Nicolas Bouvier hadde 3 opphold i Japan: 1955-56 - da var han i midten av 20-årene, så i årene 1964-66 sammen med sønnen og kona, og i 1970. Han lærte å snakke og lese flytende japansk.

Han er tiltrukket av de røffere og fattigere delene av de områdene han besøkte. Han reiser rundt uten penger og er prisgitt de vanlige folkene, bøndene, fiskerne, og det er hos disse han finner de gode historiene.

Han blander egne opplevelser og menneskemøter med japansk historie og nyskriver japans historie fra et vesterlandsk synspunkt. Han berører alle aspekter av Japans historie og kultur: hvordan lytte til musikk, hva zen egentlig er, hvorfor bønder motvillig reiser til Tokyo, hva keiseren av Japan sa til keiseren av Kina, grafittien på veggene, moderne geishaer, skapelsesmyter, den utbredte alkoholismen, prositusjon, ainu-folket, japansk noh-teater.

Han er en langsom reiser, og han begynner å fotografere for å skaffe seg penger. Han er en reisende bohem, men forteller med klar innsikt, masse kunnskap og humor. Språket er vakkert og poetisk og boka har også med noen dikt fra dagboka hans. Hans kjærlighet til Japan er tydelig, men ikke blind. Hans glede over å være på reise, og på reise i Japan smitter og skaper både reiselyst og begeistring for Japan hos leseren.

TAO

Lån denne