I 2010 er det 100 år siden Tolstoj døde, 82 år gammel. Da han var 52 år, gjennomlevde han en åndelig krise. Han ble plaget av uro og tvil om egen livsførsel, sin kulturelle tro og overbevisning (ortodoks kristen), og verdien av eget forfatterskap. Gjennom tvilen kom han fram til at Gud fantes i alle mennesker, og at kristendommen derfor bare var en av mange veier til gudsopplevelsen. Indre gudsopplevelse og streng moral ble svaret for Tolstoj.

Boka ’Oppstandelse’ handler om hvordan kjærligheten kan åpne for innsikt og omdefinering av ens livsverdier.

Hovedpersonen i boka er fyrst Dmitrij Nekhljudov. Jekaterina Maslova var datter av en ugift gårdsjente, mora døde og hun ble tatt vare på og vokste opp hos de to adelsfrøknene som mora hadde jobba hos. Disse to adelsfrøknene var tantene til Dmitrij. Dmitrij var student og soldat, og ved et besøk hos tantene, forelska de to unge seg og hadde en het natt før Dmitrij dro videre i krigen. Maslova ble gravid, og havna etterhvert i prostitusjon.

Flere år senere: Dmitrij blir innkalt som jury i en straffesak. Tre personer var tiltalt for mord, den ene Maslova. Når Maslova blir uskyldig dømt, og han skjønner at han er skyld i at ho havna i uføret, bestemmer Dmitrij seg for å gjøre opp for seg.

Dmitrij prøver å få Maslovas dom omgjort. Han besøker Maslova i fengslet, og treffer flere innsatte som også vil ha prøvd sin sak på nytt. Gjennom dem får han innsyn i mange former for maktmisbruk og regelbrudd. Han blir kjent med den fattige delen av samfunnet og ser hvordan systemet holder de fattige på plass, uten mulighet til selv å skape endringer i sine liv. Han gjennomskuer borgerskapet som han selv er en del av og han vemmes. Han ser en samfunnsorden hvor regler, prestisje og makt er viktigere enn menneskelighet, og hvordan denne makta holder de sosiale klasseskillene på plass. Dmitrij prøver å forstå hva som gjør at regler og systemer kontrollerer menneskene, istedet for omvendt. Han innser at han selv ikke kan leve som jordeier og fyrste lenger, og holde bønder som slaver. Han finner en måte å selge unna og fordele jordeiendommene sine til bøndene på, uten å sette dem i gjeld.

Boka er en krass samfunnskritikk, men Tolstoj viser også hvordan alle er ofre, både de som er innenfor og som opprettholder systemet, og de som faller utenfor. Han er nyansert i personbeskrivelsene, og viser at det gode og det onde er likt fordelt hos alle mennesker, men at forskjellige livsvilkår er med på å bestemme hvem og hvordan vi blir som menneske.

Boka skildrer ei omvendt klassereise, ei reise nedover i systemet. Det kan se ut som om denne klassereisa er frivillig for Dmitrij, men Tolstoj viser at det er like umulig å leve i utakt med sin indre overbevisning som det er å leve under vanskelige vilkår.

Tanmayo

Lån denne