abel betyr "luft, vind, ingenting".
Det er også titlen på Atle Kittangs bok om Hamsun, og kapitlet som omtaler "Ringen sluttet" heter også det.
Abel Brodersen, som han heter, har ingen framdrift, han "blir ikke til noe".
Dvs. han drar riktignok til sjøs som ganske ung, er vidt omkring i verden, går i land i Amerika, blir gift der,
og lever der noen år. På bunnen av samfunnet.
Så vender han hjem til den lille sørlandsbyen han engang reiste fra. Foreldrene er døde.
Han har fått en arv etter faren, men den sløser han snart bort. Så finner han et skur nede ved
jernbanen, som han flytter inn i. Likeglad med det meste.
"Han gjør til sin livskunst å oppheve ethvert savn." (Som Kolloen sier.)
Andre har sett Abel som en Diogenes i tønna. Diogenes var en filosof i den greske antikken, en kyniker,
(en filosofi oppkalt etter det greske ordet for "hund": "kyon").
Kynikerne mente at lykken lå i å være mest mulig uavhengig av ytre omstendigheter. Klare seg med minst mulig.
Bl.a. derfor bodde Diogenes i ei tønne.

Abel har mer og mindre kontakt med tre kvinner: Olga, Lili, og Lolla.
Samspillet, og motspillet, mellom disse fire personene, er det som mye dreier seg om her.
Lolla, hans stemor, vil gjerne at han skal "bli til noe", og jobber for det.
Olga er hans barndoms/ungdoms-forelskelse, Lili er ei stund hans elskerinne (som han også får barn med).
Og som sagt, så var han gift i Amerika, i Kentucky, med ei som het Angela.
Og det er ting som kan tyde på at Abel tok livet av henne, selv om det aldri sies direkte.

Ja. "Imens gik tiden og Abel blev mer og mer til intet". Som det står.
Han driver omkring i byen, tilsynelatende ganske sorgløs.
Og det er vel nettopp en "tilintetgjørelse" han nærmer seg. Men det gjør vi jo alle sammen.
Men Abel er kanskje mer bevisst dette faktumet ? Denne tilintetgjørelsen ?
En av personene i boka sier: (om Abel) "Vi andre blir til det lille vi blir fordi vi er så almindelige.
Han er fra et grenseland som er ukjent for oss." Abel forblir ei gåte for folk flest.

Romanen ender med at Abel reiser sin vei igjen. Kanskje til Amerika ?
"Det lå igjen efter ham i sjåen et par tykke uldhoser og noget undertøi." står det.
Ja.
Det var det hele.

Til slutt vil jeg sitere den franske filosofen Gilles Deleuze: "En ubeskrivelig fryd strømmer alltid ut fra de store bøkene, også når de taler om avskyelige, depressive og forferdelige ting."

ØyE

LÅN DENNE

Bibliotekaren Mattias Pascal blir erklært død fordi man har funnet et lik som ligner ham. Mattias griper sjansen, holder seg borte fra kona og jobben – begge deler går ham på nervene – og forsøker å bygge opp en ny tilværelse som Adriano Meis. Men den nyvunne friheten viser seg å være et fengsel – nå er han ingen. Han finnes ikke i noen offentlige papirer, altså eksisterer han ikke. Han kan av den grunn for eksempel ikke gifte seg på nytt eller få noe nytt arbeid. Til slutt ser han ingen annen løsning enn å ta livet av Adriano………

Denne romanen skrev Luigi Pirandello i 1904. Den ble oversatt til norsk i 1935, året etter at han fikk Nobelprisen i litteratur. Tematikken er typisk for forfatteren: identitetskriser av forskjellig slag, den flytende overgangen mellom det normale og det absurde, følelsen av at alt er relativt.

Pirandello skriver i etterordet:

”For livet har på grunn av alle de frekke små og store urimeligheter som det er så velsignet fullt av, det uvurderlige privilegium å kunne klare seg uten denne idiotiske sannsynligheten, som kunsten tror den er så avhengig av. Livets urimeligheter behøver ikke å være sannsynlige, fordi de er sanne. Mens derimot kunstens urimeligheter må være sannsynlige for å se sanne ut.”


Pirandello er mest kjent som dramatiker og novellist. Hans berømte skuespill Seks personer søker en forfatter (1921) fikk stor betydning for moderne europeisk teater og settes opp med jevne mellomrom også i dag.

sf

LÅN DENNE
OM FORFATTEREN

Markovic er fra Serbia, født i 1963. Romanen ble kåret til årets roman i Serbia og han fikk den serbiske ’Vital-prisen’ da den kom i 2001. I flere år var den en bestselger og kom i fem opplag. Boka kom på norsk i 2005 og ble oversatt direkte fra serbisk til norsk av Brit Bakker Haugen. Markovic er gift og bosatt i Norge.
Boka er skrevet i jeg-form og hovedpersonen er en mann, bankansatt og kjæreste med Katarina. De oppsøker en omreisende hypnotisør sammen. Han husker ingenting av hva han opplevde under hypnosen, og rett etterpå forlater Katarina ham. Han tror det er på grunn av noe som skjedde under hypnosen. Han får også vite at han lider av en dødelig sykdom. Han sier opp jobben og konsentrerer seg om å finne ut av hva som skjedde. Han oppsøker Katarina for å få hjelp til dette. Hun har funnet en ny mann, og i raseri over at denne behandler Katarina dårlig, dreper han ham.
Jeg-personen begynner med andre ord å oppføre seg rart, og gjøre rare ting. Han skjønner ikke hva som skjer eller hvorfor. To saker rulles opp: politiet som leter etter morderen, og jeg –personen som leter etter å forstå seg selv og sine gjerninger. Vi tar del i et parallelt ytre og et indre opprullingsarbeid.
Boka har ei mørk og tung stemning . Jeg-personen derimot er skjerpa og klar og observerer inntil beinet. Han er nærmest manisk, det handler om liv eller død. Forlaget har røpa plottet på baksida av boka, og kanskje er det bra, for det er ei intrikat og kompleks historie som kunne ha vært vanskelig å følge uten litt hjelp. Under hypnosen kommer en annen person frem i ham, en som har levd på 1600-tallet og som har sin agenda som han bruker hovedpersonen til å utføre.
Det handler om hvordan det som bor i dypet av et menneske, i kjelleren, kan styre livet vårt uten at vi skjønner hvorfor eller at det er noe i kjelleren. Eller at vi har en kjeller i det hele tatt. ”Kjellerpersonen” vil opp til overflaten, jeg-personen vil ned/inn til kjernen i seg selv og kanskje møtes de?
Hovedpersonen skriver i ei notatbok, og lar oss ta del i tankene og refleksjonene sine. Vi er med på ei reise hvor jakten på sammenheng og mening foregår både i det ytre og i det indre, og bokas driv er nettopp at den viser at disse to ’verdenene’ ikke er to parallelle eller uavhengige, men en uløselig helhet.
Forfatteren Oddmund Hagen anmeldte boka og kalte den en moderne psykologisk kriminalroman med solide røtter i den klassiske sentral-og østeuropeiske romantradisjonen (Dickens, Balzac, Hugo og Zola). Selv om boka omhandler reinkarnasjon og sjeleskue, er den hverken spiritistisk eller innovervendt. Tvert imot klarer forfatteren å ’vise’ at det er det livet vi lever som er svaret på de store og eksistensielle spørsmålene.

Anbefalt av Tanmayo Olsen
Lån denne

Vi diskuterer for tida arkitektur og by(pl)angrep over en lav sko i Tromsø –
Domusombygginga, Burchardthotell, museumsplassering, moske, havneterminal med mye mer , men jeg har ikke hørt om så mange som har lest i det nye flotte verket ”Arkitektur i Nord-Norge” og drar det inn i diskusjonen. Og det syns jeg er synd! Her har vi endelig fått ei bok (på drøye 2 kilo) som er både lettlest og gjennomillustrert og tar for seg arkitektur og byggeskikk i landsdelen de siste 500 år og vel så det, og så vet ikke folk om den engang!
Boka er resultat av et forskningsprosjekt drevet av Universitetet i Tromsø, er utgitt på Fagbokforlaget i 2007, og treng ikke leses fra perm til perm i en sveip – men gir godt utgangspunkt for egne meninger og nye detaljkunnskaper om ting du ikke ante kunne være så interessant og mangetydig. Boka er tredelt: ”kirke og kirkested ” som bl.a. gir oversikt over hvordan kirkebyggene i Finnmark ”flyttet på seg” i takt med den demografiske og økonomiske utviklinga fra 1600-tallet og framover på 1800 – ulikt sørpå, detaljer om gjenbruk av kirkematerialer i Sagfjorden kirke, og hvilke forhold som ga Neiden kirke den beliggenhet, utforming og detaljer den har, mye om bl.a. interiøret i Valjok kirke og mangt mer om ”nasjonalromantiske” kirkebygg. I delen om ”Bolig og bosetting” trekkes hele kystens historie og endringsprosesser med, fra mangeromstufter som fortsatt rommer mange gåter, via gammer, kvenske byggeskikker, klyngetun og fiskevær til planlagte Glomfjord.
”By og monument ” er del 3, og gir mye om forskjellig byplantenkning gjennom årene fra Hammerfest, Bodø, Harstad, Narvik, Mo i Rana , Vadsø og Tromsø. Monumentalbygg og signalbygg omtales grundig fra hele landsdelen, den har sågar eget kapittel om musikkpaviljongene rundt omkring. Alle deler har innledninger som syr verket sammen og gir ekstra innfallsvinkler for tankene, og felles register er på plass. Alle artiklene har også gode litteraturlister, og det er virkelig en glede å lese så mange forfattere(ingen nevnt, ingen glemt) som klarer å uttrykke seg så lett om både det sikre og det usikre i historia og forandringene.
.Her er ingen lettvinte svar på det vi snakker om, men lettlest innføring i utviklingstrekk og avveininger som har gjort at vi er der vi er – og mange detaljer som kan glede deg når du ser deg rundt.
.
Nei folkens – denne boka må dere se på! Og passer det ikke å gå på biblioteket i dag, og arkitekturnysgjerrigheten er skjerpet: så ta en titt på
"Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard"
på nettet - noe helt annet som Universitetet i Tromsø også har vært med på å lage til oss alle.


Anbefalt av Brit Hoem

Lån denne

Som krimleser gjennom mange år har jeg etterhvert lagt min elsk på svenske krimserier hvor man følger en hovedperson gjennom flere bøker. Hovedpersonen kan være en politietterforsker, en detektiv, en journalist, en advokat eller en person som av en eller annen grunn gjentatte ganger havner borti kriminalsaker. Felles for disse seriene er at vi blir kjent med denne hovedpersonen både privat og på jobb, samtidig som vi følger en kriminalsak. Bøkene i seriene trenger ikke leses i rekkefølge, men jeg, og mange med meg, ønsker å gjøre det for nettopp å følge hovedpersonenes utvikling. Her er ti svenske kriminalserier som jeg gjerne anbefaler:

Håkan Nesser
Menneske uten hund er først bok i Håkan Nessers planlagte Barbarottikvartett hvor vi følger den filosofiske kriminalinspektør Gunnar Barbarotti.

Carin Gerhardsen
Pepperkakehuset er første bok i den nye Hammarby-serien med etterforskeren Conny Sjöberg.

Johan Theorin
Skumringstimen er første bok i en serie på fire fra Öland i Sverige.

Camilla Läckberg
Läckberg er et typisk eksempel på at bøker ikke oversettes i den rekkefølgen de skrives. Den første i seien fra Fjelbäcka er Isprinsessen, men den første som kom i norsk oversettelse er Predikanten.

Mons Kallentoft
Midtvinterblod er første bok i triologien om politietterforskeren Malin Fors.

Helene Tursten
Den knuste tang-hesten er første bok i serien om den kvinnlige politietterforskeren Irene Huss fra Gøteborg.


Mats Wahl
Den usynlige er første bok i serien om etterforsker Harald Fors. Dette er en serie på fire bøker som foregår i et ungdomsmiljø i Sverige.

Åsa Larsson
Solstorm er første bok i serien om juristen Rebecka Martinsson.

Thomas Kanger
Den første stein er Kangers krimdebut og første bok i seirien om Elina Wiik og hennes kollegaer på politistasjonen i Västerås.


Åke Edwardson
Dans med en engel er første bok i serien om den snobbete etterforskeren Erik Winter.

Anbefalt av bibliotekar Synnøve Baustad

Laila Stien - Vekselsang

Tre samiske kvinner, fra tre generasjoner, formidler sitt liv og sine historier til en utenforstående, tilreisende kvinne. Sjelden har jeg følt meg så hjemme i ei bok. En vakker liten bok fra språkmesteren Stien, om det å være same eller ikke same og om kulturelle forskjeller.
Lån denne

Cecilie Enger – Himmelstormeren: en roman om Ellisif Wessel

For et liv hun levde og for en historie! Ellisif Wessel flyttet til Finnmark på slutten av 1800-tallet og ble en av dem som dokumenterte og skrev om datidas elendighet. Sjøl mista hun alle barna hun bar fram og ble utstøtt på grunn av sine meninger. Tøff dame og fantastisk bok!
Lån denne

Erik Fosnes Hansen – Beretninger om beskyttelse

En av mine store leseropplevelser! Vanskelig å forklare med få ord, men her får man fire historier presentert, de bukter seg mellom og i hverandre, og som leser nyter du hvert et sekund!
Lån denne

Mikael Niemi – Mannen som døde som en laks

Krimgåten er ikke videre spennende, men for et språk og for en historie! Niemi beskriver et miljø som alle nordkalottbeboere kjenner seg igjen i. Vi er i Pajala, det handler om språk og identitet, om tornedalsfinsk og om skjulte hemmeligheter.
Lån denne

Torgny Lindgren – Humlehonning

Nord-Sverige, to gamle brødre som bor ved siden av hverandre, hat-kjærlighetsforhold og den typiske nordsvenske melankolien, godt skrevet og underholdende bok av en forfatter som flere burde bli oppmerksom på!
Lån denne

Paul Auster – Brooklynsk dårskap

Nathan tror han skal dø av lungekreft og tar farvel med sitt gamle liv, flytter til Brooklyn der han ser for seg å leve ensom til døden innhenter han. Sånn blir det ikke, plutselig strømmer det på både med gamle familiemedlemmer og nye bekjente. En flott bok som gir deg troen på det gode i mennesket!
Lån denne

Steinunn Sigurdardottir – Hjertets sted

Vakker bok fra Island, som forteller historien om Harpa som flykter bort fra Reykjavik, til et lite sted på nordøst-kysten, sammen med tenåringsdatteren Edda som har havnet i feil miljø i byen. En stund siden jeg leste den, men den gir meg gode minner om det vakre og det dramatiske i den islandske naturen og kulturen.
Lån denne

Linda Olsson – La meg synge deg stille sanger

Lavmælt, vakker bok om to kvinner som finner hverandre. En ung forfatterinne, Veronika, leier et avsidesliggende hus på den svenske landsbygda, kun et nabohus der det bor en gammel dame som ikke vil ha noe med noen å gjøre. Sakte men sikkert nærmer disse to kvinnene hverandre, blir venner og forteller sin historie.
Lån denne

Håkan Nesser – Og Piccadilly Circus ligger ikke i Kumla

Det er sommeren 1967 og Mauritz er 17 år. Kumla er ikke akkurat verdens navle, men plutselig skjer det et dødsfall i nabohuset. Det skal gå 35 år før han finner ut hva som egentlig skjedde. En roman som får deg til å ”småhumre”, i glede over de språklige nyansene og de gode bildene.
Lån denne

Erlend Loe – Maria & Jose

Skikkelig nydelig liten bok om kjærlighet som handler om José som bor innerst i Marias øregang og som elsker henne over alt på jord. Han bruker dagene på å stulle rundt på Maria og sørge for at hun har det bra og holder seg frisk. Om kveldene spiller han vakker musikk til henne med celloen sin…sukk, hvor vakker kjærligheten kan være!
Lån denne


Anbefalt av Marit A. Somby, litteraturformidler ved
Tromsø bibliotek og byarkiv