Jan Erik, søtti år i år, sånn er det bare. Fra debuten i 1965 (mellom speil og speil), og særlig fra gjennombruddet i 1968 (Mor Godhjertas glade versjon. Ja) har Jan Erik Vold vært en tydelig, sterk og lett gjenkjennelig stemme i det norske poesi-huset. I tillegg til sin egen diktning har han med entusiasme og kyndighet trukket andre poeter fram i lyset, norske og utenlandske. Vold er æresdoktor ved Universitetet i Oslo. En levende balanse og aksept, omtanke og vennlighet er kjennetegn ved Volds poesi, tydelig påvirket av bl.a. østlige livssyn: tao og zen. Det uttrykkes i titlen på hans dikt i utvalg som kom i 2000: I Vektens tegn. 777 dikt. (han er dessuten født i Vektens stjernetegn). Et riktig godt sted å begynne hvis man vil gjøre seg kjent med Volds diktning, så langt. En viktig funksjon ved lyrikk er å oppøve egen følsomhet (noe som f.eks. krim-sluking åpenbart aldri vil kunne bidra til), der er Vold (la oss som en hyllest kalle ham ikke-Vold) nærmest uovertruffen. Dette diktet er fra "En som het Abel Ek":

A/S Abel industrier

Ja. At
sorgen
er
rå

materialet. Og gleden
vårt
slutt
produkt.

ØyE

Lån denne