Året er 1599. Kong Christian 4 er 22 år og han har satt seil med 7 skip fra København til ’Djevelens land’ for å innlemme det i kongeriket Danmark-Norge. Med seg har han Henrik Borkhart som notar og nærmeste fortrolige.
I juni går kongefølget iland i Sennvik, Lyngen i Troms. Her forelsker Henrik seg i Maren, en samepike i begynnelsen av trettiårene. Og da danskefogden her omkommer, melder Henrik seg til frivillig å overta embetet og bli igjen når kongen seiler tilbake til Danmark.
I tillegg til fogden, er det også hentet en prest og en dommer opp fra Danmark for å utrydde djevelen og hans tjenere. Dommer Praabst forklarer Henrik hvordan det henger sammen: ” Roten til djevelskapen er de samiske sjamanene. Det var de som først lærte bort svartekunsten til kvinnene, og de igjen tar nye i lære. Disse kvinnene har holdt på i årevis, de bedriver ugudelig oppførsel, de koker urter og alskens djevelske brygg, de gander og forbanner og sprer ulykke. Og frykt. De fester med Satan selv og løper hans ærend land og strand rundt og verver nye sjeler til fortapelsen.”
Men Henrik får et annet innsyn i samenes liv og gjerninger gjennom Maren. Etterhvert som han lærer samene og Maren bedre å kjenne, blir det vanskeligere for ham å utføre sin embetsgjerning, å utføre det som forventes av ham. Dommeren og presten har navn på flere kvinner som de vil ha etterforsket og dømt. Henrik vil ha bevis for ugjærningene de har gjort og det viser seg vanskelig å skaffe bevis. Kvinnene er blitt beskyldt for hekseri på grunnlag av rykter og gudsfrykt. I sin utålmodighet vender dommeren og presten seg til Danmark, og kongen sender opp en ny mann som skal overta som fogd. Denne mannen er en som betyr mye for Henrik. Han får fort fyr på heksebålene - i guds navn. Men kanskje er det Henrik som straffes hardest - for sin innsikt, sin kjærlighet og sitt lojalitetssvik.

TAO

LÅN DENNE

Paula bor i Dublin og tilhører byens arbeiderklasse, som de fleste hovedpersonene i Roddy Doyles forfatterskap gjør. Hun traff tidlig den kjekke Charlo Spencer og giftet seg med han. Så følger historien om hvordan årene med mannen tar fra henne alt: helsa, sjølrespekten og muligheten for å være mor for de 4 barna. Charlo slår og holder henne nede på alle vis. Paula drikker. Mye.

Alt dette foregår i den boka som kom i 1996 og som heter Dama som gikk på dører.

I årets bok, som rett og slett heter Paula Spencer, er Charlo død og Paula er tørrlagt på fjerde måneden. Hun er blitt 48 år.
Er det for seint å få et tilnærmet normalt liv for en familie som ikke har noen trening i å leve vanlige liv og gjøre vanlige ting?
Er det mulig å bli mor for barna igjen etter at de har måttet være mor for henne i så mange år?
Går det an å bygge opp selvrespekten igjen etter å ha vært et offer så lenge og ingen tror de kan stole på deg?

Vi følger Paula gjennom et år. Langsomt bygger hun stein på stein. Sett utenfra kan det fortone seg som småstein. Men for henne er det kampesteiner som det koster mye å få på plass.

Forfatteren Levi Henriksen har sagt at for han er det viktigere å skrive om mennesker som er tvunget i kne og prøver å reise seg enn om mennesker som står og blir tvunget i kne.
Paula har begynt å reise seg, og vi får følge henne et stykke på vei og glede oss med henne!

Det er ikke nødvendig å ha lest den første for å kunne lese denne. Men blir du nysgjerrig på forhistoria underveis, går det an å ta den etterpå!


sf

LÅN DENNE