Olof Helmersson, gammel frikirkelig predikant, kommer tilbake til den lille bygda i Västerbotten hvor han praktiserte, 50 år etter at han dro derifra. Han er fortsatt predikant, men nu vil han oppheve omvendelsen som han ledet folk inn i. Nu vil han avkristne folk, fortelle dem at Gud er en illusjon og at det ikke finnes noen mening i tilværelsen.
Han er 83 år, og kommer med klappsykkelen som han skal dra rundt om til gårdene på. Han har tenkt seg å be om losji hos vennen Eberhard. Men Eberhard er død, Asta og Iver bor der nu. De gir Olof husly, mat og en perm. I permen har Eberhard limt inn dødsannonsene til folk i bygda. Olof’s prosjekt er over, de han kom for å ’omvende’, er så godt som alle døde.
Men blandt de som er igjen, er Gerda. Gerda har fortsatt troen, her har Olof en jobb å gjøre. Gerda ligger og skal dø og er halvveis hos Gud. Olof får seg ikke riktig til å begynne å hersje med dette lille frøet av et menneske som snart ikke er her mer. Gerda overtaler Olof til å gi henne den siste nattverd. Det er her han ser sitt snitt: - Akevitt.
Lindgren skriver om døden med et sorgmuntert alvor. Det er ei fornøyelig bok å lese, man småhumrer for seg selv, samtidig som det ømme, det vare og nakne sniker seg inn og beveger. Det er godt å være i selskap med en forfatter som gjennom erfaring og levd liv har visdom og menneskekunnskap å dele. Boka formidler et avklaret forhold til døden som gir ro og gjør boka til ei lun og nydelig fortelling. Boka har noen fotografier og de dokumentariske dryppene gjør at fortellingen oppleves som ei fortelling fra virkeligheten.

Tao

Lån denne

Hovedpersonen i boka er Böddi. Han returnerer til heimbygda si etter flere års studieopphold i Tyskland. Han har lært tysk, og oversetter Goethe og Nietzsche til islandsk på fritiden. Han jobber som lærer på den videregående skolen, inntil han blir oppsagt.
Böddi ser Island som har mistet sin kultur til fordel for konsum, lettkjøpt underholdning og åndelig tomgang. Han er opprørt og bruker internett og blogg som ventil for sinnet sitt. Her skriver han om ’dette åndsforlatte varmtvannshelvetet’ bebodd av ’bløtdyr’ og ’sutrende pyser’. Han navngir virkelige personer og henger dem ut. Dette blir selvfølgelig ikke tatt godt imot, og istedet for å vekke folk, får han de imot seg. Böddi er ulykkelig, han vil det gode, men får det ikke til.
Han lever aleina i kjelleren til mora. Han er forelska i Lara Maria, som jobber på bokhandelen og som han er sikker på er hans åndsfrende. Helt til han oppdager at også ho er oppslukt av videoverdenen. Han har en affære med Dagbjört, som blir med barn og med en voksende ømhet for barnet, ser han motstrebende for seg en framtid som familiefar. Helt til han får vite at barnet ikke er hans. Så dør mora, og huset selges.
Han har mistet alt – jobb, kjæreste, barn, mora og huset. Heimlandet, kulturen. Böddi er sint, fortvila. Han skaffer seg pistol og hest, og rir avgårde til Reykjavik. Han vil drepe statsministeren og starte revolusjon.
Boka er lettlest til tross for sitt volum på 574 sider, og kanskje særlig på grunn av det spreke språket. Slentrende og presist på samme tid, og med norske nyord og -sammenstillinger som gjør at man skvetter til innimellom.

Tao

LÅN DENNE

En historisk roman som foregår i Oslo, på Eidsvoll og i Nordmarka i årene 1830-1849. Romanen er basert på ei kjent og virkelig historie som det ikke finnes mye dokumentasjon om. Bernhard Herre levde mellom 1812-1849, hans bok ’En jegers erindringer’ ble utgitt etter hans død.
Bernhard kommer til Christiania fra København sammen med sine foreldre og sin søster. Faren er kjøpmann og konkurs, nu ønsker han å starte på nytt i Christiania. Familien blir en del av societeten, og Bernhard møter de to menneskene som skal komme til å bety mest for ham – Camilla som han elsker, og Welhaven som han beundrer, som venn og forfatter.
Men Camilla forelsker seg i Welhaven. Welhaven, lovende forfatter, ser i Camilla en mulighet til kontakt med hennes bror Henrik. Men Henrik liker ikke Welhaven, og ønsker ikke hans besøk. Ei heller at han omgås Camilla. Bernhard får dermed rollen som budbringer og anstand for de to. Camilla tolererer Bernhard som en innpåsliten venn, og Welhaven bruker Bernhard etter sitt forgodtbefinnende - tidvis som venn og innforstått, tidvis hundser og sjikanerer han ham.
Bernhard er utenfor ’det gode selskap’, han er venneløs og uten selvtillit. Foreldrene er skuffa over Bernhard, han duger ikke, er ikke god nok og får ingenting til. Han har ikke klart å skape seg et eget liv, det finnes ingen ’oppdrift’ i ham. Når faren går konkurs også i Christiania, mister familien huset og sin posisjon i sosieteten og det går utforbakke med Bernhard. Men Camilla og Welhaven er fortsatt avhengige av ham, og han av dem, og han lar seg bruke.
Boka ligger nær opp til 18oo-tallets Christiania i måten omgivelser, personer og deres foretagender er beskrevet. Derfor er hverken kjærlighetshistorien eller Bernhards komplekse følelsesliv og sinn beskrevet psykologisk, årsaksforklart eller fortolka. Dette er en styrke ved boka og som leser spør en seg hvordan Bernhard fikk seg til å oppføre seg og gjøre som han gjorde? Boka gir ikke svar, men etterlater leseren i undring. Denne undringen over menneskenes mange måter å leve livet på, sitter i meg lenge etterpå – som en åpenhet mot livet. Det finnes ingen fasit for hvordan livet skal leves.
Det er ikke mye handling i boka, men den er aldri kjedelig. Teksten er brutt opp i korte og lengre passasjer, og veksler mellom fortellerstemmer, tid og sted. Forfatteren tør å være langsom og dvelende, noe som gjør boka til en veldig poetisk roman.

Tao

Lån denne

Jeg elsker dyr. De er behagelige eller skremmende å omgås. Ida var et dyr. En primat. Altså tilhørende den dyregruppen aper og mennesker også tilhører. Hun levde i "dyp tid" (en analogi til "deep space"), dvs. for ca. 47 millioner år sia, i evolusjonsperioden som kalles eocen, i det området som nå kalles Tyskland (var det ikke en idiot og lort der for litt sia som kalte seg Hitler ? han var et udyr). Jørn Hurums oppdagelse har fått relativt stor oppmerksomhet. Ida har nærmest blitt et ikon. Men, som Hurum sier: Ida fortjener denne oppmerksomheten. Forfatterne har, i denne helt nye boka, satt sammen, i populær form, det forskerne mener å vite på nåværende tidspunkt, til stjernebildet Ida, som lyser ufattelig langt borte fra, sett fra vårt ståsted i tida. Selvfølgelig er det divergerende tolkninger av Idas betydning og plassering på menneskets stamtre (eller om hun overhodet hører hjemme der), kanskje om ti års tid (sier Hurum) vil den vitenskapelige drøftingen ha munnet ut i en konklusjon. Boka har fargeillustrasjoner. Dette er vel så langt unna svinepornografi det er mulig å komme, men jeg vil mene at denne boka har interesse også utover fossilenes krets.

Lån denne

ØyE

Haruki Murakami er en av Japans mest populære og fremste samtidsforfattere. Murakami elsker musikk, han har drevet en egen jazzklubb tidligere og i alle bøkene hans finner man referanser til musikk. På hans offisielle hjemmeside hos Random House finner du lister over alle låtene som er nevnt i hans tekster. Han skrev sin første roman da han var 29 år og har siden da skrevet en rekke romaner og noveller som er oversatt til flere språk.

Hvordan er det å lese Murakami?
For meg handler det om å lese med et åpent sinn, for her skjer det fantastiske og mystiske ting rundt hver sving. Av og til kan man bli lei av å lese realistiske romaner om ”havet, døden og kjærligheten”. Murakamis bøker handler om slike temaer de også, men tar oss i tillegg med inn i en ny dimensjon, der katter snakker og der vi beveger oss med, inni og utenfor tiden selv. Tekstene hans gir meg som leser en utfordring, men samtidig er det få forfattere som klarer å fascinere meg på samme måte som han. Nettopp fordi det er så merkelig og rart og fordi jeg ikke forstår alt.

Tre favoritter
After dark er Murakami i konsentrert form. Her er det byen om natta som spiller hovedrollen, og du som leser ser hendelsene gjennom et kamera. Handlingen er konsentrert til en natt i Tokyo – fra kl. 23:56 til 6:52. Vi følger to søstre, Eri, den vakre modellen som ligger og sover, og som har sovet i ukesvis, og Mari, en ung student som sitter og leser i en bok på en anonym kafé. Vi møter også en kinesisk prostituert, en ung jazztrombonist, en voldelig forretningsmann og en TV som skrur seg av og på av seg selv.

Kafka på stranden handler om Kafka Tamura som rømmer hjemmefra på 15-årsdagen sin. Han vil bort fra faren sin som han har et meget dårlig forhold til, og han er på let etter moren og søsteren som forsvant for elleve år siden. I en liten by får han rom i et lite bibliotek, der han blir kjent med bibliotekets sjef og den androgyne figuren Oshima som jobber der. I en parallellhistorie blir vi kjent med Nakata, som etter en mystisk ulykke i barndommen har kunnet snakke med katter. Gradvis veves trådene i Kafkas og Nakatas liv sammen.

Norwegian Wood er boka Murakami slo igjennom med og kanskje hans mest kjente. Toru Watanabe hører Beatlesmelodien ”Norwegian Wood over høytalerene på et fly og kastes tilbake i tid til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det handler om den store kjærligheten, studentliv og venner – og om det å ikke passe helt inn i verden.

Lån Haruki Murakamis bøker på Tromsø bibliotek og byarkiv !

Marit

Jan Erik, søtti år i år, sånn er det bare. Fra debuten i 1965 (mellom speil og speil), og særlig fra gjennombruddet i 1968 (Mor Godhjertas glade versjon. Ja) har Jan Erik Vold vært en tydelig, sterk og lett gjenkjennelig stemme i det norske poesi-huset. I tillegg til sin egen diktning har han med entusiasme og kyndighet trukket andre poeter fram i lyset, norske og utenlandske. Vold er æresdoktor ved Universitetet i Oslo. En levende balanse og aksept, omtanke og vennlighet er kjennetegn ved Volds poesi, tydelig påvirket av bl.a. østlige livssyn: tao og zen. Det uttrykkes i titlen på hans dikt i utvalg som kom i 2000: I Vektens tegn. 777 dikt. (han er dessuten født i Vektens stjernetegn). Et riktig godt sted å begynne hvis man vil gjøre seg kjent med Volds diktning, så langt. En viktig funksjon ved lyrikk er å oppøve egen følsomhet (noe som f.eks. krim-sluking åpenbart aldri vil kunne bidra til), der er Vold (la oss som en hyllest kalle ham ikke-Vold) nærmest uovertruffen. Dette diktet er fra "En som het Abel Ek":

A/S Abel industrier

Ja. At
sorgen
er
rå

materialet. Og gleden
vårt
slutt
produkt.

ØyE

Lån denne

AMIN MAALOUF

er en fransk-libanesisk journalist og forfatter, født i Beirut i en kristen arabisk familie og med arabisk som morsmål.

I 1977 emigrerte han med familien til Paris, hvor han siden har bodd.

Maalouf skriver på fransk og er oversatt til mer enn 20 språk. Det sentrale tema i bøkene hans er møtet mellom religioner og kulturer.

Åtte romaner, en historisk dokumentar og ei essaysamling er så langt oversatt til norsk.


SAMARKAND

Boka handler om den persiske dikteren Omar Khayyam (1048-1131) og det såkalte Samarkand-manuskriptet.

Khayyan var en av de største poetene i arabisk middelalder og en betydningsfull astronom og matematiker. Han var tilhenger av tankens frihet og en uredd talsmann for forsoning og toleranse mellom folkegrupper og muslimske shiaer og sunnier.

Han skrev dikt i verseformen roba`i, og Samarkandmanuskriptet i romanen er ei samling av disse diktene. På norsk finnes det et utvalg på 91 dikt som kom ut i 1997.

Maalouf blander fakta og fiksjon og skaper et fascinerende eventyr fra 1000-tallets Persia, med brutale mord og politiske intriger, for så å skildre det moderne Iran 900 år seinere gjennom øynene til en amerikaner på leting etter det berømte manuskriptet.

Rubaiyaat-manuskriptet påstås forøvrig å ha gått ned med Titanic i 1912.


LEO AFRIKANEREN

Leo Afrikaneren er en roman om den landflyktige Hassan, senere kalt Leo, en av 1500-tallets myteomspunnede oppdagelsesreisende.

I Andalusia i Spania levde jøder, muslimer og kristne fredelig sammen inntil kong Ferdinand og dronning Isabella i 1492 jaget arabere og jøder bort fra den iberiske halvøya.

Hassan var født i Granada, men vokste opp i Marokko. Som handelsmann og diplomat fulgte han de store karavanene gjennom Nord-Afrika.

I fire mektige romandeler – Granada, Fez, Kairo og Roma – får vi høre om reisene hans, og om kriger, kjærlighetseventyr og politiske intriger.
I Roma fikk han sitt latinske navn Leo Africanus – Afrikas løve.

Leo skrev ”Descriptio Africae”, som i lang tid var europeernes viktigste kilde til kunnskap om Afrika.


LYSETS HAGER

Lysets hager forteller livshistorien til Mani (216-274), maler, lege, profet og religionsstifter.
Han ble født i Mesopotamia (i dagens Irak) tidlig i det tredje århundre av vår tidsregning.

Mani prekte ”lysets evangelium”, et religiøst system som var en blanding av gnostisk kristen tro, gammel persisk zoroastrisme (den iranske profeten Zarathustras lære), buddhisme og noen hedenske elementer. Dette kom til å bli kjent under begrepet MANIKEISME og tiltrakk seg mange tilhengere fra forskjellige sosiale lag.

Magiene, zoroastrismens øversteprester, følte seg sterkt truet av denne nye religiøse retninga og fikk Mani fengslet, torturert og drept.

Manis budskap om toleranse og likeverd mellom religionene var kontroversielt den gangen og er høyst aktuell også i dagens verden.


HAVNENE I LEVANTEN

Havnene i Levanten er ei vakker kjærlighetshistorie med verdenshistorien som bakteppe – eller omvendt. Fortellinga begynner og slutter i ei gate i Paris, men hovedscenen er Midt-Østen og tidsrommet er begynnelsen av 1900-tallet og fram til slutten av 1970-årene.

Vi møter en familie med kryssende etniske familieallianser:

Hovedpersonen Ossyanes bestefar, som var lege i det gamle ottomanske rike, gifter seg på sine gamle dager med datter til den styrtede monarken. Ossyanes far, som etter hvert blir en rik forretningsmann, gifter seg med en armensk kvinne. Dette sees på som en politisk ukorrekt forbindelse som tvinger dem til å flytte fra Tyrkia til Libanon. Her vokser Ossyane opp. Selv gifter han seg med en europeisk jøde, altså et blandingsekteskap mellom muslim og jøde i Midt-Østen i 1947-48.

Slike familiekonstellasjoner var slett ikke uvanlig i Levanten. Få andre steder har møtet mellom ulike folkeslag og religioner ført til en så blomstrende kultur. Og få andre steder har konfliktene blitt så fastlåste som historien om forrige århundre (1900-tallet) viser oss.


BALDASSARES RUNDREISE

Hovedpersonen Baldassare Embriaco er en lærd og gudfryktig antikvar med virksomhet i Det nære Østen. Det nærmer seg Dyrets år, 1666, og det går redselsfulle rykter både i muslimske, jødiske og kristne kretser.
Folk tyr til tallmagi og annen overtro i skrekk eller i forventning om at verdens undergang er nært forestående.

Flere lærde er på jakt etter ei bok som angivelig skal inneholde Guds hemmelige hundrede navn. Det navnet som, hvis det blir uttalt, vil kunne avverge enhver fare, også Dommedag.

Baldassare er også besatt av å finne denne boka. Det fører ham på en vidstrakt reise langs Middelhavet – til byer som Konstantinopel og Smyrna, til Afrika-kysten og over til Genova – før ferden går nordover og han må flykte fra et London i flammer.

Under denne reisen skjer det merkelige ting med Baldassare, og om han finner boka får være et spenningsmoment for nye lesere.


TANIOS-KLIPPEN

Boka handler om innbyrdeskrig og stormaktpolitikk i Libanon rundt 1840.
Vi følger spillet mellom en lokal sjeik og landsbyen hans gjennom hele fortellinga.
Tanios er sønn av Lamia, som er gift med sjeikens slottsforvalter.
Siden sjeiken er kjent for sin kjærliget til kvinner, råder det en viss usikkerhet rundt farskapet.

Med denne nagende tvilen vokser Tanios opp. Dette er også noe av årsaken til at han seinere blir gitt en sentral rolle i Storbritannias maktspill i området. Det strammer seg nemlig til når pasjaen i Egypt utfordrer sultanen i Istanbul som regionens hersker, og briter og franskmenn satser på hver sin hest.

Det er fascinerende å lese om mangfoldet og toleransen som hersker i dette landet.
Først når noen vil forrykke den fine balansen og bevisst antenne religiøse og nasjonalistiske kruttønner, går det galt.


OPPHAV

Amin Maalouf kommer fra en libanesisk familie som er spredt over hele verden. I denne siste boka oversatt til norsk forsøker han å gi et innblikk i familiens liv og utallige skjebner.

Vi følger hans detektivarbeid og forsøk på å trenge gjennom familiemytene for å finne ut hva som egentlig skjedde med bestefar Botros og grandonkel Gebrayel. Den ene ble i hjemlandet og stiftet en ny utdanningsinstitusjon mens den andre dro via USA til Cuba.

I et intervju sier Maalouf at skjebnen til de to brødrene er som et bilde av Libanon: en reformator og brobygger og en emigrant.


IDENTITET SOM DREPER

Maaloufs bakgrunn har praktisk talt tvunget ham til å fintenke rundt identitetens vesen fordi han aldri kunne ta den for gitt.

Det har han blant annet gjort i denne essaysamlinga.
Her sier han i forordet:

Altså halvt fransk og halvt libanesisk? Overhodet ikke!
Identitet kan ikke deles opp, verken i halvdeler, tredeler eller adskilte soner.
Jeg har ikke flere identiteter, jeg har en eneste, og den består av alle de elementene som har formet den, ifølge en helt spesiell dosering som aldri er den samme fra person til person.

Han gjør altså krav på det han definerer som en kompleks identitet, og sier videre:

Alle mennesker har et mangfold av tilhørigheter som til tider kommer i konflikt og tvinger dem til å treffe opprivende valg.

Og videre:

…Det er neppe riktig å si at de er ”priviligerte”, men nettopp denne situasjonen gjør at de har en rolle å spille som brobyggere..
………
Deres kall er å være bindestreker, landganger, meglere mellom forskjellige samfunn og forskjellige kulturer.


KORSTOGENE SETT FRA ARABERNES SIDE

Dette er Amin Maaloufs debutbok. Her forteller han om korstogstida sett gjennom øynene til datidas kronikører og skribenter. De forteller om usiviliserte frankere, om voldtekt, drap, kannibalisme og plyndringer.

I etterordet skriver han om hvordan Orienten fremdeles betrakter Vesten som en naturlig fiende:

”Og det kan ikke råde noen tvil om at bruddet mellom disse to verdener oppstod med korstogene”.



FØRSTE ÅRHUNDRE ETTER BEATRICE

Handlinga er lagt noen år inn i framtida, der verden står overfor en demografisk katastrofe fordi det blir født for få jenter. Det er oppfunnet et medisinsk preparat som sikrer at det blir unnfanget flest guttebarn, og etter kort tid oppstår en dramatisk ubalanse.


SF

Arvid Hanssens dikt og visetekster har nå kommet i en samleutgave: "Nordavindsvalsen - Dikt i samling". Seks utgivelser opprinnelig mellom 1977 og 1995. Et gledelig gjensyn er dette ! (man kunne ønsket seg et dikt-register, det mangler). Og for det indre øre: gjenhør, mange av tekstene har jo fått tonefølge fra fjord til fjell. Senja viser seg å være et Ithaca så godt som noe. Og her heter Odyssevs Hænrek, Berner eller Amuinn. Hjemme venter ho Hanna, Klara eller Lotta. Havets bitterhet og sødme kjenner de alle. Disse klassiske tekstene fra nord-norsk fiskerkultur, skapt av en stor dikter, vil uunngåelig, i ei fjern framtid, oppfattes som folkeviser, uttrykk for en kollektiv sjel, videreført i muntlig tradisjon gjennom århundrene.
I et valgår kan det passe å gjengi diktet "Valgstrategi". Nesten noe Berlusconi-aktig over dette.....

Han Ændre skal vælles te ordførar,
vesst farsken !
Kommunen kain trenge en storkjørar.
En barsk en.

Han Ændre e kje dein ferskaste !
Va farsken
med fylkestinge dein hærskaste
på karsken !

(Merk: Biblioteket har inntil videre Arvid Hanssens dikt bare i enkeltutgaver. De er:
Vise i støa (1977)
Godt at gråmåsen song (1978)
Åresang (1979)
Støveldains (1980)
Slipesteinstankar (1983)
Sandkornjubel (1995)

ØyE

Bruken av verden. En langsom og lykkelig reise fra Sveits til Afghanistan av Nicolas Bouvier, med tegninger av Thierry Vernet.

Bruken av verden kom i 1963 og kalles i fransktalende land for ”reiselitteraturens bibel”. Det er nærmest et mirakel at det tok 40 år før den ble oversatt til norsk

”Du tror du skal gjøre en reise. Men snart er det reisen som gjør – eller tilintetgjør – deg.” skriver Nicolas Bouvier. I 1953 satte han seg i en liten Fiat 500 sammen med vennen Thierry Vernet, begge rundt 20 år. De har penger for 4 måneder. Turen tok 18 måneder og ble dramatisk for både dem og bilen. Gjennom Jugoslavia, Tyrkia, Armenia, Iran, Pakistan og Afghanistan er de høyt oppe, men også langt nede. Når de endelig kommer til Khyberpasset på grensen mellom Afghanistan og Pakistan i desember 1954 veier de ett hundre kilo til sammen. De har hatt malaria og andre sykdommer. Noen ganger må de dytte den mer og mer slitne Fiaten fram. Men tross slitet opplever de mye livsglede og humor.

Bruken av verden forteller først og fremst om møter med nye mennesker, om reisens filosofi og har et mylder av detaljer om kultur, historie og politikk. I byen Prilep i Makedonia møter de etniske konflikter mellom makedonere, albanere, bulgarere, grekere og tyrkere. ”Hvis dere vil forstå Prilep”, sier en lokal pastor, ”fins det et lokalt ordspråk”: Alle mistenker alle, men ingen vet hvem som er djevelen. Nicolas Bouvier setter utviklingen i området i perspektiv, og boka har dermed en aktualitet også i dag. Den har et nydelig språk, og er både interessant og fengende. Dette er ei bok om å være på reise som kan leses om igjen og om igjen, selv på litt mindre utfordrende reiser.

LÅN DENNE

Hamsuns siste roman, den kom i 1936. Kanskje hans minst leste ?

Den ble oppfattet som "matt, trett, gammelmannsekkel" av anmelderne i 1936.
(Hamsun var 77 år da boka utkom.)
Hamsuns biograf Ingar Sletten Kolloen sier
at "Ringen sluttet" er Hamsuns mest eksistensielle roman.
Det er den av Hamsuns bøker som jeg personlig føler angår meg mest.
Den mest "moderne" av hans bøker.
Hamsuns språk, hans evne til å kombinere meningsbærende lyder, er helt
på høyden her.

Hovedpersonen heter Abel, et hebraisk navn (dere husker vel Kain og Abel fra GT),
Abel betyr "luft, vind, ingenting".
Det er også titlen på Atle Kittangs bok om Hamsun, og kapitlet som omtaler "Ringen sluttet" heter også det.
Abel Brodersen, som han heter, har ingen framdrift, han "blir ikke til noe".
Dvs. han drar riktignok til sjøs som ganske ung, er vidt omkring i verden, går i land i Amerika, blir gift der,
og lever der noen år. På bunnen av samfunnet.
Så vender han hjem til den lille sørlandsbyen han engang reiste fra. Foreldrene er døde.
Han har fått en arv etter faren, men den sløser han snart bort. Så finner han et skur nede ved
jernbanen, som han flytter inn i. Likeglad med det meste.
"Han gjør til sin livskunst å oppheve ethvert savn." (Som Kolloen sier.)
Andre har sett Abel som en Diogenes i tønna. Diogenes var en filosof i den greske antikken, en kyniker,
(en filosofi oppkalt etter det greske ordet for "hund": "kyon").
Kynikerne mente at lykken lå i å være mest mulig uavhengig av ytre omstendigheter. Klare seg med minst mulig.
Bl.a. derfor bodde Diogenes i ei tønne.

Abel har mer og mindre kontakt med tre kvinner: Olga, Lili, og Lolla.
Samspillet, og motspillet, mellom disse fire personene, er det som mye dreier seg om her.
Lolla, hans stemor, vil gjerne at han skal "bli til noe", og jobber for det.
Olga er hans barndoms/ungdoms-forelskelse, Lili er ei stund hans elskerinne (som han også får barn med).
Og som sagt, så var han gift i Amerika, i Kentucky, med ei som het Angela.
Og det er ting som kan tyde på at Abel tok livet av henne, selv om det aldri sies direkte.

Ja. "Imens gik tiden og Abel blev mer og mer til intet". Som det står.
Han driver omkring i byen, tilsynelatende ganske sorgløs.
Og det er vel nettopp en "tilintetgjørelse" han nærmer seg. Men det gjør vi jo alle sammen.
Men Abel er kanskje mer bevisst dette faktumet ? Denne tilintetgjørelsen ?
En av personene i boka sier: (om Abel) "Vi andre blir til det lille vi blir fordi vi er så almindelige.
Han er fra et grenseland som er ukjent for oss." Abel forblir ei gåte for folk flest.

Romanen ender med at Abel reiser sin vei igjen. Kanskje til Amerika ?
"Det lå igjen efter ham i sjåen et par tykke uldhoser og noget undertøi." står det.
Ja.
Det var det hele.

Til slutt vil jeg sitere den franske filosofen Gilles Deleuze: "En ubeskrivelig fryd strømmer alltid ut fra de store bøkene, også når de taler om avskyelige, depressive og forferdelige ting."

ØyE

LÅN DENNE

Bibliotekaren Mattias Pascal blir erklært død fordi man har funnet et lik som ligner ham. Mattias griper sjansen, holder seg borte fra kona og jobben – begge deler går ham på nervene – og forsøker å bygge opp en ny tilværelse som Adriano Meis. Men den nyvunne friheten viser seg å være et fengsel – nå er han ingen. Han finnes ikke i noen offentlige papirer, altså eksisterer han ikke. Han kan av den grunn for eksempel ikke gifte seg på nytt eller få noe nytt arbeid. Til slutt ser han ingen annen løsning enn å ta livet av Adriano………

Denne romanen skrev Luigi Pirandello i 1904. Den ble oversatt til norsk i 1935, året etter at han fikk Nobelprisen i litteratur. Tematikken er typisk for forfatteren: identitetskriser av forskjellig slag, den flytende overgangen mellom det normale og det absurde, følelsen av at alt er relativt.

Pirandello skriver i etterordet:

”For livet har på grunn av alle de frekke små og store urimeligheter som det er så velsignet fullt av, det uvurderlige privilegium å kunne klare seg uten denne idiotiske sannsynligheten, som kunsten tror den er så avhengig av. Livets urimeligheter behøver ikke å være sannsynlige, fordi de er sanne. Mens derimot kunstens urimeligheter må være sannsynlige for å se sanne ut.”


Pirandello er mest kjent som dramatiker og novellist. Hans berømte skuespill Seks personer søker en forfatter (1921) fikk stor betydning for moderne europeisk teater og settes opp med jevne mellomrom også i dag.

sf

LÅN DENNE
OM FORFATTEREN

Markovic er fra Serbia, født i 1963. Romanen ble kåret til årets roman i Serbia og han fikk den serbiske ’Vital-prisen’ da den kom i 2001. I flere år var den en bestselger og kom i fem opplag. Boka kom på norsk i 2005 og ble oversatt direkte fra serbisk til norsk av Brit Bakker Haugen. Markovic er gift og bosatt i Norge.
Boka er skrevet i jeg-form og hovedpersonen er en mann, bankansatt og kjæreste med Katarina. De oppsøker en omreisende hypnotisør sammen. Han husker ingenting av hva han opplevde under hypnosen, og rett etterpå forlater Katarina ham. Han tror det er på grunn av noe som skjedde under hypnosen. Han får også vite at han lider av en dødelig sykdom. Han sier opp jobben og konsentrerer seg om å finne ut av hva som skjedde. Han oppsøker Katarina for å få hjelp til dette. Hun har funnet en ny mann, og i raseri over at denne behandler Katarina dårlig, dreper han ham.
Jeg-personen begynner med andre ord å oppføre seg rart, og gjøre rare ting. Han skjønner ikke hva som skjer eller hvorfor. To saker rulles opp: politiet som leter etter morderen, og jeg –personen som leter etter å forstå seg selv og sine gjerninger. Vi tar del i et parallelt ytre og et indre opprullingsarbeid.
Boka har ei mørk og tung stemning . Jeg-personen derimot er skjerpa og klar og observerer inntil beinet. Han er nærmest manisk, det handler om liv eller død. Forlaget har røpa plottet på baksida av boka, og kanskje er det bra, for det er ei intrikat og kompleks historie som kunne ha vært vanskelig å følge uten litt hjelp. Under hypnosen kommer en annen person frem i ham, en som har levd på 1600-tallet og som har sin agenda som han bruker hovedpersonen til å utføre.
Det handler om hvordan det som bor i dypet av et menneske, i kjelleren, kan styre livet vårt uten at vi skjønner hvorfor eller at det er noe i kjelleren. Eller at vi har en kjeller i det hele tatt. ”Kjellerpersonen” vil opp til overflaten, jeg-personen vil ned/inn til kjernen i seg selv og kanskje møtes de?
Hovedpersonen skriver i ei notatbok, og lar oss ta del i tankene og refleksjonene sine. Vi er med på ei reise hvor jakten på sammenheng og mening foregår både i det ytre og i det indre, og bokas driv er nettopp at den viser at disse to ’verdenene’ ikke er to parallelle eller uavhengige, men en uløselig helhet.
Forfatteren Oddmund Hagen anmeldte boka og kalte den en moderne psykologisk kriminalroman med solide røtter i den klassiske sentral-og østeuropeiske romantradisjonen (Dickens, Balzac, Hugo og Zola). Selv om boka omhandler reinkarnasjon og sjeleskue, er den hverken spiritistisk eller innovervendt. Tvert imot klarer forfatteren å ’vise’ at det er det livet vi lever som er svaret på de store og eksistensielle spørsmålene.

Anbefalt av Tanmayo Olsen
Lån denne

Vi diskuterer for tida arkitektur og by(pl)angrep over en lav sko i Tromsø –
Domusombygginga, Burchardthotell, museumsplassering, moske, havneterminal med mye mer , men jeg har ikke hørt om så mange som har lest i det nye flotte verket ”Arkitektur i Nord-Norge” og drar det inn i diskusjonen. Og det syns jeg er synd! Her har vi endelig fått ei bok (på drøye 2 kilo) som er både lettlest og gjennomillustrert og tar for seg arkitektur og byggeskikk i landsdelen de siste 500 år og vel så det, og så vet ikke folk om den engang!
Boka er resultat av et forskningsprosjekt drevet av Universitetet i Tromsø, er utgitt på Fagbokforlaget i 2007, og treng ikke leses fra perm til perm i en sveip – men gir godt utgangspunkt for egne meninger og nye detaljkunnskaper om ting du ikke ante kunne være så interessant og mangetydig. Boka er tredelt: ”kirke og kirkested ” som bl.a. gir oversikt over hvordan kirkebyggene i Finnmark ”flyttet på seg” i takt med den demografiske og økonomiske utviklinga fra 1600-tallet og framover på 1800 – ulikt sørpå, detaljer om gjenbruk av kirkematerialer i Sagfjorden kirke, og hvilke forhold som ga Neiden kirke den beliggenhet, utforming og detaljer den har, mye om bl.a. interiøret i Valjok kirke og mangt mer om ”nasjonalromantiske” kirkebygg. I delen om ”Bolig og bosetting” trekkes hele kystens historie og endringsprosesser med, fra mangeromstufter som fortsatt rommer mange gåter, via gammer, kvenske byggeskikker, klyngetun og fiskevær til planlagte Glomfjord.
”By og monument ” er del 3, og gir mye om forskjellig byplantenkning gjennom årene fra Hammerfest, Bodø, Harstad, Narvik, Mo i Rana , Vadsø og Tromsø. Monumentalbygg og signalbygg omtales grundig fra hele landsdelen, den har sågar eget kapittel om musikkpaviljongene rundt omkring. Alle deler har innledninger som syr verket sammen og gir ekstra innfallsvinkler for tankene, og felles register er på plass. Alle artiklene har også gode litteraturlister, og det er virkelig en glede å lese så mange forfattere(ingen nevnt, ingen glemt) som klarer å uttrykke seg så lett om både det sikre og det usikre i historia og forandringene.
.Her er ingen lettvinte svar på det vi snakker om, men lettlest innføring i utviklingstrekk og avveininger som har gjort at vi er der vi er – og mange detaljer som kan glede deg når du ser deg rundt.
.
Nei folkens – denne boka må dere se på! Og passer det ikke å gå på biblioteket i dag, og arkitekturnysgjerrigheten er skjerpet: så ta en titt på
"Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard"
på nettet - noe helt annet som Universitetet i Tromsø også har vært med på å lage til oss alle.


Anbefalt av Brit Hoem

Lån denne

Som krimleser gjennom mange år har jeg etterhvert lagt min elsk på svenske krimserier hvor man følger en hovedperson gjennom flere bøker. Hovedpersonen kan være en politietterforsker, en detektiv, en journalist, en advokat eller en person som av en eller annen grunn gjentatte ganger havner borti kriminalsaker. Felles for disse seriene er at vi blir kjent med denne hovedpersonen både privat og på jobb, samtidig som vi følger en kriminalsak. Bøkene i seriene trenger ikke leses i rekkefølge, men jeg, og mange med meg, ønsker å gjøre det for nettopp å følge hovedpersonenes utvikling. Her er ti svenske kriminalserier som jeg gjerne anbefaler:

Håkan Nesser
Menneske uten hund er først bok i Håkan Nessers planlagte Barbarottikvartett hvor vi følger den filosofiske kriminalinspektør Gunnar Barbarotti.

Carin Gerhardsen
Pepperkakehuset er første bok i den nye Hammarby-serien med etterforskeren Conny Sjöberg.

Johan Theorin
Skumringstimen er første bok i en serie på fire fra Öland i Sverige.

Camilla Läckberg
Läckberg er et typisk eksempel på at bøker ikke oversettes i den rekkefølgen de skrives. Den første i seien fra Fjelbäcka er Isprinsessen, men den første som kom i norsk oversettelse er Predikanten.

Mons Kallentoft
Midtvinterblod er første bok i triologien om politietterforskeren Malin Fors.

Helene Tursten
Den knuste tang-hesten er første bok i serien om den kvinnlige politietterforskeren Irene Huss fra Gøteborg.


Mats Wahl
Den usynlige er første bok i serien om etterforsker Harald Fors. Dette er en serie på fire bøker som foregår i et ungdomsmiljø i Sverige.

Åsa Larsson
Solstorm er første bok i serien om juristen Rebecka Martinsson.

Thomas Kanger
Den første stein er Kangers krimdebut og første bok i seirien om Elina Wiik og hennes kollegaer på politistasjonen i Västerås.


Åke Edwardson
Dans med en engel er første bok i serien om den snobbete etterforskeren Erik Winter.

Anbefalt av bibliotekar Synnøve Baustad

Laila Stien - Vekselsang

Tre samiske kvinner, fra tre generasjoner, formidler sitt liv og sine historier til en utenforstående, tilreisende kvinne. Sjelden har jeg følt meg så hjemme i ei bok. En vakker liten bok fra språkmesteren Stien, om det å være same eller ikke same og om kulturelle forskjeller.
Lån denne

Cecilie Enger – Himmelstormeren: en roman om Ellisif Wessel

For et liv hun levde og for en historie! Ellisif Wessel flyttet til Finnmark på slutten av 1800-tallet og ble en av dem som dokumenterte og skrev om datidas elendighet. Sjøl mista hun alle barna hun bar fram og ble utstøtt på grunn av sine meninger. Tøff dame og fantastisk bok!
Lån denne

Erik Fosnes Hansen – Beretninger om beskyttelse

En av mine store leseropplevelser! Vanskelig å forklare med få ord, men her får man fire historier presentert, de bukter seg mellom og i hverandre, og som leser nyter du hvert et sekund!
Lån denne

Mikael Niemi – Mannen som døde som en laks

Krimgåten er ikke videre spennende, men for et språk og for en historie! Niemi beskriver et miljø som alle nordkalottbeboere kjenner seg igjen i. Vi er i Pajala, det handler om språk og identitet, om tornedalsfinsk og om skjulte hemmeligheter.
Lån denne

Torgny Lindgren – Humlehonning

Nord-Sverige, to gamle brødre som bor ved siden av hverandre, hat-kjærlighetsforhold og den typiske nordsvenske melankolien, godt skrevet og underholdende bok av en forfatter som flere burde bli oppmerksom på!
Lån denne

Paul Auster – Brooklynsk dårskap

Nathan tror han skal dø av lungekreft og tar farvel med sitt gamle liv, flytter til Brooklyn der han ser for seg å leve ensom til døden innhenter han. Sånn blir det ikke, plutselig strømmer det på både med gamle familiemedlemmer og nye bekjente. En flott bok som gir deg troen på det gode i mennesket!
Lån denne

Steinunn Sigurdardottir – Hjertets sted

Vakker bok fra Island, som forteller historien om Harpa som flykter bort fra Reykjavik, til et lite sted på nordøst-kysten, sammen med tenåringsdatteren Edda som har havnet i feil miljø i byen. En stund siden jeg leste den, men den gir meg gode minner om det vakre og det dramatiske i den islandske naturen og kulturen.
Lån denne

Linda Olsson – La meg synge deg stille sanger

Lavmælt, vakker bok om to kvinner som finner hverandre. En ung forfatterinne, Veronika, leier et avsidesliggende hus på den svenske landsbygda, kun et nabohus der det bor en gammel dame som ikke vil ha noe med noen å gjøre. Sakte men sikkert nærmer disse to kvinnene hverandre, blir venner og forteller sin historie.
Lån denne

Håkan Nesser – Og Piccadilly Circus ligger ikke i Kumla

Det er sommeren 1967 og Mauritz er 17 år. Kumla er ikke akkurat verdens navle, men plutselig skjer det et dødsfall i nabohuset. Det skal gå 35 år før han finner ut hva som egentlig skjedde. En roman som får deg til å ”småhumre”, i glede over de språklige nyansene og de gode bildene.
Lån denne

Erlend Loe – Maria & Jose

Skikkelig nydelig liten bok om kjærlighet som handler om José som bor innerst i Marias øregang og som elsker henne over alt på jord. Han bruker dagene på å stulle rundt på Maria og sørge for at hun har det bra og holder seg frisk. Om kveldene spiller han vakker musikk til henne med celloen sin…sukk, hvor vakker kjærligheten kan være!
Lån denne


Anbefalt av Marit A. Somby, litteraturformidler ved
Tromsø bibliotek og byarkiv

Året er 1599. Kong Christian 4 er 22 år og han har satt seil med 7 skip fra København til ’Djevelens land’ for å innlemme det i kongeriket Danmark-Norge. Med seg har han Henrik Borkhart som notar og nærmeste fortrolige.
I juni går kongefølget iland i Sennvik, Lyngen i Troms. Her forelsker Henrik seg i Maren, en samepike i begynnelsen av trettiårene. Og da danskefogden her omkommer, melder Henrik seg til frivillig å overta embetet og bli igjen når kongen seiler tilbake til Danmark.
I tillegg til fogden, er det også hentet en prest og en dommer opp fra Danmark for å utrydde djevelen og hans tjenere. Dommer Praabst forklarer Henrik hvordan det henger sammen: ” Roten til djevelskapen er de samiske sjamanene. Det var de som først lærte bort svartekunsten til kvinnene, og de igjen tar nye i lære. Disse kvinnene har holdt på i årevis, de bedriver ugudelig oppførsel, de koker urter og alskens djevelske brygg, de gander og forbanner og sprer ulykke. Og frykt. De fester med Satan selv og løper hans ærend land og strand rundt og verver nye sjeler til fortapelsen.”
Men Henrik får et annet innsyn i samenes liv og gjerninger gjennom Maren. Etterhvert som han lærer samene og Maren bedre å kjenne, blir det vanskeligere for ham å utføre sin embetsgjerning, å utføre det som forventes av ham. Dommeren og presten har navn på flere kvinner som de vil ha etterforsket og dømt. Henrik vil ha bevis for ugjærningene de har gjort og det viser seg vanskelig å skaffe bevis. Kvinnene er blitt beskyldt for hekseri på grunnlag av rykter og gudsfrykt. I sin utålmodighet vender dommeren og presten seg til Danmark, og kongen sender opp en ny mann som skal overta som fogd. Denne mannen er en som betyr mye for Henrik. Han får fort fyr på heksebålene - i guds navn. Men kanskje er det Henrik som straffes hardest - for sin innsikt, sin kjærlighet og sitt lojalitetssvik.

TAO

LÅN DENNE

Paula bor i Dublin og tilhører byens arbeiderklasse, som de fleste hovedpersonene i Roddy Doyles forfatterskap gjør. Hun traff tidlig den kjekke Charlo Spencer og giftet seg med han. Så følger historien om hvordan årene med mannen tar fra henne alt: helsa, sjølrespekten og muligheten for å være mor for de 4 barna. Charlo slår og holder henne nede på alle vis. Paula drikker. Mye.

Alt dette foregår i den boka som kom i 1996 og som heter Dama som gikk på dører.

I årets bok, som rett og slett heter Paula Spencer, er Charlo død og Paula er tørrlagt på fjerde måneden. Hun er blitt 48 år.
Er det for seint å få et tilnærmet normalt liv for en familie som ikke har noen trening i å leve vanlige liv og gjøre vanlige ting?
Er det mulig å bli mor for barna igjen etter at de har måttet være mor for henne i så mange år?
Går det an å bygge opp selvrespekten igjen etter å ha vært et offer så lenge og ingen tror de kan stole på deg?

Vi følger Paula gjennom et år. Langsomt bygger hun stein på stein. Sett utenfra kan det fortone seg som småstein. Men for henne er det kampesteiner som det koster mye å få på plass.

Forfatteren Levi Henriksen har sagt at for han er det viktigere å skrive om mennesker som er tvunget i kne og prøver å reise seg enn om mennesker som står og blir tvunget i kne.
Paula har begynt å reise seg, og vi får følge henne et stykke på vei og glede oss med henne!

Det er ikke nødvendig å ha lest den første for å kunne lese denne. Men blir du nysgjerrig på forhistoria underveis, går det an å ta den etterpå!


sf

LÅN DENNE

(dansk Gyldendal, 2006)

LIVET framviser en vitalitet og kreativitet og dynamikk som er fascinerende. Livsformer kommer og går, men livskraften består. Livet på denne kloden oppsto for ca. 3,8 milliarder år siden og har etter det uttrykt seg i over en milliard forskjellige arter. Fem ganger har livets mangfold blitt nesten utslettet, men fakkelen har blitt videreført. Ikke fordi det fins et mål den skal bringes til, veien og veiens rikdom er målet. Boka er todelt, først et 90-siders essay om evolusjonshistorien, så en oppslagsdel, fra Aber til Ötzi (hvem var det ?). Det moderne mennesket (i anatomisk forstand) oppsto i Øst-Afrika for 200 000 år siden og spredte seg utover verden. Hvis vi komprimerer evolusjonshistorien til et døgn så kommer mennesket inn på scenen et par minutter før midnatt.....Sett i lys av det er det imponerende hva vi har oppnådd. Men det er ingen grunn til å bli hovmodig. Menneskearten vil helt sikkert bli avløst av andre livsformer. Livet danser videre.....Boka anbefales for alle som kjenner livet pulsere i seg.

ØyE

Lån denne

Hvor hadde vi vært uten fortellinger?

I den prisbelønte boken Mister Pip møter vi Matilda som bor på en stillehavsøy. Her lever de på gamlemåten, og har liten kontakt med omverdenen. Når trusselen om krig rykker nærmere, og de få hvite som finnes på øya rømmer, forsvinner også lærerinnen til barna, og skolen må stenge. Èn hvit mann blir igjen, den mystiske mr. Watts som anses som merkelig og som holder seg mest for seg selv. Han må duge som lærer, tenker foreldrene – han er tross alt hvit og kan lese!

Mr Watts er en mann med mange hemmeligheter, og ikke alle blir åpenbart for oss. Men han er også en mann med et stort hjerte, og Matilda og de andre barna blir snart glade i ham. Han kommer til skolen med en bok under armen – Store forventninger av Charles Dickens – og hver dag leser han fra denne romanen. Om den foreldreløse Pip og alle hans spennende men tragiske opplevelser. Matilda (og sannsynligvis også andre av barna) utvikler et vennskap til denne Pip, og de fleste gjenforteller også historiene hjemme. Snart er Mister Pip en godt kjent skikkelse i landsbyen. Problemene oppstår når opprørsstyrkene også får høre om denne Pip, men ikke kan finne ham….

Dette er en klok, medrivende og godt skrevet historie om fortellingens makt. Om hva historier gjør med oss, og hva vi kan gjøre med dem. Og til syvende og sist er det en fortelling om mot og om hva som kan kreves av oss som medmennesker.

Forfatteren Lloyd Jones er journalist på New Zealand og var på 1990-tallet tilskuer til en blodig borgerkrig på øya Bougainville. Her fikk han ideen til denne romanen, og skrev visstnok 11 versjoner av den før han ble fornøyd med resultatet. Og fornøyd kan han godt være, for denne er bra!

Les den og bli klok – eller bare les den!

EBL


LÅN DENNE

"Det ville være uutholdelig om evolusjonens ypperste produkt, den menneskelige hjerne, skulle resultere i en ødelagt klode." Hessen (professor i biologi) har skrevet en tankevekkende bok om natur, vår tvetydige plass i den, og om det ansvaret vi, hver enkelt av oss, har for å oppføre oss anstendig i møte med alle andre livsformer på denne planeten. Mangfold er helt avgjørende for livets opprettholdelse og videre utvikling, og mangfold krever en biosfære som er ved god helse. Klodens helsetilstand viser nå tegn til å skrante, og menneske-artens aktiviteter (f.o.m. Den industrielle revolusjon og framover) er, det er det stor enighet om, en viktig grunn til dette. Også vårt antall er problematisk (10 milliarder innen de neste hundre år), samt vårt fullstendig overdrevne konsum, særlig i de vestlige land. Hessen viser til filosofen Zapffe, som mente at menneskets bevissthet er tragisk overdimensjonert, og at vi (som art) burde pakke sammen og forsvinne. Så kunne alle andre livsformer omsider få fred for oss......Men Hessen er av den oppfatning at Jorda ville bli et svært mye fattigere sted uten oss. Og han ønsker tross alt å være optimist med tanke på framtida. At vi vil være i stand til å ta grep, så ikke miljøproblemene "tipper over" og kommer ut av kontroll. Vår dragning mot naturen og dens skjønnhet synes nedlagt i oss (evolusjonært), la oss håpe vi, hver enkelt, og sammen, innretter oss slik at også våre etterkommere kan oppleve naturens rikdom.

LÅN DENNE

Dette er en samling essays og artikler (redigert av Hanne Lillebo) som kom ut i fjor i anledning hundreårsjubiléet, der fjorten skribenter (forfatterkolleger, oversettere, forskere) skriver om Rolf Jacobsens diktning. Jacobsens poetiske forfatterskap er et av våre betydeligste i det tjuende århundre, og inviterer til mange forskjellige innfallsvinkler. Tekstene i denne boka viser at Rolf Jacobsens dikt vil fortsette å glede, fascinere og utfordre også i framtida. Og ikke minst: gi oss utvidet innsikt. Og det er noe vi alltid streber etter.

LÅN DENNE

Vi er på Svalbard. Et gjeng turister har ankommet, de er klare for en arkitisk cruise. De går i land på øya hvor hollendergravene ligger, et kulturminne som man ønsker å bevare og beskytte fra turismen. Oppi en av gravene oppdager en av turistene et hode som ikke tilhører hollendergravene, men som er av nyere dato. De tar hodet med seg og avleverer det til myndighetene, som setter i gang etterforskning – hvor er kroppen? Hva har skjedd? Hvem er den døde? Hvem har drept ham?
Kripos fra Oslo bistår sysselmannsbetjentene i etterforskningen, det myldrer av journalister på øya, og plutselig er det uvanlig mye liv og røre i Longyearbyen og i Ny Ålesund. Snakket går på kafeene, men det ryktes lite. Samfunnet er gjennomsiktig og ingen kan huske å sett noen komme som ikke har dratt igjen av folk som har besøkt øya.
Underveis i etterforskningen blir vi kjent med sysselmannsbetjentene, sysselmannen og mennene i Kripos. Boka gir et godt bilde av hvordan det er å komme til dette samfunnet som utenforstående, hvordan en blir påvirket av lyset, mat og drikke og klima. Hvor forsvarsløs og avhengig av kjentmannskap selv tøffe kripos-menn kan bli.
Selv om identiteten til den døde blir kjent, klarer ikke Kripos å løse saken, den henlegges. Den dødes søster besøker Svalbard, og blir tatt hånd om av en av sysselmannens sommerbetjenter mens hun er der. Han klarer ikke å la saken fare, og gjør seg sine egne tanker og undersøkelser.
Monica Kristensen debuterer som skjønnlitterær forfatter med denne boka. Hun har et nyansert språk som flyter lett. Det er tydelig at forfatteren kjenner det fysiske landskapet, det arktiske miljøet hun beskriver. Detaljkunnskapen hennes gir boka ekstra spenning og skaper troverdige miljøskildringer. Handlingen har driv og spenning til siste slutt. Boka er en politiroman – det er etterforskningen som er det sentrale. Her legges ikke ut ’åter’ eller sidespor for å avlede eller intensivere spenningen, selv om vel mange navngitte personer i boka likevel kan få leseren til å drive sin egen etterforskning underveis i lesningen.

LÅN DENNE

Boka er en monolog, hvor ’vår mann’ forteller om sitt eget liv. Han er oppvokst ved Tanaelva, med norsk mor og finsk far, søstre og tanter. Nu er mor død, han er 60 år og plutselig har han tid til å høre sine egne tanker.
Han minnes og reflekterer og lar oss ta del i sin samiske oppvekst, hverdag i heimen, sine små yrkeskarrierer, kjærlighet og marknad og håndarbeidskurs - som eneste mannlige deltager. Og ikke minst, samlivet med mor.
Mor var ’ikke høyvokst men hun var bred’. Hun styrte, regjerte. Kontrollerte. Visste best. Grep inn i alle tildragelsene i livet til ’vår mann’. Formante, men var uvillig til å svare på spørsmål.
Minnene hans er beskrevet med humor og tragikomikk, men vi merker alvoret og sorgen hans over ’tapt’ liv. Særlig tapet av sin store kjærlighet, også mors verk. Fornøyelig er beskrivelsen av å tilhøre to land, med forskjellige lover og regler og hvordan ho mor turnerte disse slik det passa ho.
Boka har utgangspunkt i samisk kultur, ja, men den skildrer også den allmenne og universelle erfaring at alle menn alltid er sønner av sine mødre, og kvinner alltid mødre til sine sønner.
Boka har parallelltekst på norsk og nord-samisk.

TAO

LÅN DENNE

Dette er ikke en Stephen King-bok slik mange kjenner dem, ifølge forleggeren. Og det stemmer kanskje, jeg har aldri lest noe av ham tidligere, men følte meg tiltrukket av denne. Kanskje fordi den er annerledes. Annerledesheten ligger, så vidt jeg har skjønt, i at denne er mer personlig og psykologisk enn hans tidligere bøker.
Boken handler om ekteparet Lisey og Scott Landon. Han en anerkjent og prisvinnende forfatter. Boka åpner med at Scott er død og Lisey prøver å få orden i papirene hans. Ikke så mye for egen del, men like mye fordi ”inkunkene” – de påtrengende, smiskende og utålmodige menneskene er ute etter ”inkunkablene” (memorabilia) som Scott hadde etterlatt seg.
Lisey føler seg presset av inkunkene til å gi fra seg inkunkablene, men hun er ikke klar for det ennu. Dermed starter jakten. Hun utsettes for ekle ting, og får politibeskyttelse. Hun prøver å finne ut av hva som skjer, hvorfor og hva hun må gjøre. Det er innenfor denne situasjonsrammen handlingen i boka utspiller seg.
Vi blir kjent med Lisey og Scott, deres kjærlighetshistorie og samliv, men også livene deres før de møttes. Også andre verdener skildres, Scotts Bo’yamåne, - stedet han reiser til når blodbolen – det vondguggede, blir for påtrengende. Lisey har flere søstre, blant annet Amanda, selvskader og med ’overnaturlige’ evner. Hun blir et bindeledd mellom Lisey og avdøde Scott, som prøver å hjelpe Lisey. Men for å klare det, må Lisey også hjelpe ham.
”Inkunkene” og ”inkunkablene” er bare to av ordene fra Scotts verden som vi får møte i boka. Ord som King har funnet på og som ikke har noen opprinnelig eller overførbar betydning. De inngår helt naturlig i handlingen og brukes på en sånn måte at man hele tida skjønner hva de betyr.
King skildrer et varmt og nært forhold mellom Lisey og Scott. Grøsser-tilhengere får sitt; King utfolder sitt varemerke når han skildrer Scotts barndom og oppvekst. Og inkunkene bidrar til spenningen. Boka er mangefassettert og rommer mye, her er mange typer personligheter, rare ord, forflytninger mellom tider og steder og parallelle verdener, men det er aldri vanskelig å følge handlingen.

TAO

LÅN DENNE

Kejun og Shu Wen er begge utdannede leger. Kejun sendes til Tibet som lege i Folkets frigjøringshær på slutten av 1950-tallet. Etter ca 2 måneders fravær, får Shu Wen beskjed om at Kejun er død. Hun nekter å godta dette, og reiser selv til Tibet.
Hun kommer inn i landet i følge med kinesiske soldater. I treffninger med tibetanere, redder hun den tibetanske kvinnen Zhouma. Zhouma har besøkt Kina og snakker kinesisk. Hun tar seg av Shu Wen ved en senere trefning, hvor de to kvinnene kommer bort fra soldatene. De søker ly hos en tibetansk nomadefamilie, og blir værende hos denne familien i mange år.
Etter hvert som Shu Wen lærer seg tibetansk språk, skikker og levemåte, klarer hun å få fortalt familien sin historie. Familiens flytninger fra leir til leir, gjør at de ofte møter nye folk og steder, og de benytter enhver anledning til å spørre etter Kejun. Hun møter til slutt han som kan fortelle henne hva som har skjedd med Kejun og hvor han er. 30 år etter at hun kom til Tibet, drar Shu Wen tilbake til Kina, som en forandret kvinne.
Xinran er blitt kritisert for ikke å problematisere de politiske forholdene mellom Kina og Tibet i boka. I stedet blir vi kjent med tibetansk kultur, religion og hverdagsliv som aviser og nyhetsprogram ikke beskriver. Gjennom skildringen av det varme og nære møtet mellom Shu Wen og Zhouma, får vi historien om et Kina og et Tibet som nærer vennskap, beundring og forståelse for hverandre og som drev gjensidig kultur-utveksling før ’frigjøringen’ av Tibet begynte på slutten av 50-tallet. Handlingen utspiller seg på en reise gjennom 30 år, i Tibets indre fjell- og slettelandskap, gjennom identitetskifte og mysterier - langt fra politikkens sentrum med sine reformprogram og revolusjoner.
Xinran er journalist, født 1958 i Beijing. Gjennom sitt eget radioprogram som var på lufta mellom 1989 og 1997, kom hun i snakk med kinesiske kvinner som ringte inn. Dette resulterte i første boka ’Stemmer i natten’ (norsk 2003). Det var gjennom et av programmene hun ble tipset om Shu Wen. Xinran traff Shu Wen, intervjuet henne og forteller hennes historie i ’Himmelgraven’. I fjor kom boka ’Miss Chopsticks’ og i år kommer en ny intervju-bok med kinesiske kvinner, ’China witness’. Xinran er gift og bor i London siden 1997.

TAO


LÅN DENNE