Olof Helmersson, gammel frikirkelig predikant, kommer tilbake til den lille bygda i Västerbotten hvor han praktiserte, 50 år etter at han dro derifra. Han er fortsatt predikant, men nu vil han oppheve omvendelsen som han ledet folk inn i. Nu vil han avkristne folk, fortelle dem at Gud er en illusjon og at det ikke finnes noen mening i tilværelsen.
Han er 83 år, og kommer med klappsykkelen som han skal dra rundt om til gårdene på. Han har tenkt seg å be om losji hos vennen Eberhard. Men Eberhard er død, Asta og Iver bor der nu. De gir Olof husly, mat og en perm. I permen har Eberhard limt inn dødsannonsene til folk i bygda. Olof’s prosjekt er over, de han kom for å ’omvende’, er så godt som alle døde.
Men blandt de som er igjen, er Gerda. Gerda har fortsatt troen, her har Olof en jobb å gjøre. Gerda ligger og skal dø og er halvveis hos Gud. Olof får seg ikke riktig til å begynne å hersje med dette lille frøet av et menneske som snart ikke er her mer. Gerda overtaler Olof til å gi henne den siste nattverd. Det er her han ser sitt snitt: - Akevitt.
Lindgren skriver om døden med et sorgmuntert alvor. Det er ei fornøyelig bok å lese, man småhumrer for seg selv, samtidig som det ømme, det vare og nakne sniker seg inn og beveger. Det er godt å være i selskap med en forfatter som gjennom erfaring og levd liv har visdom og menneskekunnskap å dele. Boka formidler et avklaret forhold til døden som gir ro og gjør boka til ei lun og nydelig fortelling. Boka har noen fotografier og de dokumentariske dryppene gjør at fortellingen oppleves som ei fortelling fra virkeligheten.

Tao

Lån denne