Året er 1599. Kong Christian 4 er 22 år og han har satt seil med 7 skip fra København til ’Djevelens land’ for å innlemme det i kongeriket Danmark-Norge. Med seg har han Henrik Borkhart som notar og nærmeste fortrolige.
I juni går kongefølget iland i Sennvik, Lyngen i Troms. Her forelsker Henrik seg i Maren, en samepike i begynnelsen av trettiårene. Og da danskefogden her omkommer, melder Henrik seg til frivillig å overta embetet og bli igjen når kongen seiler tilbake til Danmark.
I tillegg til fogden, er det også hentet en prest og en dommer opp fra Danmark for å utrydde djevelen og hans tjenere. Dommer Praabst forklarer Henrik hvordan det henger sammen: ” Roten til djevelskapen er de samiske sjamanene. Det var de som først lærte bort svartekunsten til kvinnene, og de igjen tar nye i lære. Disse kvinnene har holdt på i årevis, de bedriver ugudelig oppførsel, de koker urter og alskens djevelske brygg, de gander og forbanner og sprer ulykke. Og frykt. De fester med Satan selv og løper hans ærend land og strand rundt og verver nye sjeler til fortapelsen.”
Men Henrik får et annet innsyn i samenes liv og gjerninger gjennom Maren. Etterhvert som han lærer samene og Maren bedre å kjenne, blir det vanskeligere for ham å utføre sin embetsgjerning, å utføre det som forventes av ham. Dommeren og presten har navn på flere kvinner som de vil ha etterforsket og dømt. Henrik vil ha bevis for ugjærningene de har gjort og det viser seg vanskelig å skaffe bevis. Kvinnene er blitt beskyldt for hekseri på grunnlag av rykter og gudsfrykt. I sin utålmodighet vender dommeren og presten seg til Danmark, og kongen sender opp en ny mann som skal overta som fogd. Denne mannen er en som betyr mye for Henrik. Han får fort fyr på heksebålene - i guds navn. Men kanskje er det Henrik som straffes hardest - for sin innsikt, sin kjærlighet og sitt lojalitetssvik.
TAO
LÅN DENNE