Bibliotekaren Mattias Pascal blir erklært død fordi man har funnet et lik som ligner ham. Mattias griper sjansen, holder seg borte fra kona og jobben – begge deler går ham på nervene – og forsøker å bygge opp en ny tilværelse som Adriano Meis. Men den nyvunne friheten viser seg å være et fengsel – nå er han ingen. Han finnes ikke i noen offentlige papirer, altså eksisterer han ikke. Han kan av den grunn for eksempel ikke gifte seg på nytt eller få noe nytt arbeid. Til slutt ser han ingen annen løsning enn å ta livet av Adriano………

Denne romanen skrev Luigi Pirandello i 1904. Den ble oversatt til norsk i 1935, året etter at han fikk Nobelprisen i litteratur. Tematikken er typisk for forfatteren: identitetskriser av forskjellig slag, den flytende overgangen mellom det normale og det absurde, følelsen av at alt er relativt.

Pirandello skriver i etterordet:

”For livet har på grunn av alle de frekke små og store urimeligheter som det er så velsignet fullt av, det uvurderlige privilegium å kunne klare seg uten denne idiotiske sannsynligheten, som kunsten tror den er så avhengig av. Livets urimeligheter behøver ikke å være sannsynlige, fordi de er sanne. Mens derimot kunstens urimeligheter må være sannsynlige for å se sanne ut.”


Pirandello er mest kjent som dramatiker og novellist. Hans berømte skuespill Seks personer søker en forfatter (1921) fikk stor betydning for moderne europeisk teater og settes opp med jevne mellomrom også i dag.

sf

LÅN DENNE
OM FORFATTEREN