Bokanbefalinger

Simon Mawer: Glassrommet

2010-11-19T10:09:00.003+01:00

KRYSTALLKLART

Det er faktisk et hus som har hovedrollen i denne boka: en overdådig luksuriøs funkisvilla på 500 kvadratmeter som blir oppført i en liten tsjekkisk landsby på grensa til Østerrike på begynnelsen av 30-tallet.
Huset har to plan, med to enorme yttervegger av glass, et stort åpent innelandskap, arkitekttegnede stoler og en onyxvegg som skifter lød etter lysforholdene. Villaen er et åpent kunstverk, og eieren ønsker at det skal være en påminnelse om å leve i åpenhet, ingenting bør holdes skjult.
Men eieren er den jødiske bilprodusenten Viktor Landauer, vi er i mellomkrigstidas Europa og mørke politiske strømninger bygger seg opp. Kjærlighetslivet roter seg også til i familien, så etter hvert må det meste holdes skjult.
Romanen er ei fortelling om en jødisk families skjebne gjennom trekvart århundre. Men huset er den røde tråden i boka, og vi følger de menneskene og de virksomhetene som var knyttet til huset helt fram til 1990.

Ei fascinerende bok om arkitektur, kunst og historie – og om kjærlighetens mange ansikter.

sifo

Lån denne

Colm Tóibín: Brooklyn

2010-10-20T16:11:00.002+02:00

FRA USYNLIG TIL SYNLIG

Boka starter i Irland på 1950-tallet og forteller om ei ung jente, Eilis, som emigrerer til USA. Hun drar litt motstrebende, men familien ønsker det fordi hun der kan få seg jobb og det vil gi henne ei framtid hun ikke kan få hvis hun blir. Det blir ei reise mellom to verdener.

Dette er ei stillferdig fortelling om ei stille og forsiktig jente. Eilis er på mange måter usikker og uformet. Et gudsord fra landet kalte man det før i tida. Men i løpet av boka ser vi hvordan hun med trygghet tar viktige valg som får konsekvenser både for henne selv og for andre. Hun framstår som en helstøpt person som andre får respekt for, samtidig som vi som lesere får del i de motstridende følelsene hennes når det gjelder mennesker og hendelser rundt henne.

Tóibín har et enkelt, usentimentalt, nærmest avkjølt språk som er lett å lese. Og innimellom linjene og ordene ligger alle følelsene: savn, sorg, fortvilelse, melankoli, erotisk spenning, uro, tilfredshet, lykke.

sifo

Lån denne

Nicolas Bouvier: Japanske dager

2010-09-24T10:39:00.004+02:00

Nicolas Bouvier hadde 3 opphold i Japan: 1955-56 - da var han i midten av 20-årene, så i årene 1964-66 sammen med sønnen og kona, og i 1970. Han lærte å snakke og lese flytende japansk.

Han er tiltrukket av de røffere og fattigere delene av de områdene han besøkte. Han reiser rundt uten penger og er prisgitt de vanlige folkene, bøndene, fiskerne, og det er hos disse han finner de gode historiene.

Han blander egne opplevelser og menneskemøter med japansk historie og nyskriver japans historie fra et vesterlandsk synspunkt. Han berører alle aspekter av Japans historie og kultur: hvordan lytte til musikk, hva zen egentlig er, hvorfor bønder motvillig reiser til Tokyo, hva keiseren av Japan sa til keiseren av Kina, grafittien på veggene, moderne geishaer, skapelsesmyter, den utbredte alkoholismen, prositusjon, ainu-folket, japansk noh-teater.

Han er en langsom reiser, og han begynner å fotografere for å skaffe seg penger. Han er en reisende bohem, men forteller med klar innsikt, masse kunnskap og humor. Språket er vakkert og poetisk og boka har også med noen dikt fra dagboka hans. Hans kjærlighet til Japan er tydelig, men ikke blind. Hans glede over å være på reise, og på reise i Japan smitter og skaper både reiselyst og begeistring for Japan hos leseren.

TAO

Lån denne

Gro Dahle: Alle fugler

2010-09-16T08:52:00.005+02:00

Gro Dahles diktsamling fra 2007: Alle fugler, er en rapport fra et lidenskapelig og turbulent samliv. Kontrasten mellom den lille pjusken som ligger med beina i været på forsida og de sterke, vingesterke diktene er slående. Men det er også et sårbart sammenfall. Jeg syns Gro Dahle får fram på en dikterisk sterk måte de ofte smertefulle ambivalenser kjærligheten kan bringe. Fuglene lever jo nettopp i en veldig bevegelig verden, der vinder de ikke kan kontrollere fører dem dit de ikke hadde tenkt seg. Eller til et sted de ikke visste fantes. Ei spennende diktsamling dette, anbefales for alle som er åpne for bevingede ord.

Jeg gir meg ikke. Nei, jeg gir meg ikke
når jeg først er kommmet i gang.
Du kan gjerne kalle meg en kjøttkvern,
for jeg skal kverne deg opp
lår, rumpe og rygg.

Jeg er en helvetes
Braun multifunksjonell kjøkkenmaskin,
og nå kan du bare angre
for at du satte meg på
og skruddde meg opp i full styrke.

Ø.E.

Lån denne

Arild Bye: Kristofer Uppdal

2010-09-06T16:33:00.008+02:00

En av årets store biografier er Byes bok om Uppdal, med undertitlen "Ein mot alle". Kristofer Uppdals (1878-1961) liv og verk har lenge ligget i skygge, helt ufortjent ! Han er en av våre største arbeiderdiktere, med den tibinds romansyklusen "Dansen gjennom skuggeheimen" som hovedverket. Også som poet var han banebrytende, som tidlig modernist. En stor mengde dikt er faktisk fortsatt ikke utgitt. Uppdal ble lite forstått i sin samtid og levde i fattigdom, i perioder også hemmet av sykdom. Men i senere tid har interessen og verdsettelsen økt betydelig, og han anses nå som en pioner-skikkelse i norsk litteratur på tidlig 1900-tall. Denne ypperlige biografien er en fin inngang til Uppdals verden. Se også www.uppdal.no for mer stoff om denne spennende forfatteren.

Ø.E.

Lån denne

Jan Olav Gatland: Ord og orgasme

2010-08-25T13:44:00.007+02:00

Ett av årets høydepunkter i biografi-sjangren er Gatlands bok om Ola Raknes (1887-1975),
nettopp utkommet på Samlaget. Den har det vært en fryd og en stor tilfredsstillelse å lese.
De første hundre sidene, den første tredjedelen, omhandler filologen Raknes. ORDboks-
redaktøren og nynorskforkjemperen. Og ekteskapet med Aslaug Vaa. De fikk fem barn
sammen før de gikk hver sin vei. Omkring 1930 ble Raknes oppmerksom på Wilhelm Reich,
Freuds mest begavede elev, som i 1934 kom til Oslo som flyktning fra nazismen og ble
værende i Norge i fem år. Reich utviklet sine egne terapeutiske metoder, som bl.a. la større
vekt på seksualitetens grunnleggende betydning og betraktet sinn og kropp mer som en enhet.
Han hevdet også at psykologer måtte innse de samfunnsmessige/politiske konsekvenser av sin viten om menneskers frigjøringsprosesser. Her i landet ble han fra flere hold sjikanert og omtalt som ”jødepornograf” og ”ORGASMEkonge”. Reich reiste videre til USA og fortsatte sin virksomhet og forskning der. Han døde i fengsel i 1957 etter massiv, stupid trakassering fra amerikanske myndigheter. Han fikk bl.a. sine bøker brent på et bokbål i 1956. Ola Raknes var hele tiden en urokkelig venn av, talsmann for, og forsvarer av Reich. Som norges fremste ”reichianer” og som terapeut høyt elsket av sine pasienter, satte Raknes uutslettelige spor etter seg i norsk psykologi-historie. Hans liv er strålende skildret over 300 sider i et sobert nynorsk.

Ø.E.

Lån denne

Wolfgang Büscher: Tyskland, en reise

2010-07-27T09:20:00.005+02:00

Wolfgang Büscher er født i 1951. Han er prisbelønnet journalist og forfatter. På norsk finnes også reiseboka ’Berlin – Moskva’, utgitt i 2004, også den i serien ’Spor’.

Reisen foregår langs Tysklands grenser. Den starter i byen Emmerich i nord-vest, og ender også opp der når reisen er slutt. Videre går reisen gjennom flatland, myrer og øyer i nord og nordøst - langs grensen mot Danmark og Polen, videre gjennom fjellpass og fjellandsbyer i øst og sørøst – langs grensen mot Tjekkia og Østerrike, og over fjell og gjennom skog i sør og sørvest, gjennom Bayern – langs grensen mot Østerrike, Sveits, Frankrike.
Reisen foregår i perioden september/oktober til jul. Det er snø og regn, kaldt og grått. Fordi reisen for det meste foregår til fots, blir været viktig ingrediens i boka. Så også hotellene han tar inn på - vertshusene, kroene, hvor han kommer inn i varmen.

”Den som ikke kjenner sine grenser, kjenner heller ikke sin identitet” sa Büscher i intervju med Klassekampen. Av og til, når veien er sånn, må han krysse grensen til nabolandet. For leseren blir det litt uklart hvilken side av grensen vi er på. Kanskje han ønsker å vise at grenser ikke har så mye å si – folk er like, alle har sine historier å fortelle, byer sine hotell, hotellene sine menyer osv.

Det er flest eldre (50 +) han kommer i prat med: den pensjonerte fotballtreneren, den gamle hippien som er kunstner, spøkelses-samleren, kona som så familien bli drept under krigen. Folk som forteller fra krigen, og om kontakt over landegrensene. Denne kontakten over landegrensene gir inntrykk av et mykere Tyskland - ’bakom’ krigen.

Han løfter også fram noen historiske skikkelser eller bygninger i noen av byene han besøker. Vi får bl.a. historien om Franz Mezmer, født i Iznang i Sør-Tyskland i 1734, helbrederen og forløperen til hypnosen . Det engelske ordet ’mesmerize’ er oppkalt etter ham.

Som type reisende er Büscher en flanør: han som vandrer uten mål, som er åpen for inntrykkene som kommer, tilfeldige møter og opplevelser. Det er ingen sammenheng mellom stedene han besøker og møtene han har. Han kommenterer eller bare refererer et møte og drar videre. Samtidig er Büscher en kunnskapsrik og reflektert vandrer, og hans innsiktsfulle betraktninger over Tysklands mentalitet og identitet gir reiseskildringen en ekstra dimensjon.

Büscher er en poetisk og varsom reisende. Han trår ikke med tunge turstøvler, ønsker ikke å oppsøke, men lar stedene og menneskene selv tre frem og komme ham i møte. Det er i de små, hverdagsenkle og nålevende miljøene han reiser.

LÅN DENNE

Mirjam Kristensens forfatterskap

2010-04-06T08:35:00.006+02:00

ET RIKT FORFATTERSKAP

”Et rikt liv”, 2009
Russiske Dahlia lever et enkelt liv i ensomhet i eksil i Danmark. Plutselig en dag kommer naboen Isak og betror henne at han har kjørt på en kvinne og forlatt åstedet…

”Et rikt liv” er Mirjam Kristensens siste roman og handler om skyld, soning, ensomhet og mye mer. Romanen tar en overraskende vending og hemmeligheter avdekkes. Den anbefales.

Hvem er Mirjam Kristensen?
Mirjam Kirstensen skriver spennende bøker på en stillferdig måte. Hun kan minne om Trude Marstein og Hanne Ørstavik. Hun debuterte i 2000 med romanen ”Dagene er gjennomsiktige” som hun fikk Tarjei Vesaas debuntantpris for. Hun har skrevet tre romaner etter debuten, og hun har fått gode kritikker.

”Dagene er gjennomsiktige”, 2000
Besteforeldrene til ”firfislegutten” passer ikke godt nok på 4-åringen, og han faller i brønnen… Boka handler om foreldrenes store sorg og manglende evne til å ta seg av datteren etter tragedien med brorens død. Perspektivet ligger hos barnet som er igjen.

”De som er ute i regnværet”, 2001
I ”De som er ute i regnværet” ligger også perspektivet hos barnet. Den handler om en 6-årings ensomhet. Tittelen ”De som er ute i regnværet” beskriver godt hva romanen handler om. Den starter med ”I sandkassa sitter en jente helt alene...”

”En ettermiddag om høsten”, 2006
Kan et menneske bare forsvinne? I ”En ettermiddag om høsten” forsvinner mannen til Rakel når de er på Metropolitan Museum of Art i New York på ferie. Han etterlater seg ingen spor.

Jeg anbefaler å begynne med den siste boka til Mirjam Kristensen ”Et rikt liv” eller evt den første boka hennes ”Dagene er gjennomsiktige”. ”De som er ute i regnværet” er kanskje ikke hennes sterkeste roman, men den gir et fint bilde av et barnesinn. De tre andre bøkene hennes er mer spennende.

Anne

Tolstoj: Oppstandelse

2010-03-29T13:13:00.002+02:00

I 2010 er det 100 år siden Tolstoj døde, 82 år gammel. Da han var 52 år, gjennomlevde han en åndelig krise. Han ble plaget av uro og tvil om egen livsførsel, sin kulturelle tro og overbevisning (ortodoks kristen), og verdien av eget forfatterskap. Gjennom tvilen kom han fram til at Gud fantes i alle mennesker, og at kristendommen derfor bare var en av mange veier til gudsopplevelsen. Indre gudsopplevelse og streng moral ble svaret for Tolstoj.

Boka ’Oppstandelse’ handler om hvordan kjærligheten kan åpne for innsikt og omdefinering av ens livsverdier.

Hovedpersonen i boka er fyrst Dmitrij Nekhljudov. Jekaterina Maslova var datter av en ugift gårdsjente, mora døde og hun ble tatt vare på og vokste opp hos de to adelsfrøknene som mora hadde jobba hos. Disse to adelsfrøknene var tantene til Dmitrij. Dmitrij var student og soldat, og ved et besøk hos tantene, forelska de to unge seg og hadde en het natt før Dmitrij dro videre i krigen. Maslova ble gravid, og havna etterhvert i prostitusjon.

Flere år senere: Dmitrij blir innkalt som jury i en straffesak. Tre personer var tiltalt for mord, den ene Maslova. Når Maslova blir uskyldig dømt, og han skjønner at han er skyld i at ho havna i uføret, bestemmer Dmitrij seg for å gjøre opp for seg.

Dmitrij prøver å få Maslovas dom omgjort. Han besøker Maslova i fengslet, og treffer flere innsatte som også vil ha prøvd sin sak på nytt. Gjennom dem får han innsyn i mange former for maktmisbruk og regelbrudd. Han blir kjent med den fattige delen av samfunnet og ser hvordan systemet holder de fattige på plass, uten mulighet til selv å skape endringer i sine liv. Han gjennomskuer borgerskapet som han selv er en del av og han vemmes. Han ser en samfunnsorden hvor regler, prestisje og makt er viktigere enn menneskelighet, og hvordan denne makta holder de sosiale klasseskillene på plass. Dmitrij prøver å forstå hva som gjør at regler og systemer kontrollerer menneskene, istedet for omvendt. Han innser at han selv ikke kan leve som jordeier og fyrste lenger, og holde bønder som slaver. Han finner en måte å selge unna og fordele jordeiendommene sine til bøndene på, uten å sette dem i gjeld.

Boka er en krass samfunnskritikk, men Tolstoj viser også hvordan alle er ofre, både de som er innenfor og som opprettholder systemet, og de som faller utenfor. Han er nyansert i personbeskrivelsene, og viser at det gode og det onde er likt fordelt hos alle mennesker, men at forskjellige livsvilkår er med på å bestemme hvem og hvordan vi blir som menneske.

Boka skildrer ei omvendt klassereise, ei reise nedover i systemet. Det kan se ut som om denne klassereisa er frivillig for Dmitrij, men Tolstoj viser at det er like umulig å leve i utakt med sin indre overbevisning som det er å leve under vanskelige vilkår.

Tanmayo

Lån denne

Elisabeth Knox: Vinbondens skytsengel

2010-01-19T08:38:00.003+01:00

Utgitt på Gyldendal forlag, i Marg-serien, 2000

Vi er i Bourgogne under og etter Napoleonskrigene, boka starter i 1808 og strekker seg over en periode på 50 år. Tidens tumulter buldrer i bakgrunnen og det som skjer i Paris forplanter seg som etterskjelv ut i provinsen. Men for vinbonden og hans familie er det vindruen og den lokale slottsherrens nåde som styrer tilværelsen. Og ingen av delene kan tas for gitt. Livet er å håpe.

For den franske vinbonden Sobran varer livet ei kort natt hver midtsommer. Den tilbringer han sammen med sin elskede, den mannlige engelen Xas. Han er en av de falne englene som er fredet og får vandre fritt omkring på jorda. Xas er mer demonisk og sexy enn engleaktig, og det er en voldsom og ytterst sensuell kjærlighet dette merkelige paret opplever.

Men vinbonden elsker også sin kone og får mange barn og barnebarn. Han gjør alt for å skjule hemmeligheten om sitt årlige stevnemøte, men når begjæret tar overhånd, gjør han feil som får store konsekvenser.

Dette høres nok ut som en magisk-realistisk roman der naturlovene er satt til side, men det er egentlig tvert om: både jord, himmel og helvete er på mange måter underkastet hverdagen.

Romanen har flere parallelle fortellinger, blant annet ei mordhistorie som gir en kriblende krimeffekt.

Stikkord for romanen: vin, lidenskap og spenning! Kos deg!

sf

Lån denne

Torgny Lindgren: Norrlands akvavit

2009-11-20T13:29:00.002+01:00

Olof Helmersson, gammel frikirkelig predikant, kommer tilbake til den lille bygda i Västerbotten hvor han praktiserte, 50 år etter at han dro derifra. Han er fortsatt predikant, men nu vil han oppheve omvendelsen som han ledet folk inn i. Nu vil han avkristne folk, fortelle dem at Gud er en illusjon og at det ikke finnes noen mening i tilværelsen.
Han er 83 år, og kommer med klappsykkelen som han skal dra rundt om til gårdene på. Han har tenkt seg å be om losji hos vennen Eberhard. Men Eberhard er død, Asta og Iver bor der nu. De gir Olof husly, mat og en perm. I permen har Eberhard limt inn dødsannonsene til folk i bygda. Olof’s prosjekt er over, de han kom for å ’omvende’, er så godt som alle døde.
Men blandt de som er igjen, er Gerda. Gerda har fortsatt troen, her har Olof en jobb å gjøre. Gerda ligger og skal dø og er halvveis hos Gud. Olof får seg ikke riktig til å begynne å hersje med dette lille frøet av et menneske som snart ikke er her mer. Gerda overtaler Olof til å gi henne den siste nattverd. Det er her han ser sitt snitt: - Akevitt.
Lindgren skriver om døden med et sorgmuntert alvor. Det er ei fornøyelig bok å lese, man småhumrer for seg selv, samtidig som det ømme, det vare og nakne sniker seg inn og beveger. Det er godt å være i selskap med en forfatter som gjennom erfaring og levd liv har visdom og menneskekunnskap å dele. Boka formidler et avklaret forhold til døden som gir ro og gjør boka til ei lun og nydelig fortelling. Boka har noen fotografier og de dokumentariske dryppene gjør at fortellingen oppleves som ei fortelling fra virkeligheten.

Tao

Lån denne

Hallgrimur Helgason: Stormland

2009-11-13T13:30:00.003+01:00

Hovedpersonen i boka er Böddi. Han returnerer til heimbygda si etter flere års studieopphold i Tyskland. Han har lært tysk, og oversetter Goethe og Nietzsche til islandsk på fritiden. Han jobber som lærer på den videregående skolen, inntil han blir oppsagt.
Böddi ser Island som har mistet sin kultur til fordel for konsum, lettkjøpt underholdning og åndelig tomgang. Han er opprørt og bruker internett og blogg som ventil for sinnet sitt. Her skriver han om ’dette åndsforlatte varmtvannshelvetet’ bebodd av ’bløtdyr’ og ’sutrende pyser’. Han navngir virkelige personer og henger dem ut. Dette blir selvfølgelig ikke tatt godt imot, og istedet for å vekke folk, får han de imot seg. Böddi er ulykkelig, han vil det gode, men får det ikke til.
Han lever aleina i kjelleren til mora. Han er forelska i Lara Maria, som jobber på bokhandelen og som han er sikker på er hans åndsfrende. Helt til han oppdager at også ho er oppslukt av videoverdenen. Han har en affære med Dagbjört, som blir med barn og med en voksende ømhet for barnet, ser han motstrebende for seg en framtid som familiefar. Helt til han får vite at barnet ikke er hans. Så dør mora, og huset selges.
Han har mistet alt – jobb, kjæreste, barn, mora og huset. Heimlandet, kulturen. Böddi er sint, fortvila. Han skaffer seg pistol og hest, og rir avgårde til Reykjavik. Han vil drepe statsministeren og starte revolusjon.
Boka er lettlest til tross for sitt volum på 574 sider, og kanskje særlig på grunn av det spreke språket. Slentrende og presist på samme tid, og med norske nyord og -sammenstillinger som gjør at man skvetter til innimellom.

Tao

LÅN DENNE

Niels Fredrik Dahl: Herre

2009-11-05T08:21:00.002+01:00

En historisk roman som foregår i Oslo, på Eidsvoll og i Nordmarka i årene 1830-1849. Romanen er basert på ei kjent og virkelig historie som det ikke finnes mye dokumentasjon om. Bernhard Herre levde mellom 1812-1849, hans bok ’En jegers erindringer’ ble utgitt etter hans død.
Bernhard kommer til Christiania fra København sammen med sine foreldre og sin søster. Faren er kjøpmann og konkurs, nu ønsker han å starte på nytt i Christiania. Familien blir en del av societeten, og Bernhard møter de to menneskene som skal komme til å bety mest for ham – Camilla som han elsker, og Welhaven som han beundrer, som venn og forfatter.
Men Camilla forelsker seg i Welhaven. Welhaven, lovende forfatter, ser i Camilla en mulighet til kontakt med hennes bror Henrik. Men Henrik liker ikke Welhaven, og ønsker ikke hans besøk. Ei heller at han omgås Camilla. Bernhard får dermed rollen som budbringer og anstand for de to. Camilla tolererer Bernhard som en innpåsliten venn, og Welhaven bruker Bernhard etter sitt forgodtbefinnende - tidvis som venn og innforstått, tidvis hundser og sjikanerer han ham.
Bernhard er utenfor ’det gode selskap’, han er venneløs og uten selvtillit. Foreldrene er skuffa over Bernhard, han duger ikke, er ikke god nok og får ingenting til. Han har ikke klart å skape seg et eget liv, det finnes ingen ’oppdrift’ i ham. Når faren går konkurs også i Christiania, mister familien huset og sin posisjon i sosieteten og det går utforbakke med Bernhard. Men Camilla og Welhaven er fortsatt avhengige av ham, og han av dem, og han lar seg bruke.
Boka ligger nær opp til 18oo-tallets Christiania i måten omgivelser, personer og deres foretagender er beskrevet. Derfor er hverken kjærlighetshistorien eller Bernhards komplekse følelsesliv og sinn beskrevet psykologisk, årsaksforklart eller fortolka. Dette er en styrke ved boka og som leser spør en seg hvordan Bernhard fikk seg til å oppføre seg og gjøre som han gjorde? Boka gir ikke svar, men etterlater leseren i undring. Denne undringen over menneskenes mange måter å leve livet på, sitter i meg lenge etterpå – som en åpenhet mot livet. Det finnes ingen fasit for hvordan livet skal leves.
Det er ikke mye handling i boka, men den er aldri kjedelig. Teksten er brutt opp i korte og lengre passasjer, og veksler mellom fortellerstemmer, tid og sted. Forfatteren tør å være langsom og dvelende, noe som gjør boka til en veldig poetisk roman.

Tao

Lån denne

Colin Tudge og Josh Young: Ida - The link

2009-11-02T07:56:00.005+01:00

Jeg elsker dyr. De er behagelige eller skremmende å omgås. Ida var et dyr. En primat. Altså tilhørende den dyregruppen aper og mennesker også tilhører. Hun levde i "dyp tid" (en analogi til "deep space"), dvs. for ca. 47 millioner år sia, i evolusjonsperioden som kalles eocen, i det området som nå kalles Tyskland (var det ikke en idiot og lort der for litt sia som kalte seg Hitler ? han var et udyr). Jørn Hurums oppdagelse har fått relativt stor oppmerksomhet. Ida har nærmest blitt et ikon. Men, som Hurum sier: Ida fortjener denne oppmerksomheten. Forfatterne har, i denne helt nye boka, satt sammen, i populær form, det forskerne mener å vite på nåværende tidspunkt, til stjernebildet Ida, som lyser ufattelig langt borte fra, sett fra vårt ståsted i tida. Selvfølgelig er det divergerende tolkninger av Idas betydning og plassering på menneskets stamtre (eller om hun overhodet hører hjemme der), kanskje om ti års tid (sier Hurum) vil den vitenskapelige drøftingen ha munnet ut i en konklusjon. Boka har fargeillustrasjoner. Dette er vel så langt unna svinepornografi det er mulig å komme, men jeg vil mene at denne boka har interesse også utover fossilenes krets.

Lån denne

ØyE

Haruki Murakamis litterære univers

2009-10-05T14:09:00.003+02:00

Haruki Murakami er en av Japans mest populære og fremste samtidsforfattere. Murakami elsker musikk, han har drevet en egen jazzklubb tidligere og i alle bøkene hans finner man referanser til musikk. På hans offisielle hjemmeside hos Random House finner du lister over alle låtene som er nevnt i hans tekster. Han skrev sin første roman da han var 29 år og har siden da skrevet en rekke romaner og noveller som er oversatt til flere språk.

Hvordan er det å lese Murakami?
For meg handler det om å lese med et åpent sinn, for her skjer det fantastiske og mystiske ting rundt hver sving. Av og til kan man bli lei av å lese realistiske romaner om ”havet, døden og kjærligheten”. Murakamis bøker handler om slike temaer de også, men tar oss i tillegg med inn i en ny dimensjon, der katter snakker og der vi beveger oss med, inni og utenfor tiden selv. Tekstene hans gir meg som leser en utfordring, men samtidig er det få forfattere som klarer å fascinere meg på samme måte som han. Nettopp fordi det er så merkelig og rart og fordi jeg ikke forstår alt.

Tre favoritter
After dark er Murakami i konsentrert form. Her er det byen om natta som spiller hovedrollen, og du som leser ser hendelsene gjennom et kamera. Handlingen er konsentrert til en natt i Tokyo – fra kl. 23:56 til 6:52. Vi følger to søstre, Eri, den vakre modellen som ligger og sover, og som har sovet i ukesvis, og Mari, en ung student som sitter og leser i en bok på en anonym kafé. Vi møter også en kinesisk prostituert, en ung jazztrombonist, en voldelig forretningsmann og en TV som skrur seg av og på av seg selv.

Kafka på stranden handler om Kafka Tamura som rømmer hjemmefra på 15-årsdagen sin. Han vil bort fra faren sin som han har et meget dårlig forhold til, og han er på let etter moren og søsteren som forsvant for elleve år siden. I en liten by får han rom i et lite bibliotek, der han blir kjent med bibliotekets sjef og den androgyne figuren Oshima som jobber der. I en parallellhistorie blir vi kjent med Nakata, som etter en mystisk ulykke i barndommen har kunnet snakke med katter. Gradvis veves trådene i Kafkas og Nakatas liv sammen.

Norwegian Wood er boka Murakami slo igjennom med og kanskje hans mest kjente. Toru Watanabe hører Beatlesmelodien ”Norwegian Wood over høytalerene på et fly og kastes tilbake i tid til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det handler om den store kjærligheten, studentliv og venner – og om det å ikke passe helt inn i verden.

Lån Haruki Murakamis bøker på Tromsø bibliotek og byarkiv !

Marit

Jan Erik Vold: I Vektens tegn

2009-09-13T12:02:00.003+02:00

Jan Erik, søtti år i år, sånn er det bare. Fra debuten i 1965 (mellom speil og speil), og særlig fra gjennombruddet i 1968 (Mor Godhjertas glade versjon. Ja) har Jan Erik Vold vært en tydelig, sterk og lett gjenkjennelig stemme i det norske poesi-huset. I tillegg til sin egen diktning har han med entusiasme og kyndighet trukket andre poeter fram i lyset, norske og utenlandske. Vold er æresdoktor ved Universitetet i Oslo. En levende balanse og aksept, omtanke og vennlighet er kjennetegn ved Volds poesi, tydelig påvirket av bl.a. østlige livssyn: tao og zen. Det uttrykkes i titlen på hans dikt i utvalg som kom i 2000: I Vektens tegn. 777 dikt. (han er dessuten født i Vektens stjernetegn). Et riktig godt sted å begynne hvis man vil gjøre seg kjent med Volds diktning, så langt. En viktig funksjon ved lyrikk er å oppøve egen følsomhet (noe som f.eks. krim-sluking åpenbart aldri vil kunne bidra til), der er Vold (la oss som en hyllest kalle ham ikke-Vold) nærmest uovertruffen. Dette diktet er fra "En som het Abel Ek":

A/S Abel industrier

Ja. At
sorgen
er
rå

materialet. Og gleden
vårt
slutt
produkt.

ØyE

Lån denne

Amin Maaloufs forfatterskap

2009-08-07T08:35:00.002+02:00

AMIN MAALOUF

er en fransk-libanesisk journalist og forfatter, født i Beirut i en kristen arabisk familie og med arabisk som morsmål.

I 1977 emigrerte han med familien til Paris, hvor han siden har bodd.

Maalouf skriver på fransk og er oversatt til mer enn 20 språk. Det sentrale tema i bøkene hans er møtet mellom religioner og kulturer.

Åtte romaner, en historisk dokumentar og ei essaysamling er så langt oversatt til norsk.

SAMARKAND

Boka handler om den persiske dikteren Omar Khayyam (1048-1131) og det såkalte Samarkand-manuskriptet.

Khayyan var en av de største poetene i arabisk middelalder og en betydningsfull astronom og matematiker. Han var tilhenger av tankens frihet og en uredd talsmann for forsoning og toleranse mellom folkegrupper og muslimske shiaer og sunnier.

Han skrev dikt i verseformen roba`i, og Samarkandmanuskriptet i romanen er ei samling av disse diktene. På norsk finnes det et utvalg på 91 dikt som kom ut i 1997.

Maalouf blander fakta og fiksjon og skaper et fascinerende eventyr fra 1000-tallets Persia, med brutale mord og politiske intriger, for så å skildre det moderne Iran 900 år seinere gjennom øynene til en amerikaner på leting etter det berømte manuskriptet.

Rubaiyaat-manuskriptet påstås forøvrig å ha gått ned med Titanic i 1912.

LEO AFRIKANEREN

Leo Afrikaneren er en roman om den landflyktige Hassan, senere kalt Leo, en av 1500-tallets myteomspunnede oppdagelsesreisende.

I Andalusia i Spania levde jøder, muslimer og kristne fredelig sammen inntil kong Ferdinand og dronning Isabella i 1492 jaget arabere og jøder bort fra den iberiske halvøya.

Hassan var født i Granada, men vokste opp i Marokko. Som handelsmann og diplomat fulgte han de store karavanene gjennom Nord-Afrika.

I fire mektige romandeler – Granada, Fez, Kairo og Roma – får vi høre om reisene hans, og om kriger, kjærlighetseventyr og politiske intriger.
I Roma fikk han sitt latinske navn Leo Africanus – Afrikas løve.

Leo skrev ”Descriptio Africae”, som i lang tid var europeernes viktigste kilde til kunnskap om Afrika.

LYSETS HAGER

Lysets hager forteller livshistorien til Mani (216-274), maler, lege, profet og religionsstifter.
Han ble født i Mesopotamia (i dagens Irak) tidlig i det tredje århundre av vår tidsregning.

Mani prekte ”lysets evangelium”, et religiøst system som var en blanding av gnostisk kristen tro, gammel persisk zoroastrisme (den iranske profeten Zarathustras lære), buddhisme og noen hedenske elementer. Dette kom til å bli kjent under begrepet MANIKEISME og tiltrakk seg mange tilhengere fra forskjellige sosiale lag.

Magiene, zoroastrismens øversteprester, følte seg sterkt truet av denne nye religiøse retninga og fikk Mani fengslet, torturert og drept.

Manis budskap om toleranse og likeverd mellom religionene var kontroversielt den gangen og er høyst aktuell også i dagens verden.

HAVNENE I LEVANTEN

Havnene i Levanten er ei vakker kjærlighetshistorie med verdenshistorien som bakteppe – eller omvendt. Fortellinga begynner og slutter i ei gate i Paris, men hovedscenen er Midt-Østen og tidsrommet er begynnelsen av 1900-tallet og fram til slutten av 1970-årene.

Vi møter en familie med kryssende etniske familieallianser:

Hovedpersonen Ossyanes bestefar, som var lege i det gamle ottomanske rike, gifter seg på sine gamle dager med datter til den styrtede monarken. Ossyanes far, som etter hvert blir en rik forretningsmann, gifter seg med en armensk kvinne. Dette sees på som en politisk ukorrekt forbindelse som tvinger dem til å flytte fra Tyrkia til Libanon. Her vokser Ossyane opp. Selv gifter han seg med en europeisk jøde, altså et blandingsekteskap mellom muslim og jøde i Midt-Østen i 1947-48.

Slike familiekonstellasjoner var slett ikke uvanlig i Levanten. Få andre steder har møtet mellom ulike folkeslag og religioner ført til en så blomstrende kultur. Og få andre steder har konfliktene blitt så fastlåste som historien om forrige århundre (1900-tallet) viser oss.

BALDASSARES RUNDREISE

Hovedpersonen Baldassare Embriaco er en lærd og gudfryktig antikvar med virksomhet i Det nære Østen. Det nærmer seg Dyrets år, 1666, og det går redselsfulle rykter både i muslimske, jødiske og kristne kretser.
Folk tyr til tallmagi og annen overtro i skrekk eller i forventning om at verdens undergang er nært forestående.

Flere lærde er på jakt etter ei bok som angivelig skal inneholde Guds hemmelige hundrede navn. Det navnet som, hvis det blir uttalt, vil kunne avverge enhver fare, også Dommedag.

Baldassare er også besatt av å finne denne boka. Det fører ham på en vidstrakt reise langs Middelhavet – til byer som Konstantinopel og Smyrna, til Afrika-kysten og over til Genova – før ferden går nordover og han må flykte fra et London i flammer.

Under denne reisen skjer det merkelige ting med Baldassare, og om han finner boka får være et spenningsmoment for nye lesere.

TANIOS-KLIPPEN

Boka handler om innbyrdeskrig og stormaktpolitikk i Libanon rundt 1840.
Vi følger spillet mellom en lokal sjeik og landsbyen hans gjennom hele fortellinga.
Tanios er sønn av Lamia, som er gift med sjeikens slottsforvalter.
Siden sjeiken er kjent for sin kjærliget til kvinner, råder det en viss usikkerhet rundt farskapet.

Med denne nagende tvilen vokser Tanios opp. Dette er også noe av årsaken til at han seinere blir gitt en sentral rolle i Storbritannias maktspill i området. Det strammer seg nemlig til når pasjaen i Egypt utfordrer sultanen i Istanbul som regionens hersker, og briter og franskmenn satser på hver sin hest.

Det er fascinerende å lese om mangfoldet og toleransen som hersker i dette landet.
Først når noen vil forrykke den fine balansen og bevisst antenne religiøse og nasjonalistiske kruttønner, går det galt.

OPPHAV

Amin Maalouf kommer fra en libanesisk familie som er spredt over hele verden. I denne siste boka oversatt til norsk forsøker han å gi et innblikk i familiens liv og utallige skjebner.

Vi følger hans detektivarbeid og forsøk på å trenge gjennom familiemytene for å finne ut hva som egentlig skjedde med bestefar Botros og grandonkel Gebrayel. Den ene ble i hjemlandet og stiftet en ny utdanningsinstitusjon mens den andre dro via USA til Cuba.

I et intervju sier Maalouf at skjebnen til de to brødrene er som et bilde av Libanon: en reformator og brobygger og en emigrant.

IDENTITET SOM DREPER

Maaloufs bakgrunn har praktisk talt tvunget ham til å fintenke rundt identitetens vesen fordi han aldri kunne ta den for gitt.

Det har han blant annet gjort i denne essaysamlinga.
Her sier han i forordet:

Altså halvt fransk og halvt libanesisk? Overhodet ikke!
Identitet kan ikke deles opp, verken i halvdeler, tredeler eller adskilte soner.
Jeg har ikke flere identiteter, jeg har en eneste, og den består av alle de elementene som har formet den, ifølge en helt spesiell dosering som aldri er den samme fra person til person.

Han gjør altså krav på det han definerer som en kompleks identitet, og sier videre:

Alle mennesker har et mangfold av tilhørigheter som til tider kommer i konflikt og tvinger dem til å treffe opprivende valg.

Og videre:

…Det er neppe riktig å si at de er ”priviligerte”, men nettopp denne situasjonen gjør at de har en rolle å spille som brobyggere..
………
Deres kall er å være bindestreker, landganger, meglere mellom forskjellige samfunn og forskjellige kulturer.

KORSTOGENE SETT FRA ARABERNES SIDE

Dette er Amin Maaloufs debutbok. Her forteller han om korstogstida sett gjennom øynene til datidas kronikører og skribenter. De forteller om usiviliserte frankere, om voldtekt, drap, kannibalisme og plyndringer.

I etterordet skriver han om hvordan Orienten fremdeles betrakter Vesten som en naturlig fiende:

”Og det kan ikke råde noen tvil om at bruddet mellom disse to verdener oppstod med korstogene”.

FØRSTE ÅRHUNDRE ETTER BEATRICE

Handlinga er lagt noen år inn i framtida, der verden står overfor en demografisk katastrofe fordi det blir født for få jenter. Det er oppfunnet et medisinsk preparat som sikrer at det blir unnfanget flest guttebarn, og etter kort tid oppstår en dramatisk ubalanse.

SF

Arvid Hanssen: Nordavindsvalsen

2009-06-30T13:33:00.004+02:00

Arvid Hanssens dikt og visetekster har nå kommet i en samleutgave: "Nordavindsvalsen - Dikt i samling". Seks utgivelser opprinnelig mellom 1977 og 1995. Et gledelig gjensyn er dette ! (man kunne ønsket seg et dikt-register, det mangler). Og for det indre øre: gjenhør, mange av tekstene har jo fått tonefølge fra fjord til fjell. Senja viser seg å være et Ithaca så godt som noe. Og her heter Odyssevs Hænrek, Berner eller Amuinn. Hjemme venter ho Hanna, Klara eller Lotta. Havets bitterhet og sødme kjenner de alle. Disse klassiske tekstene fra nord-norsk fiskerkultur, skapt av en stor dikter, vil uunngåelig, i ei fjern framtid, oppfattes som folkeviser, uttrykk for en kollektiv sjel, videreført i muntlig tradisjon gjennom århundrene.
I et valgår kan det passe å gjengi diktet "Valgstrategi". Nesten noe Berlusconi-aktig over dette.....

Han Ændre skal vælles te ordførar,
vesst farsken !
Kommunen kain trenge en storkjørar.
En barsk en.

Han Ændre e kje dein ferskaste !
Va farsken
med fylkestinge dein hærskaste
på karsken !

(Merk: Biblioteket har inntil videre Arvid Hanssens dikt bare i enkeltutgaver. De er:
Vise i støa (1977)
Godt at gråmåsen song (1978)
Åresang (1979)
Støveldains (1980)
Slipesteinstankar (1983)
Sandkornjubel (1995)

ØyE

Nicolas Bouvier: Bruken av verden

2009-06-02T12:33:00.005+02:00

Bruken av verden. En langsom og lykkelig reise fra Sveits til Afghanistan av Nicolas Bouvier, med tegninger av Thierry Vernet.

Bruken av verden kom i 1963 og kalles i fransktalende land for ”reiselitteraturens bibel”. Det er nærmest et mirakel at det tok 40 år før den ble oversatt til norsk

”Du tror du skal gjøre en reise. Men snart er det reisen som gjør – eller tilintetgjør – deg.” skriver Nicolas Bouvier. I 1953 satte han seg i en liten Fiat 500 sammen med vennen Thierry Vernet, begge rundt 20 år. De har penger for 4 måneder. Turen tok 18 måneder og ble dramatisk for både dem og bilen. Gjennom Jugoslavia, Tyrkia, Armenia, Iran, Pakistan og Afghanistan er de høyt oppe, men også langt nede. Når de endelig kommer til Khyberpasset på grensen mellom Afghanistan og Pakistan i desember 1954 veier de ett hundre kilo til sammen. De har hatt malaria og andre sykdommer. Noen ganger må de dytte den mer og mer slitne Fiaten fram. Men tross slitet opplever de mye livsglede og humor.

Bruken av verden forteller først og fremst om møter med nye mennesker, om reisens filosofi og har et mylder av detaljer om kultur, historie og politikk. I byen Prilep i Makedonia møter de etniske konflikter mellom makedonere, albanere, bulgarere, grekere og tyrkere. ”Hvis dere vil forstå Prilep”, sier en lokal pastor, ”fins det et lokalt ordspråk”: Alle mistenker alle, men ingen vet hvem som er djevelen. Nicolas Bouvier setter utviklingen i området i perspektiv, og boka har dermed en aktualitet også i dag. Den har et nydelig språk, og er både interessant og fengende. Dette er ei bok om å være på reise som kan leses om igjen og om igjen, selv på litt mindre utfordrende reiser.

LÅN DENNE

Knut Hamsun: Ringen sluttet

2009-04-30T10:50:00.005+02:00

Hamsuns siste roman, den kom i 1936. Kanskje hans minst leste ?

Den ble oppfattet som "matt, trett, gammelmannsekkel" av anmelderne i 1936.
(Hamsun var 77 år da boka utkom.)
Hamsuns biograf Ingar Sletten Kolloen sier
at "Ringen sluttet" er Hamsuns mest eksistensielle roman.
Det er den av Hamsuns bøker som jeg personlig føler angår meg mest.
Den mest "moderne" av hans bøker.
Hamsuns språk, hans evne til å kombinere meningsbærende lyder, er helt
på høyden her.

Hovedpersonen heter Abel, et hebraisk navn (dere husker vel Kain og Abel fra GT),
Abel betyr "luft, vind, ingenting".
Det er også titlen på Atle Kittangs bok om Hamsun, og kapitlet som omtaler "Ringen sluttet" heter også det.
Abel Brodersen, som han heter, har ingen framdrift, han "blir ikke til noe".
Dvs. han drar riktignok til sjøs som ganske ung, er vidt omkring i verden, går i land i Amerika, blir gift der,
og lever der noen år. På bunnen av samfunnet.
Så vender han hjem til den lille sørlandsbyen han engang reiste fra. Foreldrene er døde.
Han har fått en arv etter faren, men den sløser han snart bort. Så finner han et skur nede ved
jernbanen, som han flytter inn i. Likeglad med det meste.
"Han gjør til sin livskunst å oppheve ethvert savn." (Som Kolloen sier.)
Andre har sett Abel som en Diogenes i tønna. Diogenes var en filosof i den greske antikken, en kyniker,
(en filosofi oppkalt etter det greske ordet for "hund": "kyon").
Kynikerne mente at lykken lå i å være mest mulig uavhengig av ytre omstendigheter. Klare seg med minst mulig.
Bl.a. derfor bodde Diogenes i ei tønne.

Abel har mer og mindre kontakt med tre kvinner: Olga, Lili, og Lolla.
Samspillet, og motspillet, mellom disse fire personene, er det som mye dreier seg om her.
Lolla, hans stemor, vil gjerne at han skal "bli til noe", og jobber for det.
Olga er hans barndoms/ungdoms-forelskelse, Lili er ei stund hans elskerinne (som han også får barn med).
Og som sagt, så var han gift i Amerika, i Kentucky, med ei som het Angela.
Og det er ting som kan tyde på at Abel tok livet av henne, selv om det aldri sies direkte.

Ja. "Imens gik tiden og Abel blev mer og mer til intet". Som det står.
Han driver omkring i byen, tilsynelatende ganske sorgløs.
Og det er vel nettopp en "tilintetgjørelse" han nærmer seg. Men det gjør vi jo alle sammen.
Men Abel er kanskje mer bevisst dette faktumet ? Denne tilintetgjørelsen ?
En av personene i boka sier: (om Abel) "Vi andre blir til det lille vi blir fordi vi er så almindelige.
Han er fra et grenseland som er ukjent for oss." Abel forblir ei gåte for folk flest.

Romanen ender med at Abel reiser sin vei igjen. Kanskje til Amerika ?
"Det lå igjen efter ham i sjåen et par tykke uldhoser og noget undertøi." står det.
Ja.
Det var det hele.

Til slutt vil jeg sitere den franske filosofen Gilles Deleuze: "En ubeskrivelig fryd strømmer alltid ut fra de store bøkene, også når de taler om avskyelige, depressive og forferdelige ting."

ØyE

LÅN DENNE

Pirandello: Avdøde Mattias Pascal

2009-04-16T11:05:00.004+02:00

Bibliotekaren Mattias Pascal blir erklært død fordi man har funnet et lik som ligner ham. Mattias griper sjansen, holder seg borte fra kona og jobben – begge deler går ham på nervene – og forsøker å bygge opp en ny tilværelse som Adriano Meis. Men den nyvunne friheten viser seg å være et fengsel – nå er han ingen. Han finnes ikke i noen offentlige papirer, altså eksisterer han ikke. Han kan av den grunn for eksempel ikke gifte seg på nytt eller få noe nytt arbeid. Til slutt ser han ingen annen løsning enn å ta livet av Adriano………

Denne romanen skrev Luigi Pirandello i 1904. Den ble oversatt til norsk i 1935, året etter at han fikk Nobelprisen i litteratur. Tematikken er typisk for forfatteren: identitetskriser av forskjellig slag, den flytende overgangen mellom det normale og det absurde, følelsen av at alt er relativt.

Pirandello skriver i etterordet:

”For livet har på grunn av alle de frekke små og store urimeligheter som det er så velsignet fullt av, det uvurderlige privilegium å kunne klare seg uten denne idiotiske sannsynligheten, som kunsten tror den er så avhengig av. Livets urimeligheter behøver ikke å være sannsynlige, fordi de er sanne. Mens derimot kunstens urimeligheter må være sannsynlige for å se sanne ut.”

Pirandello er mest kjent som dramatiker og novellist. Hans berømte skuespill Seks personer søker en forfatter (1921) fikk stor betydning for moderne europeisk teater og settes opp med jevne mellomrom også i dag.

sf

LÅN DENNE
OM FORFATTEREN

Veselin Markovic: Opp til overflaten

2009-03-20T10:47:00.005+01:00

Markovic er fra Serbia, født i 1963. Romanen ble kåret til årets roman i Serbia og han fikk den serbiske ’Vital-prisen’ da den kom i 2001. I flere år var den en bestselger og kom i fem opplag. Boka kom på norsk i 2005 og ble oversatt direkte fra serbisk til norsk av Brit Bakker Haugen. Markovic er gift og bosatt i Norge.
Boka er skrevet i jeg-form og hovedpersonen er en mann, bankansatt og kjæreste med Katarina. De oppsøker en omreisende hypnotisør sammen. Han husker ingenting av hva han opplevde under hypnosen, og rett etterpå forlater Katarina ham. Han tror det er på grunn av noe som skjedde under hypnosen. Han får også vite at han lider av en dødelig sykdom. Han sier opp jobben og konsentrerer seg om å finne ut av hva som skjedde. Han oppsøker Katarina for å få hjelp til dette. Hun har funnet en ny mann, og i raseri over at denne behandler Katarina dårlig, dreper han ham.
Jeg-personen begynner med andre ord å oppføre seg rart, og gjøre rare ting. Han skjønner ikke hva som skjer eller hvorfor. To saker rulles opp: politiet som leter etter morderen, og jeg –personen som leter etter å forstå seg selv og sine gjerninger. Vi tar del i et parallelt ytre og et indre opprullingsarbeid.
Boka har ei mørk og tung stemning . Jeg-personen derimot er skjerpa og klar og observerer inntil beinet. Han er nærmest manisk, det handler om liv eller død. Forlaget har røpa plottet på baksida av boka, og kanskje er det bra, for det er ei intrikat og kompleks historie som kunne ha vært vanskelig å følge uten litt hjelp. Under hypnosen kommer en annen person frem i ham, en som har levd på 1600-tallet og som har sin agenda som han bruker hovedpersonen til å utføre.
Det handler om hvordan det som bor i dypet av et menneske, i kjelleren, kan styre livet vårt uten at vi skjønner hvorfor eller at det er noe i kjelleren. Eller at vi har en kjeller i det hele tatt. ”Kjellerpersonen” vil opp til overflaten, jeg-personen vil ned/inn til kjernen i seg selv og kanskje møtes de?
Hovedpersonen skriver i ei notatbok, og lar oss ta del i tankene og refleksjonene sine. Vi er med på ei reise hvor jakten på sammenheng og mening foregår både i det ytre og i det indre, og bokas driv er nettopp at den viser at disse to ’verdenene’ ikke er to parallelle eller uavhengige, men en uløselig helhet.
Forfatteren Oddmund Hagen anmeldte boka og kalte den en moderne psykologisk kriminalroman med solide røtter i den klassiske sentral-og østeuropeiske romantradisjonen (Dickens, Balzac, Hugo og Zola). Selv om boka omhandler reinkarnasjon og sjeleskue, er den hverken spiritistisk eller innovervendt. Tvert imot klarer forfatteren å ’vise’ at det er det livet vi lever som er svaret på de store og eksistensielle spørsmålene.

Anbefalt av Tanmayo Olsen
Lån denne

Arkitektur i Nord-Norge

2009-03-04T17:42:00.002+01:00

Vi diskuterer for tida arkitektur og by(pl)angrep over en lav sko i Tromsø –
Domusombygginga, Burchardthotell, museumsplassering, moske, havneterminal med mye mer , men jeg har ikke hørt om så mange som har lest i det nye flotte verket ”Arkitektur i Nord-Norge” og drar det inn i diskusjonen. Og det syns jeg er synd! Her har vi endelig fått ei bok (på drøye 2 kilo) som er både lettlest og gjennomillustrert og tar for seg arkitektur og byggeskikk i landsdelen de siste 500 år og vel så det, og så vet ikke folk om den engang!
Boka er resultat av et forskningsprosjekt drevet av Universitetet i Tromsø, er utgitt på Fagbokforlaget i 2007, og treng ikke leses fra perm til perm i en sveip – men gir godt utgangspunkt for egne meninger og nye detaljkunnskaper om ting du ikke ante kunne være så interessant og mangetydig. Boka er tredelt: ”kirke og kirkested ” som bl.a. gir oversikt over hvordan kirkebyggene i Finnmark ”flyttet på seg” i takt med den demografiske og økonomiske utviklinga fra 1600-tallet og framover på 1800 – ulikt sørpå, detaljer om gjenbruk av kirkematerialer i Sagfjorden kirke, og hvilke forhold som ga Neiden kirke den beliggenhet, utforming og detaljer den har, mye om bl.a. interiøret i Valjok kirke og mangt mer om ”nasjonalromantiske” kirkebygg. I delen om ”Bolig og bosetting” trekkes hele kystens historie og endringsprosesser med, fra mangeromstufter som fortsatt rommer mange gåter, via gammer, kvenske byggeskikker, klyngetun og fiskevær til planlagte Glomfjord.
”By og monument ” er del 3, og gir mye om forskjellig byplantenkning gjennom årene fra Hammerfest, Bodø, Harstad, Narvik, Mo i Rana , Vadsø og Tromsø. Monumentalbygg og signalbygg omtales grundig fra hele landsdelen, den har sågar eget kapittel om musikkpaviljongene rundt omkring. Alle deler har innledninger som syr verket sammen og gir ekstra innfallsvinkler for tankene, og felles register er på plass. Alle artiklene har også gode litteraturlister, og det er virkelig en glede å lese så mange forfattere(ingen nevnt, ingen glemt) som klarer å uttrykke seg så lett om både det sikre og det usikre i historia og forandringene.
.Her er ingen lettvinte svar på det vi snakker om, men lettlest innføring i utviklingstrekk og avveininger som har gjort at vi er der vi er – og mange detaljer som kan glede deg når du ser deg rundt.
.
Nei folkens – denne boka må dere se på! Og passer det ikke å gå på biblioteket i dag, og arkitekturnysgjerrigheten er skjerpet: så ta en titt på
"Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard"
på nettet - noe helt annet som Universitetet i Tromsø også har vært med på å lage til oss alle.

Anbefalt av Brit Hoem

Lån denne

Ti gode svenske krimserier

2009-02-09T13:25:00.006+01:00

Som krimleser gjennom mange år har jeg etterhvert lagt min elsk på svenske krimserier hvor man følger en hovedperson gjennom flere bøker. Hovedpersonen kan være en politietterforsker, en detektiv, en journalist, en advokat eller en person som av en eller annen grunn gjentatte ganger havner borti kriminalsaker. Felles for disse seriene er at vi blir kjent med denne hovedpersonen både privat og på jobb, samtidig som vi følger en kriminalsak. Bøkene i seriene trenger ikke leses i rekkefølge, men jeg, og mange med meg, ønsker å gjøre det for nettopp å følge hovedpersonenes utvikling. Her er ti svenske kriminalserier som jeg gjerne anbefaler:

Håkan Nesser
Menneske uten hund er først bok i Håkan Nessers planlagte Barbarottikvartett hvor vi følger den filosofiske kriminalinspektør Gunnar Barbarotti.

Carin Gerhardsen
Pepperkakehuset er første bok i den nye Hammarby-serien med etterforskeren Conny Sjöberg.

Johan Theorin
Skumringstimen er første bok i en serie på fire fra Öland i Sverige.

Camilla Läckberg
Läckberg er et typisk eksempel på at bøker ikke oversettes i den rekkefølgen de skrives. Den første i seien fra Fjelbäcka er Isprinsessen, men den første som kom i norsk oversettelse er Predikanten.

Mons Kallentoft
Midtvinterblod er første bok i triologien om politietterforskeren Malin Fors.

Helene Tursten
Den knuste tang-hesten er første bok i serien om den kvinnlige politietterforskeren Irene Huss fra Gøteborg.

Mats Wahl
Den usynlige er første bok i serien om etterforsker Harald Fors. Dette er en serie på fire bøker som foregår i et ungdomsmiljø i Sverige.

Åsa Larsson
Solstorm er første bok i serien om juristen Rebecka Martinsson.

Thomas Kanger
Den første stein er Kangers krimdebut og første bok i seirien om Elina Wiik og hennes kollegaer på politistasjonen i Västerås.

Åke Edwardson
Dans med en engel er første bok i serien om den snobbete etterforskeren Erik Winter.

Anbefalt av bibliotekar Synnøve Baustad

Har du disse til gode?

2008-12-10T15:18:00.021+01:00

Laila Stien - Vekselsang

Tre samiske kvinner, fra tre generasjoner, formidler sitt liv og sine historier til en utenforstående, tilreisende kvinne. Sjelden har jeg følt meg så hjemme i ei bok. En vakker liten bok fra språkmesteren Stien, om det å være same eller ikke same og om kulturelle forskjeller.
Lån denne

Cecilie Enger – Himmelstormeren: en roman om Ellisif Wessel

For et liv hun levde og for en historie! Ellisif Wessel flyttet til Finnmark på slutten av 1800-tallet og ble en av dem som dokumenterte og skrev om datidas elendighet. Sjøl mista hun alle barna hun bar fram og ble utstøtt på grunn av sine meninger. Tøff dame og fantastisk bok!
Lån denne

Erik Fosnes Hansen – Beretninger om beskyttelse

En av mine store leseropplevelser! Vanskelig å forklare med få ord, men her får man fire historier presentert, de bukter seg mellom og i hverandre, og som leser nyter du hvert et sekund!
Lån denne

Mikael Niemi – Mannen som døde som en laks

Krimgåten er ikke videre spennende, men for et språk og for en historie! Niemi beskriver et miljø som alle nordkalottbeboere kjenner seg igjen i. Vi er i Pajala, det handler om språk og identitet, om tornedalsfinsk og om skjulte hemmeligheter.
Lån denne

Torgny Lindgren – Humlehonning

Nord-Sverige, to gamle brødre som bor ved siden av hverandre, hat-kjærlighetsforhold og den typiske nordsvenske melankolien, godt skrevet og underholdende bok av en forfatter som flere burde bli oppmerksom på!
Lån denne

Paul Auster – Brooklynsk dårskap

Nathan tror han skal dø av lungekreft og tar farvel med sitt gamle liv, flytter til Brooklyn der han ser for seg å leve ensom til døden innhenter han. Sånn blir det ikke, plutselig strømmer det på både med gamle familiemedlemmer og nye bekjente. En flott bok som gir deg troen på det gode i mennesket!
Lån denne

Steinunn Sigurdardottir – Hjertets sted

Vakker bok fra Island, som forteller historien om Harpa som flykter bort fra Reykjavik, til et lite sted på nordøst-kysten, sammen med tenåringsdatteren Edda som har havnet i feil miljø i byen. En stund siden jeg leste den, men den gir meg gode minner om det vakre og det dramatiske i den islandske naturen og kulturen.
Lån denne

Linda Olsson – La meg synge deg stille sanger

Lavmælt, vakker bok om to kvinner som finner hverandre. En ung forfatterinne, Veronika, leier et avsidesliggende hus på den svenske landsbygda, kun et nabohus der det bor en gammel dame som ikke vil ha noe med noen å gjøre. Sakte men sikkert nærmer disse to kvinnene hverandre, blir venner og forteller sin historie.
Lån denne

Håkan Nesser – Og Piccadilly Circus ligger ikke i Kumla

Det er sommeren 1967 og Mauritz er 17 år. Kumla er ikke akkurat verdens navle, men plutselig skjer det et dødsfall i nabohuset. Det skal gå 35 år før han finner ut hva som egentlig skjedde. En roman som får deg til å ”småhumre”, i glede over de språklige nyansene og de gode bildene.
Lån denne

Erlend Loe – Maria & Jose

Skikkelig nydelig liten bok om kjærlighet som handler om José som bor innerst i Marias øregang og som elsker henne over alt på jord. Han bruker dagene på å stulle rundt på Maria og sørge for at hun har det bra og holder seg frisk. Om kveldene spiller han vakker musikk til henne med celloen sin…sukk, hvor vakker kjærligheten kan være!
Lån denne

Anbefalt av Marit A. Somby, litteraturformidler ved
Tromsø bibliotek og byarkiv

Ross Kolby: Flammer

2008-11-28T12:20:00.003+01:00

Året er 1599. Kong Christian 4 er 22 år og han har satt seil med 7 skip fra København til ’Djevelens land’ for å innlemme det i kongeriket Danmark-Norge. Med seg har han Henrik Borkhart som notar og nærmeste fortrolige.
I juni går kongefølget iland i Sennvik, Lyngen i Troms. Her forelsker Henrik seg i Maren, en samepike i begynnelsen av trettiårene. Og da danskefogden her omkommer, melder Henrik seg til frivillig å overta embetet og bli igjen når kongen seiler tilbake til Danmark.
I tillegg til fogden, er det også hentet en prest og en dommer opp fra Danmark for å utrydde djevelen og hans tjenere. Dommer Praabst forklarer Henrik hvordan det henger sammen: ” Roten til djevelskapen er de samiske sjamanene. Det var de som først lærte bort svartekunsten til kvinnene, og de igjen tar nye i lære. Disse kvinnene har holdt på i årevis, de bedriver ugudelig oppførsel, de koker urter og alskens djevelske brygg, de gander og forbanner og sprer ulykke. Og frykt. De fester med Satan selv og løper hans ærend land og strand rundt og verver nye sjeler til fortapelsen.”
Men Henrik får et annet innsyn i samenes liv og gjerninger gjennom Maren. Etterhvert som han lærer samene og Maren bedre å kjenne, blir det vanskeligere for ham å utføre sin embetsgjerning, å utføre det som forventes av ham. Dommeren og presten har navn på flere kvinner som de vil ha etterforsket og dømt. Henrik vil ha bevis for ugjærningene de har gjort og det viser seg vanskelig å skaffe bevis. Kvinnene er blitt beskyldt for hekseri på grunnlag av rykter og gudsfrykt. I sin utålmodighet vender dommeren og presten seg til Danmark, og kongen sender opp en ny mann som skal overta som fogd. Denne mannen er en som betyr mye for Henrik. Han får fort fyr på heksebålene - i guds navn. Men kanskje er det Henrik som straffes hardest - for sin innsikt, sin kjærlighet og sitt lojalitetssvik.

TAO

LÅN DENNE

Roddy Doyle: Paula Spencer

2008-11-06T11:51:00.005+01:00

Paula bor i Dublin og tilhører byens arbeiderklasse, som de fleste hovedpersonene i Roddy Doyles forfatterskap gjør. Hun traff tidlig den kjekke Charlo Spencer og giftet seg med han. Så følger historien om hvordan årene med mannen tar fra henne alt: helsa, sjølrespekten og muligheten for å være mor for de 4 barna. Charlo slår og holder henne nede på alle vis. Paula drikker. Mye.

Alt dette foregår i den boka som kom i 1996 og som heter Dama som gikk på dører.

I årets bok, som rett og slett heter Paula Spencer, er Charlo død og Paula er tørrlagt på fjerde måneden. Hun er blitt 48 år.
Er det for seint å få et tilnærmet normalt liv for en familie som ikke har noen trening i å leve vanlige liv og gjøre vanlige ting?
Er det mulig å bli mor for barna igjen etter at de har måttet være mor for henne i så mange år?
Går det an å bygge opp selvrespekten igjen etter å ha vært et offer så lenge og ingen tror de kan stole på deg?

Vi følger Paula gjennom et år. Langsomt bygger hun stein på stein. Sett utenfra kan det fortone seg som småstein. Men for henne er det kampesteiner som det koster mye å få på plass.

Forfatteren Levi Henriksen har sagt at for han er det viktigere å skrive om mennesker som er tvunget i kne og prøver å reise seg enn om mennesker som står og blir tvunget i kne.
Paula har begynt å reise seg, og vi får følge henne et stykke på vei og glede oss med henne!

Det er ikke nødvendig å ha lest den første for å kunne lese denne. Men blir du nysgjerrig på forhistoria underveis, går det an å ta den etterpå!

sf

LÅN DENNE

Jørn Madsen: Livets udvikling

2008-10-24T11:17:00.005+02:00

(dansk Gyldendal, 2006)

LIVET framviser en vitalitet og kreativitet og dynamikk som er fascinerende. Livsformer kommer og går, men livskraften består. Livet på denne kloden oppsto for ca. 3,8 milliarder år siden og har etter det uttrykt seg i over en milliard forskjellige arter. Fem ganger har livets mangfold blitt nesten utslettet, men fakkelen har blitt videreført. Ikke fordi det fins et mål den skal bringes til, veien og veiens rikdom er målet. Boka er todelt, først et 90-siders essay om evolusjonshistorien, så en oppslagsdel, fra Aber til Ötzi (hvem var det ?). Det moderne mennesket (i anatomisk forstand) oppsto i Øst-Afrika for 200 000 år siden og spredte seg utover verden. Hvis vi komprimerer evolusjonshistorien til et døgn så kommer mennesket inn på scenen et par minutter før midnatt.....Sett i lys av det er det imponerende hva vi har oppnådd. Men det er ingen grunn til å bli hovmodig. Menneskearten vil helt sikkert bli avløst av andre livsformer. Livet danser videre.....Boka anbefales for alle som kjenner livet pulsere i seg.

ØyE

Lån denne

Lloyd Jones: Mister Pip

2008-09-18T12:47:00.003+02:00

Hvor hadde vi vært uten fortellinger?

I den prisbelønte boken Mister Pip møter vi Matilda som bor på en stillehavsøy. Her lever de på gamlemåten, og har liten kontakt med omverdenen. Når trusselen om krig rykker nærmere, og de få hvite som finnes på øya rømmer, forsvinner også lærerinnen til barna, og skolen må stenge. Èn hvit mann blir igjen, den mystiske mr. Watts som anses som merkelig og som holder seg mest for seg selv. Han må duge som lærer, tenker foreldrene – han er tross alt hvit og kan lese!

Mr Watts er en mann med mange hemmeligheter, og ikke alle blir åpenbart for oss. Men han er også en mann med et stort hjerte, og Matilda og de andre barna blir snart glade i ham. Han kommer til skolen med en bok under armen – Store forventninger av Charles Dickens – og hver dag leser han fra denne romanen. Om den foreldreløse Pip og alle hans spennende men tragiske opplevelser. Matilda (og sannsynligvis også andre av barna) utvikler et vennskap til denne Pip, og de fleste gjenforteller også historiene hjemme. Snart er Mister Pip en godt kjent skikkelse i landsbyen. Problemene oppstår når opprørsstyrkene også får høre om denne Pip, men ikke kan finne ham….

Dette er en klok, medrivende og godt skrevet historie om fortellingens makt. Om hva historier gjør med oss, og hva vi kan gjøre med dem. Og til syvende og sist er det en fortelling om mot og om hva som kan kreves av oss som medmennesker.

Forfatteren Lloyd Jones er journalist på New Zealand og var på 1990-tallet tilskuer til en blodig borgerkrig på øya Bougainville. Her fikk han ideen til denne romanen, og skrev visstnok 11 versjoner av den før han ble fornøyd med resultatet. Og fornøyd kan han godt være, for denne er bra!

Les den og bli klok – eller bare les den!

EBL

LÅN DENNE

Dag O. Hessen: Natur - Hva skal vi med den?

2008-08-15T09:56:00.004+02:00

"Det ville være uutholdelig om evolusjonens ypperste produkt, den menneskelige hjerne, skulle resultere i en ødelagt klode." Hessen (professor i biologi) har skrevet en tankevekkende bok om natur, vår tvetydige plass i den, og om det ansvaret vi, hver enkelt av oss, har for å oppføre oss anstendig i møte med alle andre livsformer på denne planeten. Mangfold er helt avgjørende for livets opprettholdelse og videre utvikling, og mangfold krever en biosfære som er ved god helse. Klodens helsetilstand viser nå tegn til å skrante, og menneske-artens aktiviteter (f.o.m. Den industrielle revolusjon og framover) er, det er det stor enighet om, en viktig grunn til dette. Også vårt antall er problematisk (10 milliarder innen de neste hundre år), samt vårt fullstendig overdrevne konsum, særlig i de vestlige land. Hessen viser til filosofen Zapffe, som mente at menneskets bevissthet er tragisk overdimensjonert, og at vi (som art) burde pakke sammen og forsvinne. Så kunne alle andre livsformer omsider få fred for oss......Men Hessen er av den oppfatning at Jorda ville bli et svært mye fattigere sted uten oss. Og han ønsker tross alt å være optimist med tanke på framtida. At vi vil være i stand til å ta grep, så ikke miljøproblemene "tipper over" og kommer ut av kontroll. Vår dragning mot naturen og dens skjønnhet synes nedlagt i oss (evolusjonært), la oss håpe vi, hver enkelt, og sammen, innretter oss slik at også våre etterkommere kan oppleve naturens rikdom.

LÅN DENNE

Stier med lavmælt lys

2008-07-25T13:35:00.004+02:00

Dette er en samling essays og artikler (redigert av Hanne Lillebo) som kom ut i fjor i anledning hundreårsjubiléet, der fjorten skribenter (forfatterkolleger, oversettere, forskere) skriver om Rolf Jacobsens diktning. Jacobsens poetiske forfatterskap er et av våre betydeligste i det tjuende århundre, og inviterer til mange forskjellige innfallsvinkler. Tekstene i denne boka viser at Rolf Jacobsens dikt vil fortsette å glede, fascinere og utfordre også i framtida. Og ikke minst: gi oss utvidet innsikt. Og det er noe vi alltid streber etter.

LÅN DENNE

Monica Kristensen: Hollendergraven

2008-06-06T11:17:00.003+02:00

Vi er på Svalbard. Et gjeng turister har ankommet, de er klare for en arkitisk cruise. De går i land på øya hvor hollendergravene ligger, et kulturminne som man ønsker å bevare og beskytte fra turismen. Oppi en av gravene oppdager en av turistene et hode som ikke tilhører hollendergravene, men som er av nyere dato. De tar hodet med seg og avleverer det til myndighetene, som setter i gang etterforskning – hvor er kroppen? Hva har skjedd? Hvem er den døde? Hvem har drept ham?
Kripos fra Oslo bistår sysselmannsbetjentene i etterforskningen, det myldrer av journalister på øya, og plutselig er det uvanlig mye liv og røre i Longyearbyen og i Ny Ålesund. Snakket går på kafeene, men det ryktes lite. Samfunnet er gjennomsiktig og ingen kan huske å sett noen komme som ikke har dratt igjen av folk som har besøkt øya.
Underveis i etterforskningen blir vi kjent med sysselmannsbetjentene, sysselmannen og mennene i Kripos. Boka gir et godt bilde av hvordan det er å komme til dette samfunnet som utenforstående, hvordan en blir påvirket av lyset, mat og drikke og klima. Hvor forsvarsløs og avhengig av kjentmannskap selv tøffe kripos-menn kan bli.
Selv om identiteten til den døde blir kjent, klarer ikke Kripos å løse saken, den henlegges. Den dødes søster besøker Svalbard, og blir tatt hånd om av en av sysselmannens sommerbetjenter mens hun er der. Han klarer ikke å la saken fare, og gjør seg sine egne tanker og undersøkelser.
Monica Kristensen debuterer som skjønnlitterær forfatter med denne boka. Hun har et nyansert språk som flyter lett. Det er tydelig at forfatteren kjenner det fysiske landskapet, det arktiske miljøet hun beskriver. Detaljkunnskapen hennes gir boka ekstra spenning og skaper troverdige miljøskildringer. Handlingen har driv og spenning til siste slutt. Boka er en politiroman – det er etterforskningen som er det sentrale. Her legges ikke ut ’åter’ eller sidespor for å avlede eller intensivere spenningen, selv om vel mange navngitte personer i boka likevel kan få leseren til å drive sin egen etterforskning underveis i lesningen.

LÅN DENNE

RAUNI MAGGA LUKKARI: EN LYKKENS MANN

2008-05-23T10:53:00.002+02:00

Boka er en monolog, hvor ’vår mann’ forteller om sitt eget liv. Han er oppvokst ved Tanaelva, med norsk mor og finsk far, søstre og tanter. Nu er mor død, han er 60 år og plutselig har han tid til å høre sine egne tanker.
Han minnes og reflekterer og lar oss ta del i sin samiske oppvekst, hverdag i heimen, sine små yrkeskarrierer, kjærlighet og marknad og håndarbeidskurs - som eneste mannlige deltager. Og ikke minst, samlivet med mor.
Mor var ’ikke høyvokst men hun var bred’. Hun styrte, regjerte. Kontrollerte. Visste best. Grep inn i alle tildragelsene i livet til ’vår mann’. Formante, men var uvillig til å svare på spørsmål.
Minnene hans er beskrevet med humor og tragikomikk, men vi merker alvoret og sorgen hans over ’tapt’ liv. Særlig tapet av sin store kjærlighet, også mors verk. Fornøyelig er beskrivelsen av å tilhøre to land, med forskjellige lover og regler og hvordan ho mor turnerte disse slik det passa ho.
Boka har utgangspunkt i samisk kultur, ja, men den skildrer også den allmenne og universelle erfaring at alle menn alltid er sønner av sine mødre, og kvinner alltid mødre til sine sønner.
Boka har parallelltekst på norsk og nord-samisk.

TAO

LÅN DENNE

STEPHEN KING: LISEYS HISTORIE

2008-05-08T10:19:00.003+02:00

Dette er ikke en Stephen King-bok slik mange kjenner dem, ifølge forleggeren. Og det stemmer kanskje, jeg har aldri lest noe av ham tidligere, men følte meg tiltrukket av denne. Kanskje fordi den er annerledes. Annerledesheten ligger, så vidt jeg har skjønt, i at denne er mer personlig og psykologisk enn hans tidligere bøker.
Boken handler om ekteparet Lisey og Scott Landon. Han en anerkjent og prisvinnende forfatter. Boka åpner med at Scott er død og Lisey prøver å få orden i papirene hans. Ikke så mye for egen del, men like mye fordi ”inkunkene” – de påtrengende, smiskende og utålmodige menneskene er ute etter ”inkunkablene” (memorabilia) som Scott hadde etterlatt seg.
Lisey føler seg presset av inkunkene til å gi fra seg inkunkablene, men hun er ikke klar for det ennu. Dermed starter jakten. Hun utsettes for ekle ting, og får politibeskyttelse. Hun prøver å finne ut av hva som skjer, hvorfor og hva hun må gjøre. Det er innenfor denne situasjonsrammen handlingen i boka utspiller seg.
Vi blir kjent med Lisey og Scott, deres kjærlighetshistorie og samliv, men også livene deres før de møttes. Også andre verdener skildres, Scotts Bo’yamåne, - stedet han reiser til når blodbolen – det vondguggede, blir for påtrengende. Lisey har flere søstre, blant annet Amanda, selvskader og med ’overnaturlige’ evner. Hun blir et bindeledd mellom Lisey og avdøde Scott, som prøver å hjelpe Lisey. Men for å klare det, må Lisey også hjelpe ham.
”Inkunkene” og ”inkunkablene” er bare to av ordene fra Scotts verden som vi får møte i boka. Ord som King har funnet på og som ikke har noen opprinnelig eller overførbar betydning. De inngår helt naturlig i handlingen og brukes på en sånn måte at man hele tida skjønner hva de betyr.
King skildrer et varmt og nært forhold mellom Lisey og Scott. Grøsser-tilhengere får sitt; King utfolder sitt varemerke når han skildrer Scotts barndom og oppvekst. Og inkunkene bidrar til spenningen. Boka er mangefassettert og rommer mye, her er mange typer personligheter, rare ord, forflytninger mellom tider og steder og parallelle verdener, men det er aldri vanskelig å følge handlingen.

TAO

LÅN DENNE

XINRAN: HIMMELGRAVEN

2008-04-28T13:30:00.003+02:00

Kejun og Shu Wen er begge utdannede leger. Kejun sendes til Tibet som lege i Folkets frigjøringshær på slutten av 1950-tallet. Etter ca 2 måneders fravær, får Shu Wen beskjed om at Kejun er død. Hun nekter å godta dette, og reiser selv til Tibet.
Hun kommer inn i landet i følge med kinesiske soldater. I treffninger med tibetanere, redder hun den tibetanske kvinnen Zhouma. Zhouma har besøkt Kina og snakker kinesisk. Hun tar seg av Shu Wen ved en senere trefning, hvor de to kvinnene kommer bort fra soldatene. De søker ly hos en tibetansk nomadefamilie, og blir værende hos denne familien i mange år.
Etter hvert som Shu Wen lærer seg tibetansk språk, skikker og levemåte, klarer hun å få fortalt familien sin historie. Familiens flytninger fra leir til leir, gjør at de ofte møter nye folk og steder, og de benytter enhver anledning til å spørre etter Kejun. Hun møter til slutt han som kan fortelle henne hva som har skjedd med Kejun og hvor han er. 30 år etter at hun kom til Tibet, drar Shu Wen tilbake til Kina, som en forandret kvinne.
Xinran er blitt kritisert for ikke å problematisere de politiske forholdene mellom Kina og Tibet i boka. I stedet blir vi kjent med tibetansk kultur, religion og hverdagsliv som aviser og nyhetsprogram ikke beskriver. Gjennom skildringen av det varme og nære møtet mellom Shu Wen og Zhouma, får vi historien om et Kina og et Tibet som nærer vennskap, beundring og forståelse for hverandre og som drev gjensidig kultur-utveksling før ’frigjøringen’ av Tibet begynte på slutten av 50-tallet. Handlingen utspiller seg på en reise gjennom 30 år, i Tibets indre fjell- og slettelandskap, gjennom identitetskifte og mysterier - langt fra politikkens sentrum med sine reformprogram og revolusjoner.
Xinran er journalist, født 1958 i Beijing. Gjennom sitt eget radioprogram som var på lufta mellom 1989 og 1997, kom hun i snakk med kinesiske kvinner som ringte inn. Dette resulterte i første boka ’Stemmer i natten’ (norsk 2003). Det var gjennom et av programmene hun ble tipset om Shu Wen. Xinran traff Shu Wen, intervjuet henne og forteller hennes historie i ’Himmelgraven’. I fjor kom boka ’Miss Chopsticks’ og i år kommer en ny intervju-bok med kinesiske kvinner, ’China witness’. Xinran er gift og bor i London siden 1997.

TAO

LÅN DENNE

CECILIE ENGER: HIMMELSTORMEREN

2008-04-11T12:00:00.004+02:00

Cecilie Engers roman "Himmelstormeren" er basert på biografiske og historiske fakta om Ellisif Wessels liv og samtid. Den forteller om en høyst bemerkelsesverdig skikkelse i norsk samfunnsliv - en skikkelse som av mange grunner er godt romanstoff. Både offentlig og privat opplevde den rødglødende aktivisten konflikter og dramatikk i rikt monn, og slik er hun et takknemlig objekt for litterær fremstilling.

Ellisif Wessel ble født i 1866 og hadde alle muligheter til å leve et behagelig og beskyttet overklasseliv der hun kunne ha smugtittet på samfunnsutviklingen fra bak tykke fløyelsgardiner. I stedet stupte hun rett ut i sin samtid. Hun bosatte seg i bittelille Kirkenes, hun valgte å kjempe for de menneskene som hadde aller minst. Med kamera og ord dokumenterte hun elendigheten blant landets fattigste arbeiderklasse, og ble en glødende og gudløs aksjonist og revolusjonær. I tillegg til Ellisifs kamp for rettferdighet: hennes personlige kamp; mot utstøtelsen, mot tvilen, mot sin egen sorg.

Boken er lang, nærmere 400 sider, lettlest og medrivende.

Cecilie Enger (født 21. februar 1963) er en norsk forfatter fra Asker. Hun er mag.art. med fagene norsk, historie og journalistikk. Hun jobber som journalist i Dagens Næringsliv. Som forfatter debuterte hun i 1994 med romanen Nødvendigheten, en roman hun fikk Nota Bene Bokpris for i 1995.

LRK

LÅN DENNE

SISSEL LANGE-NIELSEN: ROMANSERIE FRA RENESSANSEN

2008-04-03T11:24:00.003+02:00

Hovedpersonene i alle fire bøkene tilhører den mektige og innflytelsesrike florentinske slekten Medici som hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre. Alle fire – en renessansefyrste, en pave og to dronninger – får sine liv sterkt preget av de politiske, religiøse og idehistoriske forhold i tiden.

Våren – eller historien om Lorenzo den storslagne
Lorenzo er ti år når fortellingen starter. Han er barnebarn av blomsterbyens rikeste kjøpmann og er en gutt med mange rare og mystiske drømmer i hodet.
Romanen beretter også om maleren Sandro Botticelli og Flora, en av modellene til malerens kjente bilde ”La Primavera”.

Laokoon – historien til Giulio de´ Medici
Giulio er nevø av Lorenzo den storslagne og blir valgt til pave i 1523 under navnet Clemens VII. Pavestolen var en posisjon som krevde spill og beregninger, både politisk og religiøst. Giulio er den som må ta mye av ansvaret for plyndringa av Roma i 1527 fordi han vendte seg mot keiseren.

Guds død – historien om Caterina de´ Medici
Caterina blir som 8-åring satt i kloster som gissel, og som 14-åring blir hun giftet bort til den jevngamle kong Henrik av Frankrike. Vi følger henne fram til den store massakren på hugenotter i Paris i 1572, den såkalte Bartholomeusnatten.

Kjærlighetshoffet – brev fra dronningen av Navarra
Disse myrderiene kalles i historien også for Blodbryllupet. Det var Caterinas egen datter Margot - eller Marguerite – som i disse skjebnesvangre dagene feiret bryllup. Hun ble selv dronning da hun giftet seg med Henrik, konge av Navarra.
Dette er Margots bok, historien om et liv som blir styrt av maktkampene om Frankrikes trone, men også av hennes interesse for Platons ideer.

(Serien utkom 1985-91)

sf

JENNY DOWNHAM: FØR JEG DØR

2008-03-14T12:32:00.003+01:00

Tessa er 16 år og skriver på ei liste. Alt det hun har lyst til å gjøre, kommer på den lista.
Hun har humor og ironi i massevis, ei super-helsprø bestevenninne, og det kryr av lekre gutter å fantasere om.
Og Tessa har mye ugjort! Real klining, sex, dop, reiser, impulsive påfunn; det meste skal prøves. Noe gjør vondt, og noe gjør gåsehud-glad.
Men Tessa har dårlig tid. Hun har leukemi og få måneder igjen å leve.
Hun er sterk, nysgjerrig og modig som bare en tenåring kan være, men også sint, egoistisk og livredd. Det krever styrke og mot å måtte se slutten av sitt liv
nesten før hun har fått begynt å leve det.

Denne boka tirrer og beveger oss lesere. Den slamrer med dører vi helst vil gå stille i. Dette er Tessas personlige historie, men samtidig er den vår egen.
Vi får et glimt av fortvilelse og lykke i en intens blanding, og vi gjenkjenner følelsene, for vi vet allerede hva som vil skje.
Vi vet at det kommer, og likevel tenker vi ikke noe særlig på det. Ikke nå. Ikke idag. Ikke neste uke. Vi andre har god tid.

'Før jeg dør' får oss til å tenke. Vi tenker på vår egen liste. Tessa vil at du skal kaste lista og ta fatt på livet.

R.K.L.

LÅN DENNE

JOHAN HARSTAD: HÄSSELBY

2008-01-21T12:47:00.000+01:00

Johan Harstad har valgt den folkekjære barnebokfiguren Albert Åberg som romanhelt i sin siste bok. Vel og merke en helt av den tragiske sorten, for dette er ikke bare en historie om Albert Åberg, men også en dommedagsfortelling. Vi skjønner ikke hvordan det kommer til å ende, men vi frykter det verste.

Harstad starter romanen med deprimerte pappa Bertils død i september 2007. Albert, en mann som nå er i førtiårene, reagerer med lettelse over å endelig få lov til å ta fatt på sitt eget liv.
Vi får tilbakeblikk til da Albert er i tyveårene og ikke står ut pappa Bertils apati, tristhet og ”skal bare” lengere. Han begir seg ut på interrail med kompis Viktor hvor han kaster seg ut i tilfeldighetenes vold. Vi blir tilnærmet lommekjent i Paris, 80-talls hits ringer i ørene, vi hører om Alberts gryende muligheter som forretningsmann, om kjærlighet og vennskap som dukker opp med et smell og aldri forsvinner.

Via retrospektive krumsprang gjennom hele romanen får vi innblikk i Alberts barndom. Vi får vite hva som egentlig skjedde med Alberts mamma, om Milla med det røde håret som kan alt og ga opp alt, om Viktor og Åke.

Det ene året hvor Albert er strandet i Paris er det enda håp å skimte i Alberts liv. Han har funnet kjærligheten, venner og har et engasjement for verden rundt seg. Albert begynner å tro at han har funnet noe eget, og det gjør vi også.
Mønsteret begynner å rakne når Albert bestemmer seg for å tilbakevende til Hässelby, når pappa Bertils klamrende selvutilstrekkelighet til slutt hanker Albert inn og han oppgir tanken om et eget liv.

Så dør Bertil. I tiden som følger tar Albert seg jobb i Clas Ohlsson, henger med sine barndomsvenner Viktor og Åke og treffer omsider (nesten) ei jente. Mennesker forsvinner, som hvisket bort med en ”altfor grundig klut”, en leilighet tømmes for inventar, en mann viser seg å følge Alberts liv som en rød tråd. De merkelige hendelsene kommer hyppigere, Albert mister stadig mer grepet, og det gjør jeg som leser også. Hva er det egentlig som skjer? Hva er det egentlig han (Harstad) vil?

Romanens kulturelle og politiske referanser, i tillegg til Harstads assosiative og filmatiske språkføring, gir leseren en følelse av å være der det skjer. Det er et lett og godt språk å være i. De politiske referansene er sikkert tilstrekkelige til å kunne gi en samfunnskritikk. Noe jeg ikke skal gjøre. Jeg vil heller se Johan Harstads siste roman som en dommedagsfortelling om voksenlivets frihet i kontrast til barndommens trygghet, om ansvar overfor omverden og ansvar for eget liv.
Hässelby er fortellingen om hva som skjedde med Albert Åberg da Johan Harstad tok fra han hans todimensjonale sjablongfigur og ga han en kropp av kjøtt og blod istedet.

Ganske dårlig gjort i grunn.

AKS

LÅN DENNE

FRANK STUBB MICAELSEN: ØYEBLIKKETS MUSEUM

2008-01-14T12:43:00.000+01:00

Jo høyere tida stiger jo lykkeligere er man for dikt. De er skjær i sjøen, man gladelig forliser mot, kjemper seg opp langs, og hviler på. Nyanserte lydbilder å føre en indre, nødvendig samtale med. Mye poesi kretser rundt tidas mysterium. Det er også en understrøm i Frank Stubb Micaelsens diktsamling fra 2007: Øyeblikkets museum. Nåtidssituasjoner dyppet i mytisk lava har skapt presise avtrykk i et poetisk Pompei nå åpent for publikum. Diktsamlinga er tilegnet Paal Brekke in memoriam. Det er en god link å følge. Men tilbake til hjemmesida :

EN ENGEL MED VINGER AV ØYEBLIKK

Endelig hjemme ! Vi danser foran tven, ler, kler oss
nakne i den lune stua. Idet vi laster ned en film
fra nettet flyr en spurv mot vinduet og blir liggende
livløs på hellene. Det går mye på design.
En jukeboks fra femtiårene spiller en ballade
om en engel med vinger av øyeblikk, små lamper flimrer
i blått og grønt. Nå våkner spurven, blafrer vekk.

Så rister det. Murveggen sprekker
og dalende aske gjør vinduene svarte.
Naboene forsvinner. Vi hører noen svake rop.
Vi som redder oss ut, manøvrerer oss
gjennom lag av aske.

Vi brenner oss på størknende lava.
Med en reinkarnert nysgjerrighet vil vi en gang
med skjeer skrape frem kropper, rytmisk gnissende, forsiktig.
Så tar vi avstøpninger, legger dem

i glassmontere og venter på deg, i fosterstilling
med en mobil smeltet inn mot øret.

Les denne boka og hold deg levende i vinter !

LÅN DENNE

EI AVSTRESSENDE JUL FOR ALLE OG ENHVER OG ET MUNTERT NYTT ÅR

2007-12-21T14:16:00.000+01:00

PER PETTERSON: DET ER GREIT FOR MEG

2007-12-11T09:46:00.000+01:00

IKKE BARE UT OG STJÆLE HESTER

Per Petterson har skrevet 6 skjønnlitterære bøker for voksne. Flere av dem synes jeg fortjener minst like stor oppmerksomhet som den siste bestselgeren hans. For eksempel DET ER GREIT FOR MEG:
Handlinga er lagt til drabantbyen Veitvedt på tidlig 70-tall. Vi møter Audun, 18 år, som prøver å finne en vei gjennom livet. På mange måter er løypa lagt, men han slåss hele tida for å komme fri fra de rammene andre legger for han, og han kjemper hardt for å beholde sin verdighet. Det er angsten i fellesskapet som driver han ut i en ensomhet som han opplever som positiv, for bare da kan han være seg sjøl.
Og han har en drøm om å bli forfatter. Han leser Hemingway, London, Ingstad og Gorkij.
Per Petterson sier sjøl om sin hovedperson:

Jeg tror at de som gjerne vil bli forfattere er de som ser alt, men som ikke er helt med likevel. Der har du nok Audun.
Og, greit, ganske mye av meg også.

Petterson er fantastisk god til å uttrykke det vanskelige og sammensatte på en tilsynelatende enkel måte. Språket blir nesten magisk av og til fordi det åpner opp for så mange menneskelige følelser og hemmeligheter. Forfatteren vil vise, ikke forklare hvordan Audun er.
Det er ei sterk og mørk bok med en god porsjon humor både i språk og handling.

En ung leser sa det slik: Det er ei trivelig bok om utrivelige ting.

LÅN DENNE

TRUDE MARSTEIN: GJØRE GODT

2007-11-23T10:17:00.000+01:00

ET KALEIDOSKOP AV EN ROMAN

I litteraturkritikken bruker vi begrepet bevissthetsstrøm. Skrivemåten innebærer at man skildrer en persons tanker uavbrutt, med de sprang og brudd som naturlig finnes i et menneskes bevissthet. De mest kjente eksemplene på dette er Ulysses av James Joyce og Mrs. Dalloway av Virginia Woolf.

Trude Marstein benytter seg av denne skrivemåten i GJØRE GODT. Men her følger vi hele 118 forskjellige bevisstheter eller personer. Alle bor i samme lille by og alle har relasjoner til en eller flere av de andre i boka. Hver enkelt forteller sin historie i jeg-form i forholdsvis korte bolker, hvor hver bolk eller fortelling biter den neste i halen .
Slik flytter man seg fra en person til den neste gjennom hele boka. Alle kommer til orde flere ganger, noen mange ganger.

Handlinga er lagt til ei helg i juli og kretser rundt et stort femtiårslag for Karoline, som alle personene har et forhold til på en eller annen måte. Man kan si at dette er en form for kollektiv samlivsroman hvor det stadig trer fram nye mønstre som så blir snudd på hode igjen.

Boka er en beskrivelse av mennesket både som del og helhet. Noen linjer av den engelske dikteren John Donne oppsummerer bokas anliggende på en vakker måte:
”Intet menneske er en Øy, hel og ubeskåren i seg selv.
Hvert menneske er et stykke av Fastlandet, en del av det Hele”.

GJØRE GODT er fascinerende lesning som krever litt tålmodighet og som gir lønn for strevet!

LÅN DENNE

LJUDMILA ULITSKAJA: MEDEA OG HENNES BARN

2007-11-16T12:46:00.000+01:00

Et overflødighetshorn av ei bok. Denne boka kunne vært på 100 sider i stedet for 325 sider. Da hadde vi fått historien - selve ’plottet’ er ikke dypere. Men hva er ei elv uten elveleiene, munningene, osene og svingene den tar, for ikke å snakke om sideelvene? Hos Ulitskaja er det nettopp sideelvene som danner historien. De mange personene og deres gjøren og laden, forbindelsene eller mangelen på forbindelse mellom dem. Jo, det kan virke forvirrende. Boka hopper fra person til person, - de har ofte forskjellige navn, og mellom fortid og nåtid. Likevel, når man nærmer seg slutten, trer veven tydelig fram, og bokas historie folder seg helt ut.
Kvinnene er dominerende i boka. Mange kvinner. Kvinnene og deres barn, først og fremst, så deres menn. Medea er renningen i veven.
Hun er nummer 6 i en søskenflokk på 13. Da hun var 16, i 1916, døde foreldrene og hun hadde 5 mindre søsken å ta seg av, de to andre ble sendt til en tante. Hun ble gift, men fikk ingen barn, og når vi møter henne i bokas nutid – 1970-80-tallet, er hun enke. Hun bor på landet, i en liten landsby på Krim-halvøya. Og hit strømmer hennes nært på 30 tantebarn, etter nøye oppsatt tidstabell. På nabogården huser de også feriegjester. Det utspiller seg et sommerliv fullt av farger og smak, syn, lukter, drømmer og mareritt.
Det er særlig 5 personer vi blir nærmre kjent med. Deres historier, innbyrdes møter og forhold til hverandre, også etter at de har reist fra Medeas landssted og tilbake til byene de bor i, får stor plass i boka. Deres møter får direkte innvirkning på Medea og hennes søster Aleksandra, som ikke har hatt kontakt med hverandre på 25 år, av en helt spesiell grunn.
Medea og Aleksandra er de siste renrasede grekere igjen av deres familie, som i en fjern fortid slo seg ned på Krim. Medea er den siste som kan snakke den gamle pontiske dialekten. Hennes jevngamle Krim-grekere er enten døde eller deporterte. Medea lever og opprettholder den greske kulturen, mens nye generasjoner bringer nye kulturelementer med seg til sommerstedet.
Boka skildrer kvinners liv i hovedsak - deres arbeid i kjøkkenet og med barna, deres tanker, følelser og relasjoner, alt beskrives med detaljer som aldri oppleves pålessede, bare selvfølgelige og integrert i handlingen. Detaljenes rikdom, sideelvene, tilfeldighetene som skaper et liv; boka har et stort blikk på de nære tingene. Men også det sovjetiske storsamfunnet og de historiske begivenhetene får sin plass, gjennom deres inngripen i enkeltmenneskene.

LÅN DENNE

INGRI LØNNEBOTN: MEGREZ

2007-11-07T16:23:00.000+01:00

Megrez er en intens, men lavmælt slektsroman om galskap i familien. Men også en oppvekstroman, hvor Tones oppvåkning til egen seksualitet og kjærlighet kan leses som en årsaksforklaring til galskapen.
Tone bor sammen med mamma og pappa i byen. Mamma er sinnslidende og sendes med jevne mellomrom på sykehus. Somrene tilbringer Tone hos noen slektninger på landet.
Sammen med guttene i familien der, Martin og Nikolai, utforsker Tone vennskap og seksualitet , og grensene for lek og alvor. Hun våkner opp til det hun sakte forstår er en gryende kjærlighet.
Tone som voksen bor alene i byen og livnærer seg som performanceartist, hvor avkledning og snegler inngår som en del av forestillingene.
Disse tidsperspektivene, Tones oppvekst og Tone som voksen, smelter gradvis sammen, opplevelsene på landet flettes sammen med Tones opplevelse av galskapen som går i arv i familien. I bokas siste del kommer det hele til overflaten og blir synlig på en intens måte.
Megrez er navnet på en stjerne som ble forelsket i en jordisk mann. De prøvde å nå hverandre, men hun ble oppdaget av Store Far, som straffet henne, og hun sluknet. ’Å sette seg opp mot de regler som er satt, kan ingen.’
Boka slutter likevel med et håp om hvordan stjernen igjen kan komme til å lyse.
Forfatteren skriver i et lavmælt, utforskende språk, lagt nært på de sanselige, kroppslige opplevelsene av det som skjer. Samtidig skildres familien på landet og somrene hos dem klart og visuelt, også morens galskap i den lille byleiligheta og ’venninnene ’på skolen beskrives levende og ’fra innsida’.

Lån denne

FIRE TEGNESERIER

2007-10-17T17:03:00.000+02:00

MAUS: en overlevendes fortelling av Art Spiegelman
My father bleeds history (1973-86) og And here mye troubles began (1986-91).
Denne tegneserien er en selvbiografisk historie i to deler om far og sønn. Arts far, Vladek Spiegelman, forteller til sønnen om hvordan han som polsk jøde overlevde 2. verdenskrig og holocaust. Boken handler også om forfatterens problematiske forhold til faren, hvordan morens selvmord påvirket begge og hvordan krigens sår forplanter seg nedover generasjonene. Historien er engasjerende og rørende. Spiegelman framstiller forskjellige grupper mennesker antropomorfisk. Jødene er mus, polakkene er griser og tyskerne katter. I tegneserietradisjonen blir dyrefigurer ofte brukt i ”funny animals”-sjangeren for barn. I denne sammenhengen blir dette uttrykket en ironisk kommentar til den nazistiske propagandaen under krigen, som brukte de samme virkemidlene. Svart-hvitt tegningene er detaljerte, med forholdsvis mye tekst. Teksten kommenterer bildene, viser dialogen og forteller det som må sies med ord. Dette er en klassiker innenfor sjangeren tegneserieroman. I 1992 vant boken Pulitzerprisen og i 1993 den norske Sproingprisen for beste utenlandske tegneserie.

PERSEPOLIS av Marjane Satrapi
Persepolis er en selvbiografisk oppvekstskildring fra Iran. Den starter i 1979 idet sjahen blir styrtet av det fundamentalistiske styret. Fortellingen gir en god innsikt i både Irans historie og hvordan hverdagen endret seg for folk flest etter sjahen. Kvinnene tvinges til å bruke slør, og tusenvis av vanlige folk blir fengslet. Den beskriver på en humoristisk, men samtidig alvorlig måte de absurde motsetningene mellom det private og det offentlige livet. Vi følger Marjanes trassige kamp for å lure moralens voktere. Hun oppdager pønk, Bee Gees og Iron Maiden, men under ligger det en angst for krig og forfølgelse. For å beskytte henne blir Marjane sendt alene til Wien som fjortenåring, for å gå på den franske skolen. Hun blir omsider godtatt, men er ensom, har kjærlighetssorg og hjemlengsel. Etter 4 år flytter hun tilbake til Iran. Nå blir hun konfrontert med hvordan både hjemlandet og hun selv har forandret seg. Hun begynner på kunstskole og gifter seg. 24 år gammel innser hun at Iran ikke er et blivende sted, selv om hun føler seg som iraner. Hun skiller seg og flytter til Paris. En gripende historie om å kjempe for frihet og være tro mot seg selv.

Persepolis er enkelt, men stilsikkert tegnet i svart-hvitt. Bildene utfyller teksten, og forsterker ofte følelser eller hendelser som teksten bare antyder. Tegnefilmen Persepolis er bygd på flere av Satrapis bøker, og hadde premiere ved Cannes-festivalen i 2007, der den vant Juryprisen og ble nominert til Gullpalmen.

PALESTINA
av Joe Sacco

Denne tegneserien om først ut som føljetong i ti deler i USA i 1994. Joe Sacco tilbrakte 2 mnd. i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza i 1991-1992, under den første Intifadaen. Han reiste rundt med båndopptaker, penn, papir og kamera, og gjenga opplevelsene kronologisk. Boka fokuserer på hverdagslivet i de okkuperte områdene og forteller om palestinernes daglige kamp, frustrasjoner og nedverdigelser. Sacco plasserer seg selv bevisst som en vestlig som kommer til Midtøsten for å konfrontere en virkelighet som er ukjent for hans amerikanske publikum. Han innbilder seg ikke at han er en ”nøytral” observatør som kan forbli usynlig og uten påvirkning på hendelsene rundt ham, men deltar i livet deres. Illustrasjonene er detaljerte svart-hvitt tegninger med forholdsvis mye innholdsmettet tekst.

FOTOGRAFEN
Denne boka er opplevd, fotografert og fortalt av Didier Lefèvre, skrevet og tegnet av Emmanuel Guibert, og fargelagt av Frédéric Lemercier (persisk teksting av Marjane Satrapi). Dette er historien til en ung fransk fotograf, Didier Lefèvre, som i slutten av juli 1986 drar på sitt første store oppdrag som fotograf. Han skal følge Leger uten grenser (MSF) til hjertet av Afghanistan for å dokumentere en karavane med MSF-arbeidere som skal til et lite krigssykehus i en avsidesliggende dal, og etterpå opprette et nytt sykehus i en annen dal. Dette foregår under krigen mellom Sovjetunionens invasjonshær og den kommunistiske regjeringshæren i Kabul på den ene siden, og motstandsbevegelsen Mujahedin på den andre. Den forteller historien til enkeltskjebner i en storkonflikt, og om de fascinerende menneskene som er kommet for å reparere skadene som andre har forårsaket. Dette en dramatisk, engasjerende, tankevekkende og rørende fortelling om Didiers strabasiøse opplevelser, og om de livslange vennskapene som dannes. Dette er en tegneserie som kombinerer svart-hvitt fotografier og fargetegninger på en utrolig interessant måte, med spennende kontraster. Det oppstår en forskjell som oppfattes som mer eller mindre ”nåtidig” (foto) eller et mer tilbakeskuende blikk (tegning). Det er ikke mye tekst, den er enkel, men reflektert og viser ofte humor midt i alvoret. Dette er en fantastisk hyllest til hjelpearbeiderne i Leger uten grenser og andre hjelpeorganisasjoner som risikerer sitt eget liv for å hjelpe andre. På slutten av boka får vi en oppsummering av hvordan det gikk med mange av menneskene fotografen ble kjent med, nesten 20 år seinere.

Lån MAUS
Lån PERSEPOLIS
Lån PALESTINA
Lån FOTOGRAFEN

Peter Adolphsen: Machine

2007-10-02T10:00:00.000+02:00

PETER ADOLPHSEN: MACHINE

Den danske forfatteren Peter Adolphsen, født 1972, har gitt ut 6 bøker så langt, etter at han debuterte i 1996 med ”Små historier”. Så kom ”Små historier 2” i 2000, og to kortromaner i 2003 og 2006: ”Brummstein” og ”Machine”. Han har også skrevet to barnebøker. De to kortromanene er oversatt til norsk, ”Machine” i år. Ei tynn bok, 78 sider, men den rommer et langt tidsrom, faktisk helt fra ”Big bang”, da Universet ble født, for ca. 14 milliarder år sia, og fram til dagen i dag. Vi blir introdusert for et individ av arten Eohippus, (”Daggryhest”), som altså er en liten urhest, på størrelse med en hund, som levde for 55 millioner år sia. Den her hesten drukner i en innsjø, og blir iløpet av årmillionene (ufattelige tidsrom !) dekket av kilometertykke sedimentlag, og hestekroppen blir omdanna til olje, og hestehjertet blir til én spesiell dråpe olje, som vi så følger til den omdannes til eksos, kl. 19.59 den 23. juni 1975 i Austin, Texas. Det er rammefortellinga. Og innenfor den her ramma kan forfatteren skrive om mange ting. Om en aserbajdsjaner, Djamolidin Hasanov, som i 1970 flykter til Iran og videre til USA og der skifter navn til Jimmy Nash, her er et par sider om mormonismen, en fem siders beskrivelse av en LSD-rus, litt om Emily Dickinson, og om haiku-dikting, og mye mer ! Og hele tida, og stadig tilbakevendende, er det naturvitenskapelige beskrivelser av forskjellige aspekter ved Universets utvikling. Kort sagt: det er ei rikt sammensatt og mange-fassettert bok, en mellomting mellom roman og natur-historisk essay. Peters brev til verden anbefales.
Noen ord om titlen: Machine. En maskin er jo en innretning som trenger olje, å smøres med olje, men jeg tror nok også at forfatteren kontemplerer over Universet som maskin ? Fra begynnelsen til slutten, en altomfattende maskin. Der fri vilje og tilfeldighet er underorna den umenneskelige, kosmiske (eller skal vi si: komiske ?) mekanikken.

Lån denne

ANDRÉ BRINK: EN TERRORHANDLING

2007-09-10T13:32:00.000+02:00

André Brink – antakelig Sør-Afrikas mest betydelige forfatter.

For mange år siden, det er vel det vi nå kaller nittitallet, leste jeg noen av André Brinks romaner. Hans måte å skildre apartheid, uten nødvendigvis å la det være hovedbudskapet i bøkene, gjorde inntrykk på meg.

Fremst i rekken av slike bøker jeg husker er nok "En terrorhandling" som kom på Aschehoug i 1991. Boka gjorde inntrykk. Samtidig som du får fortalt historien om den unge fotografen Thomas Landmann som er innblandet i et attentat mot den sørafrikanske presidenten i Cape Town våren 1988. Boka følger hans flukt inn i Botswana etter at venninnen Nina blir drept. Dette er en drivende historie som forteller mye om det sørafrikanske samfunnet på denne tiden, og apartheid, om forholdet mellom svarte og hvite, afrikanere, engelskmenn, terrorister og politi.

Inga Bolstad i Bokspeilet sa om boka ” Det finnes bøker du ønsker du aldri hadde lest. Det finnes bøker du skjønner du har lengtet etter å lese, når du først blar opp i dem. Brinks siste bok er blitt både det første og det siste”.

Jeg er enig med henne. Dette er en bok du er glad du har lest, men kanskje ikke en bok du kanskje vil lese igjen.

Litt mer om 70-åringen Brink, før jeg sier litt om mitt siste bekjentskap med ham.

Han ble født inn i det konservative Afrikaner miljøet (nederlandsk hvit) i 1935. Han visste tidlig at han skulle bli forfatter og la opp sin utdanning i forhold til det. Han vokste altså opp midt i apartheid systemet, men sa seinere at han aldri i oppveksten eller i ungdommen så med kritisk lys på systemet, fordi han ikke hadde noe å sammenligne det med. Han fikk med seg en grundig litterær utdanning fra Sør-Afrika på femtitallet, rakk å gifte seg før og ble seinere skilt igjen.

Han forlot Sør-Afrika i 1959 for å studere ved Sorbonne Universitetet i Paris. Der var han også under Sharpeville massakren i 1960. Det radikale eksilmiljøet i Paris kom til å prege has syn på apartheid .”Avstanden til landet mitt, gav meg klarsyn,” har han selv sagt om dette.

Brink kom til bake til Sør-Afrika i 61 og fikk fart på sin egen litterære karriere. Han ble fort en kontroversiell forfatter, og ikke godt likt. Hans bøker ble beskyldt for å stride mot moral, religion og være seksuelt abnorme. Noen ganger ble til og med bøkene hans brent offentlig. Han giftet seg for andre gang, fikk en sønn. Heller ikke dette ble noe langvarig ekteskap.

Frustrert og desillusjonert dro han tilbake til Paris i 68 og planla å slå seg til ro der for resten av livet. Nok en gang ble Paris viktig. Han kom dit rett opp i studentopprøret. Denne situasjonen fik han til å revurdere sin rolle som forfatter, og på nytt dro han tilbake til Sør-Afrika og skrev boken "Looking on darkness", en kjærlighetsaffære mellom en svart forfatter og en britisk hvit kvinne. Han dreper henne, blir nesten banket i hjel av sikkerhetspolitiet og senere dømt til døden. Dette er et sterkt angrep på det politiske systemet, og boka ble forbudt etter sensurlovgivningen.

Han har seinere gitt ut en rekke bøker, 14 av dem er oversatt til norsk. "En terrorhandling" kom som nevnt i 1991.

Den siste av dem, ”Før jeg glemmer” kom i 2004 og er den egentlige årsaken til at jeg ville bruke Brink til en bokpresentasjon.

Som forfatter har han vært litt ute av min bevissthet de siste årene. Jeg har lest ”Bilder i sand” fra 1996, uten at denne gjorde spesielt inntrykk. Boka forteller historien til den afrikanske kvinnen gjennom skjebnen til ulike kvinnetyper. Brinks kvinner er for øvrig ofte sterke.

Boka ”Før jeg glemmer” ble en liten litterær overraskelse for meg, kanskje mye fordi jeg rett og slett hadde lest for lite av Brink tidligere.

Selv om Brink i første rekke blir sett på som en politisk forfatter er det erotikken som her får en viktig plass i boken. Fortellingen om den kjente aldrende forfatteren Chris Minnaar er fra hans eldre år. Han forteller historien om sine forhold til kvinner opp gjennom årene. Han vil skrive det ned ”før han glemmer”. Beretningen sier mye om Sør-Afrika i dag om voldssamfunnet og livet i det postkoloniale landet, men spenningen mellom mann og kvinne er der og er sentral.

Boka river deg ikke i hjertet slik ”En terrorhandling” gjorde, men den har gitt meg lyst til å lese mer Brink og forstå både mer av Sør-Afrika og hans forfatterskap. En slik reise er ikke noe stort problem. Vi har en hel hylle med Brink på plan 2.

Lån denne

ODDMUND HAGEN: UTMARK/STEMMER,STEG/VINTERBARN

2007-08-28T10:58:00.000+02:00

Alle bøkene starter med at han skal reise bort ei uke. Til barndomshjemmet, 60 mil over fjellet. I november. Han plages, barndommen plager ham, og han må dra. Noe trekker og drar. Hovedpersonen utforsker barndommens hemmeligheter og hendinger som han som barn ikke forsto – hvorfor mor ba ham om å stå i mørket utenfor lyssirkelen til utelyset for å vente på et spesielt lys, og søstra som døde som spedbarn to år før ham og som foreldrene aldri snakka om. Først da faren er kommet på gamlehjem, spør han ham om hva som egentlig skjedde.
Barndom og død. Sorg, ikke bare som følelse, men også som en lengsel og drivkraft til å forstå, vite. Ikke bare hva som skjedde, men lengsel etter å forstå sitt eget liv, seg selv. Ønske om en forløsning av det som plager ham, kanskje en forsoning med sin egen barndom.
I 'Utmark' 1996, blir vi kjent med personen. Hovedpersonen er innflytta til ei lita bygd sørpå, jobber på skolen og bor der ’med ho han er gift med’. Drar til barndomshjemmet som står tomt, moren døde for 3 år sida, far er på gamlehjem. Vi får vite hva som driver ham og hvorfor, hovedpersonens indre dialoger vandrer gjennom barndomsminner, tanker og følelser.
I 'Stemmer, steg: ein drøm' 2002, er faren død, men oppsøker sønnen som er tilbake i huset. Den indre dialogen er drømmende, fantasi.
I 'Vinterbarn' 2007, møter hovedpersonen barnet/seg selv og andre avdøde i familien som sto ham nær og som kommer for å forklare. Hovedpersonen tar et kraftig oppgjør med ei barndomsbygd i total forandring.
Handlingen skjer gjennom det hovedpersonen observerer i sitt indre: tanker, minner, følelser, bemerkninger, kommentarer, - aldri uttalt, det er også gjennom den indre dialogen at vi tar del i det han opplever i det ytre; beskrivelser av landskapet rundt ham, det stille livet i huset: koke kaffe, se på landskapet utenfor vinduet, hører naboens traktor, ta en tur med båten, kjøpe kaffe, brød og aviser på butikken og det raseri han kjenner over at bygda og heimplassen forsvinner til turister og de som vil bygge ut og fornye – det ytre er inntrykk som vekker minner og følelser til live.
Lange dvelende setninger, langt mellom hvert punktum, mange komma. Bruker du-form, hvor du er ham selv. Skaper en en distanse som passer veldig bra til dette indre landskapet. Skriver også alt i nutid, både minnene og det som faktisk skjer nu. Poetisk språk. Gjentagelser, men ikke stillstand. Skriver tett på en puls som banker under alt som skjer, en energi som driver fremover.
Passer til høstlesning, bøkene lukker seg om deg, tar deg med inn i en stille, indre verden.
Lån "Utmark"
Lån "Stemmer, steg"
Lån "Vinterbarn"

WALT WHITMAN: GRESSTRÅ 1 OG 2

2007-08-20T13:51:00.000+02:00

I 1855 inntraff et lyrisk "big bang" og den moderne poesi ble til. Slik det før det kosmiske "big bang" ikke fantes noe, verken tid, rom, ånd eller materie, så fantes det ikke før Whitman noen poesi i moderne forstand (selvom vi som lever i det norske språket kan stoppe opp og tenke på Wergeland ? Men uhellet ved å være født inn i et lite språk skrev han jo selv om i "Følg kaldet".) Whitmans "Leaves of grass" foreligger nå i en fullstendig gjendiktning til norsk, ved Kurt Narvesen: "Gresstrå" i 2 bind. Whitman skrev hele livet på denne diktboka, i stadig nye, utvidete utgaver, "Sangen om meg selv", som et sentralt dikt heter, men det var også ment å være sangen om alle og alt, sprunget ut av en oseanisk, fallisk bevissthet, kunst rimer på brunst ? Var jeg politiker fra LivsFyldePartiet (LFP) og måtte drive valgkamp ville jeg stjele linjer fra Whitman, helt uhemmet. Da mangler vi bare en stor Whitman-biografi på norsk !
Lån denne

BOB DYLAN: SUBTERRANEAN HOMESICK BLUES / HIGHWAY 61 REVISITED / BLONDE ON BLONDE

2007-07-25T13:15:00.000+02:00

Bob Dylan har alltid vært sprell levende, alltid i utvikling, og har gjennom en snart 50 år lang karriere vært gjennom mange stilskifter. Han startet tidlig på 60-tallet som en politisk bevisst protestvisesanger og gikk ut av tiåret som en (vil noen hevde) smørsanger i C&W-tradisjonen. I løpet av "The Swinging Sixties" ga han ut 3 album som for alltid vil bli stående som solide høydepunkter i rockehistorien. Musikken spenner fra vare kjærlighetsviser som f.eks "Love minus zero/no limit" via hylende piggtrådrock som "Subterranean homesick blues" til den mørke apocalypsevisjonen "Desolation row", alt mot et bakteppe av folkrock og storbyblues. Og på disse albumene er Dylan også tekstmessig på sitt mest spennende - han er med jevne mellomrom lansert som kandidat til Nobelprisen i litteratur - og det er i stor grad tekstene på disse albumene det vises til i den forbindelse. Flere av tekstene er for øvrig glitrende gjendiktet av Jan Erik Vold og utgitt i boka Damer i regn. 3 varierte og stilmessig sprikende, men likevel helstøpte album. De danser som sommerfugler og stikker som bier.
Lån denne
Lån denne
Lån denne

IAN SANSOM: BOKBUSSDETEKTIVEN OG MYSTERIET MED DEI FORSVUNNE BØKENE

2007-07-13T08:56:00.000+02:00

Israel Armstrong får drømmejobben som biblioteksjef på et lite sted i Nord-Irland kalt Tumdrum. Etter blodfattige og parkerte år i London opplever den unge urbane mannen opptil flere kultursjokk når han etter mye strev og komiske omveier ankommer biblioteket. Det er nemlig nedlagt; her skal det kjøres bokbuss i stedet ! Etter iherdig oppussing av bokbussen står Israel overfor et enda større problem: bibliotekbøkene, tusenvis i tallet, har på forunderlig vis forsvunnet. Ingen av beboerne i landsbygda aner noe om hvor bøkene kan ha tatt veien. Sier de. Vår anti-heltemodige hovedperson har ikke annet å gjøre enn å starte sin egen etterforskning av mysteriet med de forsvunne bøkene. I tillegg til denne tilsynelatende håpløse oppgaven kommer Israels mange, ofte ufrivillige møter med de ulike personlighetene i Tumdrum, og dem er det mange av. Denne romanen får deg garantert til å humre og knegge hele turen langs de nordirske, humpete og umerkede veiene.
Lån denne

MEIR SHALEV: SOM OM DET BARE VAR NOEN DAGER

2007-06-04T18:34:00.000+02:00

Meir Shalev er journalist og forfatter og tilhører venstresida i israelsk politikk.
Shalev forteller her om den lille virkeligheten i et israelsk nybyggersamfunn. Verdenskrigene passerer og det etableres en egen jødisk stat, men for menneskene i landsbyen er disse hendelsene som et fjernt ekko. Viktig for dem er for eksempel spørsmålet om hvem som er far til Zeide, bokas hovedperson. Er det Rabinovitsj, han med de voldsomme kreftene? Er det den griske Globermann? Eller er det Scheinfeld, han som er lammet av lidenskapen?
Et kjærlighetsdrama rulles opp, og rundt det spinnes andre tragiske, humoristiske og burleske historier. Som leser får man assosiasjoner til latinamerikansk fortellerkunst, og ikke minst til en annen forfatter med jødisk bakgrunn, Isaac B. Singer.
Det er bare å gi seg over til frodigheten og voldsomheten og styrken i disse menneskene og disse fortellingene!
Lån denne

YASMINA KHADRA: ETTER ATTENTATET

2007-05-18T10:29:00.000+02:00

Sihem og Amin Jaafari er et ungt palestinsk par som lever et lykkelig liv i Tel Avivs beste strøk. Drømmen om det perfekte huset, materiell rikdom og økonomisk frihet er gått i oppfyllelse. Amin jobber som kirurg og er familiens stolthet, en familie han forlot for å klatre karrierestigen.
Etter enda en selvmordsbombe og en hektisk dag ved operasjonsbordet, blir han oppringt på natta og bedt om å komme til sykehuset. Han blir bedt om å bekrefte at selvmordsbomberen er hans kone. Amins liv begynner å rakne. Han legger ut på en fysisk farefull ferd til miljøet som står bak attentatet, til slekt og venner og endelig tilbake til familien han forlot. Han legger ut på en reise i sitt indre, jaget av behovet for å skjønne - hvorfor han ikke ante noe, hvorfor gjorde hun det ?
Forfatteren avdekker de psykologiske mekanismene i sinnet - både hos den sørgende enkemannen og hos selvmordsbomberne, men uten å psykologisere. Han viser hvordan hendelser i livet får konsekvenser som virker helt logiske for den som opplever det, og at jo mer man forstår, desto vanskeligere er det å ta stilling for eller imot.
Lån denne

HANNE ØRSTAVIK: KJÆRLIGHET

2007-04-30T14:09:00.000+02:00

Boka forteller om Vibeke og Jon som er mor og sønn, nyinnflyttet på et lite sted nord i landet.
Det er dagen før Jons bursdag og et tivoli er kommet til bygda, Jon går ut for å selge lodd til inntekt for idrettslaget, og Vibeke skal på biblioteket.
Derfra følger vi de to på hver sin ferd gjennom en kald vinterkveld og -natt, alt mens en stigende uro gjør seg gjeldende.
Boka utforsker et mor-barn-forhold, der mora bruker språket som et middel til å unngå et forpliktende forhold til sine omgivelser.
Slik blir dette også en roman om manglende kjærlighet, om ansvarsløshet, om grusomhet.

Lån denne

THOMAS BRUSSIG: I DEN KORTE ENDEN AV SONNENALLE

2007-03-27T09:18:00.000+02:00

Thomas Brussig er et nytt tysk forfattertalent, oppvokt i Øst-Berlin.
Boka kom på tysk i 1999 og ble oversatt til norsk i 2002.
Den er filmatisert.

I 1945, da Berlin ble delt i sektorer, ble 60 m av den flere kilometer lange
Sonnenalle gitt til Stalin, mens Truman fikk resten.
Micha Kuppisch, hovedpersonen i boka, er født på feil side av Muren, i den korte enden av Sonnenalle.

Vi er på 1980-tallet, og vi følger Micha og vennene hans gjennom diverse viderverdigheter i ungdomsårene. De jakter på det forbudte Rolling Stones-albumet Exile on Main Street og de forelsker seg håpløst i jenter som synes at vestberlinere kysser bedre. Vi hører også om interessen for idrettsgreinen stavsprang, hvor målet er å hoppe høyere enn 3,45 m! Onkel Heinz kommer på besøk med smuglervarer, og ingen har hjerte til å fortelle han at disse sakene er fullt lovlige også i øst. Slik ruller historien av gårde, full av svart humor og ironi.
Boka er en sjarmerende og alvorlig liten komedie om den vonde og merkelige tida i Øst-Berlin før murens fall. Unn deg (mest) latter og gråt sammen med Micha og familen hans!

INGVARD WILHELMSEN: KONGEN ANBEFALER

2007-03-06T10:20:00.000+01:00

Dette er ei bok om hvordan vi best kan takle stress, utfordringer, omstillinger, sykdom, familierelasjoner, arbeidspress og ansvar. Disse tingene blir i boka belyst ut fra prinsippene i kognitiv terapi, og Kong Haralds holdninger. Forfatteren tar utgangspunkt i Kong Haralds offentlige uttalelser, og framholder dem som eksempler for folket, og viser dermed kognitiv terapi i praktisk anvendelse. Boka retter seg spesielt mot de som sliter med angst, sykdom, sterkt arbeidspress eller stort ansvar, men er skrevet i et enkelt og forståelig språk og er interessant og morsom for alle.

Boka består av to hoveddeler. Den første handler om Kongens holdninger og standpunkter som gode eksempler i forhold til ulike sider ved livet, mens den siste handler om nøkkelen til det gode liv. Wilhelmsen viser underveis også til eksempler fra pasienter han har hatt i terapi ved Hypokonderklinikken. Kong Harald har blant annet sagt at ”Jeg er frisk inntil det motsatte er bevist”. Hvis alle tenkte slik, ville det ikke fantes hypokondere, sier Wilhelmsen. Man kan ikke velge om man er frisk eller syk, men man kan velge om man vil oppfatte seg selv som frisk eller syk. Forfatteren snakker også om ” PreTraumatisk Stresssyndrom” – når man før noe som helst har skjedd, føler ettervirkningene av det. Det blir som å betale renter på et lån man ennå ikke har tatt opp. Det er med andre ord ikke lurt å bekymre seg på forskudd for alt som kanskje kan komme til å skje en gang…

Hovedpoenget i boka kan kanskje være at det ikke er lett å endre sin grunnleggende personlighet, og det er heller ikke ønskelig, men at konkrete holdninger og atferd kan endres.

Lån boka

Rose Tremain: Musikk og stillhet

2007-02-20T14:37:00.000+01:00

Kong Christian IV av Danmark er hovedpersonen i denne romanen, som handler om begivenhetene i og rundt hans liv i løpet av et års tid, fra 1629-1630. Kongen er syk og får musikeren Peter Claire over fra England, fordi han mener musikk er den eneste medisinen som kan hjelpe. Å være musiker ved kongens hoff skal vise seg for Peter Claire å bli en selsom opplevelse. Kongens gemalinne, Kirsten Munk, er syk av lengsel etter sin tyske grev Otto, og i hans fravær skyver hun også sin mann fra seg. Hun er også misfornøyd med en av sine mange kammerpiker, og får henne erstattet med Emilia, en landsens jente. Emilia og Peter forelsker seg. Kongen er lei av Kirstens nykker og får henne anbrakt på et annet slott. Hun tar kammerpike Emilia med seg, til Peter Claires store fortvilelse, mens kongen gifter seg på nytt med en tidligere kammerpike Vibeke.

Rundt denne hovedfortellingen spinner forfatteren et frodig univers. Vi blir blant annet kjent med folkene i Peter Claires liv i England, med Emilias familie på den danske landsbygda, med Kirsten Munks og kongens mødre og med hønen Gerda.

En historisk roman fortalt i et enkelt språk og med glimt i øyet. Personene fremstilles med nådeløs ærlighet og respekt. En fornøyelig og klok bok om det menneskelige i alle mennesker, uansett posisjoner.

Lån boka

JOHN BANVILLE: HAVET

2007-01-31T13:15:00.000+01:00

Max Morden har mistet sin kone Anna og har trukket seg tilbake til ferielandsbyen som han har et spesielt forhold til. Det var her han som gutt møtte familien Grace en kort sommerferie. Dette møtet kom til å prege ham for resten av livet, og Max Morden veksler mellom å minnes denne sommeren og livet med sin kone. Boka handler om en gutts oppvåkning; til sitt eget kjønnsliv, som et menneske adskilt fra andre og til uante krefter i seg selv. Den handler om gutten som blir mann, som elsker og mister den han elsker. Og med alderdommens distanserte blikk ser han tilbake med både tvil, humor og tilgivelse. Banville bruker et stramt og klart språk, som evner å formidle stemninger og opplevelser, og de vage nyansene i minnenes bilder og følelser. John Banville er irsk og fikk Bookerprisen for denne boka i 2005.

INGHILL JOHANSEN: KLAGE

2006-12-29T10:38:00.000+01:00

Dette er ei rar og vakker lita bok om våre forsøk på å få liv og død til å henge sammen på et vis. Den utspiller seg på og omkring en kirkegård, men er ingen trist bok. Den er alvorlig og varmt humoristisk. Vi møter mennesker som skriver brev til bl.a. kirkevergen og presten. Vi møter også presten gjennom hans dagbok og vi får graverens tanker om arbeidet på kirkegården.
Denne boka har nok av tid. Kanskje er den også en klagesang over den mangelen på tid som mange av oss opplever i dag.

MARK HADDON: DEN MERKELIGE HENDELSEN MED HUNDEN DEN NATTEN

2006-12-06T13:55:00.000+01:00

Hovedpersonen i denne romanen er en 15 år gammel gutt med Aspergers syndrom. En meget spesiell bok, fortalt av en meget spesiell gutt. Han vet godt at han ikke er helt som andre barn, men han vet også at han kan noe som de andre på hans skole ikke er i nærheten av, og det er han stolt av. Han registrerer hver eneste detalj han ser og forsøker å anvende de metodene han har lært på skolen for å organisere informasjonen han mottar, så det ikke bare blir en overveldende mengde skremmende sanseinntrykk. Han har en masse regler for hva han kan og ikke kan gjøre. - Han skriver denne boken fordi hans støttekontakt vil at han skal gjøre det , og han beskriver de tingene som skjer med han på en veldig nøktern måte, leseren forstår ofte mer enn hovedpersonen selv. Bokas historie begynner med at Christopher finner naboens hund drept med en høygaffel og han begynner, i ordentlig Sherlock Holmes ånd, å undersøke hva som har skjedd med hunden, hvorfor vil ikke faren at han skal grave i den historien og hvordan kan det ha seg at moren som er død skriver brev til han ? En spennende bok helt til siste slutt og det er flott å følge Christopher på veien til å bli mer selvstendig og bryte noen av sine regler.

WILLIAM DALRYMPLE: I SKYGGEN AV BYSANTS

2006-11-24T08:58:00.000+01:00

I året 578 dro munken Johannes Moscho og han elev sufien Sophronius på en reise gjennom hele det bysantinske keiserdømmet, fra klosteret St. Theodosius i ørkenen utenfor Bethlehem og til Konstantinopel. Hans tekster fra denne reisen er samlet i The Spiritual Meadow, og beskriver kristendommen som en østlig religion. I 1994 la William Dalrymple ut på den samme reisen, med munkens nedtegnelser i bagasjen. Han startet i motsatt ende, i Ivrionklosteret på Athosfjellet i Hellas, der det i biblioteket er bevart et manuskript med Johannes Moschos nedtegnelser. Reisen går gjennom Levanten via bl.a. Tyrkia, Syria, Libanon, Israel og Palestina til St. Anthoniusklosteret i Egypt, og ender i ørkenen i Øvre Egypt, der de siste koptiske kristne holder til. Underveis besøker han viktige historiske steder og urgamle klostre som fremdeles er bevart og som har overlevd århundrer med islamsk styre, men som nå står i fare for å forsvinne. Han gir et fascinerende innblikk i den historiske og religiøse utviklingen i området, og gir bakgrunnen for mange av dagens dramatiske konflikter. Gjennom hele boka får vi et innblikk i hvordan Johannes Moscho opplevde den samme turen for 1500 år siden, gjennom mange små og morsomme anekdoter om munker, stylitter, kjøpmenn, soldater, skjøger og røverhøvdinger. Dalrymple beskriver hvordan Moscho var vitne til begynnelsen på slutten av den bysantinske verden han kjente, og begynnelsen av prosessen der de østlige kristne samfunnene forsvinner. Dette er en prosess som har pågått kontinuerlig siden Moschos tid, men som har økt sterkt de siste 100 årene. For ti år siden så William Dalrymple begynnelsen på slutten av denne prosessen. Han skriver i en artikkel at ?islam tradisjonelt har vært enestående tolerant ovenfor religiøse minoriteter, i motsetning til hva jødene i Europa opplevde under kristent styre? men at ?mangfold har blitt erstattet av streng polarisering?. Nå er dette kulturelle og religiøse mangfoldet i Midtøsten i ferd med å bli borte.
Boka er utgitt i SPOR - serien.

KHALED HOSSEINI: DRAGELØPEREN

2006-10-27T09:49:00.000+02:00

Historien om oppveksten til rike Amir og hans fattige venn Hassan, i 70-tallets Kabul. Hassan og faren bor i et skur i Amirs hage og er familiens tjenere. Tross motsetningene har de to guttene et godt forhold. Hassan er god til en ting og det er å være drageløper. Hvert år arrangeres en dragekonkurranse der det er om å gjøre å holde dragen lengst i lufta og å angripe de andre dragene slik at de faller. Amir styrer dragen og Hassan er Amirs drageløper. Drageløperens oppgave er å hente dragen når den styrter mot bakken. Det er under en slik konkurranse at det grusomme skjer, det som skal forfølge Amir resten av livet. Amir higer etter å tilfredsstille sin far, som aldri er fornøyd med han. I denne iveren etter farens anerkjennelse lar han sin venn i stikken på den mest grusomme måte. Denne hendelsen gjør at guttenes veier skiller lag. Krigen bryter ut i Afghanistan og Amir og faren flykter til USA og starter et nytt liv der. Etter mange år ringer en venn fra Aghanistan og ber Amir om å komme. Han drar tilbake til et utbomba og brutalt Kabul som er styrt av Taliban for å finne ut sannheten om Hassan.
Boka er grusom og brutal, gripende og vakker.
Lån denne

Antonio Skarmeta: Postmannen og Pablo Neruda

2006-10-18T14:30:00.000+02:00

Fortellingen om Nerudas postmann Mario og hans elskede Beatriz. Mario vil så gjerne skrive et kjærlighetsdikt til henne, og mener den store dikter Pablo Neruda (1904-1973) må være den rette å spørre om hjelp. Og hjelp får han. Underveis samtaler de om poesi, kjærlighet, politikk. Til sist, i militærkuppets år, dør både Neruda og hans postmann. Neruda på et sykehus, av kreft. Mario "forsvinner" i juntaens mørke.
En vakker, rørende - og tragisk - beretning. Boka er også filmatisert.

JOHN STEINBECK: DAGDRIVERGJENGEN

2006-10-11T13:29:00.000+02:00

Med en svært så moralistisk, krigersk og totalitær verden i tankene gjør det godt å lese Steinbecks fortelling om Danny, Dannys venner og Dannys hus (filmet med Spencer Tracy i hovedrollen). Om en gjeng livskunstnere som virkelig elsker livet, midt i en døds-besatt verden (mer nå enn noensinne). "Tida går ikke, den kommer", heter det, og Danny og hans venner sitter i den californiske sola og lar allverdens gode tid komme til seg. Dårlig tid vil de ikke ha noe av. Når vinen er god, ordet fritt, og kvinnene vakre (for det er de), hva mer kan man ønske seg ? Steinbecks menneskevennlige humor gjør dette til en gyllen leseopplevelse.

NILS M. KNUTSEN: KNUT HAMSUN OG NORDLAND

2006-10-02T09:15:00.000+02:00

Knutsen gir i sin nye bok av året (presentert under Hamsun-dagene) en oversikt over Hamsuns bruk av nordnorsk stoff i sitt forfatterskap. "Den lange veien hjem" er undertitlen, og leserne får ta del i Hamsuns livslange hjemlengsel til Nordland (spesielt Hamarøy) og det nord-norske. En lengsel som Knutsen beskriver som en kreativ smerte, en skapende uro. Man får også klart for seg hjemlengselens tragiske islett, for som vi vet: man kan aldri reise hjem igjen. Alt er forandret, men noe kan kanskje holdes fast i skrift ? Bokas kapitler omhandler emner som moderniseringa av Nord-Norge, nessekongene, naturen, nordlendingen, samene, språket (det ravgale), osv. Alt eksemplifisert med sitater fra Hamsuns bøker. Ei flott bok for hamsunianere ! Boka er også rikt illustrert.

Lån denne

CHARLES BUKOWSKI: PULP

2006-09-25T10:13:00.000+02:00

Den amerikanske stor-mesteren i "bad writing" fyrer her opp sin siste roman, fullført like før hans død i 1994, iår oversatt til norsk. En lystig, fantasirik, "hardkokt" kriminalfortelling, med bisarre personer involvert: forfatteren Celine (forlengst avdød), en begravelsesagent som plages av et romvesen, lattervekkende torpedoer, en fordrukken postmann, den sexy Lady Død, osv.osv. Og selvfølgelig en meget "cool" privatdetektiv: Nick Belane. Alt fortalt på Bukowskis "skitne", rappkjeftede vis. En fryd å lese, som avkobling fra alle slappe, dvaske skriverier vi ellers møter, ikke minst i avisene.

Lån denne

ISAAC B. SINGER: SLAVEN

2006-09-14T22:43:00.000+02:00

En stor roman (larger than life) om et kjærlighetsforhold man kan drømme om. Ombord i dobbelt-skroget er også lastet polsk 1600-talls-historie, frodig folkeliv og jødisk tradisjon. Og det bærer veldig, veldig fint. Som alltid hos nobelpris-vinneren Singer. Han broderer på kunstferdigste vis. Så egentlig er det vel bare å si: Singer må leses i sin helhet. Denne boka er en god begynnelse.

RAY BRADBURY: KRØNIKER FRA MARS

2006-09-08T10:53:00.000+02:00

Ei fantasi-strålende bok som egentlig ikke handler om planeten Mars, men om det jordiske og de vesnene som ei kort stund kjører omkring på denne planeten, mennesker kaller vi oss. Førsteutgaven kom ut i USA i 1950, skrevet i kjølvatnet av to verdenskriger og i skyggen av atombomben. Kamuflert som beretninger om menneskers møter med marsianernes gamle høytstående, poetiske kultur. Det er som Bradbury sier: høy kultur ? for en god ide - kunne det vært noe for oss ?

Lån denne

MAXENCE FERMINE: SNØ

2006-08-21T14:33:00.000+02:00

En nydelig, liten bok både innholdsmessig og layout-messig. Den handler om Yuko Akita som har to lidenskaper i livet: haikudikt og snø. Alle forventer at han skal bli kriger eller prest, men han velger poesien. Underveis må han lære om malerkunsten, musikken og kalligrafien. Og kjærlighetskunsten......

HANS DONAT: BÅTDIESELMOTORN

2006-08-11T11:42:00.000+02:00

Når motoren fusker.....hva er galt ?......hva må gjøres ?.
Nyttig bok om feilsøking og førstehjelp for båt-dieselmotorer.
Rikt illustrert. Med spiralrygg og svensk tekst.

Lån denne

ITALO CALVINO: USYNLIGE BYER

2006-08-02T10:47:00.000+02:00

Alt det viktige er usynlig, det er velkjent.
I denne romanen (første gang på norsk i 1982) forteller Marco Polo
om de mange byene han har sett på sine reiser rundt om i Kublai
Khans rike. Men de byene han beskriver har aldri eksistert i virkelig-
heten. Herskeren får servert fantasi-produkter. Bruddstykker fra
fortid, nåtid, og ei mulig framtid. Usynlige vyer. En fascinerende
samling poetiske bybilder.

KAFFE AVEC

2006-07-20T10:10:00.000+02:00

Sherri Johns: Kaffe.
Hele 80 forskjellige oppskrifter på kaffe.
For dem som har en "barista" ("kaffekokk")
i magen. Innledning om kaffens historie.
Med spiralrygg (praktisk !). Anbefalt internettside:
www.coffeegeek.com

BARE BLÅBÆR ?

2006-07-20T09:47:00.000+02:00

Audun Myskja: Blåbær.
Ny bok om et bærslag som ofte fins i mengder, også i nordnorsk natur.
Nyere forskning har vist blåbærs helsefremmende egenskaper. bl.a.
som en av naturens sterkeste antioksidanter. En blåbærtur er også
en fin aktivitet for hele familien !

PROVINSIELT

2006-07-20T09:05:00.000+02:00

Ny praktfull bok om Provence, forfattet av Christian Freigang.
Den omhandler arkitekturen, kunsten, landskapet i denne tidligere
romerske provinsen (derav navnet). Rikt illustrert. Gir reiselyst !
Ypperlig "coffee-table"-bok her i det karrige nord.

MESTERVERKET

2006-07-17T17:10:00.000+02:00

Hundre år etter Cezannes død kan det være høvelig å anbefale romanen MESTERVERKET av Emile Zola, første gang utgitt i Paris i 1886, på norsk i 1993.
Modell for hovedpersonen er "den moderne malerkunstens far", Paul Cezanne.
Zola (naturalismens fremste representant innen litteraturen) skildrer i denne romanen et miljø han kjente godt, impresjonist-miljøet i samtidens Paris.
Den ble nærmest ei kultbok da den kom ut, også blant norske kunstnere.
Biblioteket har også flere kunstbøker der Cezannes bilder kan studeres.